Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-04

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007

2008

Uke 1 2008
Uke 2 2008
Uke 3 2008
Uke 4 2008
Uke 5 2008
Uke 6 2008
Uke 7 2008
Uke 8 2008
Uke 9 2008
Uke 10 2008
Uke 11 2008
Uke 12 2008
Uke 13 2008
Uke 14 2008
Uke 15 2008
Uke 16 2008
Uke 17 2008
Uke 18 2008
Uke 19 2008
Uke 20 2008

[rediger] hvordan "kappe" et bilde ?

Noe slikt kanskje?

jeg skulle gjerne vile hvordan man kapper et bilde slik at man får fokus på ansiktet og ikke hele kroppen. Jeg skulle gjerne hat kappet dette bildet fra livet og opp slik at jeg kan forstørre ansiktet Siri Meyer.--Ezzex 10. jan 2008 kl. 15:17 (CET)

Bildet er ikke av en slik kvalitet at det er ønskelig i dette tilfellet. Det er også tatt under hennes innlegg og ikke som et portrett. Jeg kan ikke nekte deg å gjøre det, men syns ikke at det er nødvendig i dette tilfellet. --Nina 10. jan 2008 kl. 15:23 (CET)

Ok--Ezzex 10. jan 2008 kl. 15:33 (CET)

Kan Image:Siri Meyer2.jpg passe? Jeg synes du skal bytte. --Kjetil r 10. jan 2008 kl. 15:36 (CET)

Hun bør få ha den hvite blusen iallfall slik det er nå. --Nina 10. jan 2008 kl. 15:41 (CET)

Bildet du formaterte ble bra.--Ezzex 10. jan 2008 kl. 16:10 (CET)

Personlig synes jeg det er lite å vinne ved å kappe mere enn det som er gjort. Nina har fanget kåsøren i henne så godt omstendighetene lar seg gjøre - og deretter beskåret et ikke helt godt bilde til en brukbar illustrasjon. Hvis du vil, laster du ned bildet til egen maskin, gir det navn - og bruker et hvilket som helst fotoredigeringsprogram. Bare ta vekk funksjonen som ellers låser billedformatet til samme proporsjoner. Jeg tviler på om resultatet er verd å laste opp på Commons med nytt navn - til det er mikrofonen for vanskelig å få forklart.--Bjørn som tegner 10. jan 2008 kl. 15:43 (CET)

Ja, Bilde:Siri Meyer3.jpg ble bedre. Jeg gjorde det forresten en anelse lysere. --Kjetil r 10. jan 2008 kl. 15:52 (CET)

Litt på siden: Er det fy-fy å photoshoppe vekk skarpe skygger fra portrettbilder, eller regnes det som helt greit så lenge resultatet blir bra? - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 16:05 (CET)

Det må da være helt greit å gimpe vekk noe som egentlig er irrelevant. Portrettet er et portrett og ikke et bevis på hvordan det så akkurat der og da. Når du så også legger inn referanse til det originale bildet på bildesiden slik Kjetil r gjorde er det da på ingen måte noen forfalskning heller. Haros 10. jan 2008 kl. 16:49 (CET)

Det er helt uvesentlig om det er en forfalskning eller ikke. Et bilde tatt i spesifikke omstendigheter er en illustrasjon og må yte rettferdighet for forholdene der og da. Hvis bildet er av en person så bør en være ekstremt varsom med å endre noe som endrer sammenhengen bildet er tatt i eller som endrer forhold ved personen. Hvis en skal gjøre slike endringer så bør en kunne vise til at en har gjort en skriftelig avtale med personen som gir en høyde for slik billedmanipulering. Hvis ikke så har en ikke lengre dekning i at bildet er tatt i en situasjon av aktuell interesse. Beskjæring av et bilde vil normalt være uproblematisk, justering av tonalt omfang er uproblematisk, fjerning av billedelementer er problematisk. I dette tilfellet mener jeg at versjon 2 er croppet feil og bør beskjæres mer på venstre side. Å redusere skyggen etter blitzen er antakeligvis akseptabelt. Å fjerne den vil jeg stille spørsmål ved. Å fjerne mikrofonen er på feil side. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 18:38 (CET)

Hvilke regler sier at det ikke er lov å endre på et bilde? ZorroIII 10. jan 2008 kl. 20:36 (CET)

Det her har vært debattert i andre medier i flere år, og ble for alvor sparket i gang med et manipulert bilde av Simpson [1]. En aktuell kommentar av flere er et forsidebilde VG brukte en tid tilbake [2]. Norsk lovverk berører dette i LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). «§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,…» [3]. Fjerner en elementer fra et bilde slik at det dermed mister aktualitetsfaktoren så er en utenfor unntakene, hvis en ikke kan vise til at bildet fortsatt har allmenn interesse, og må dermed ha en avtale med den avbildede på grunn av retten til eget bilde. I noen tilfeller kan en vise til andre forhold som utløser andre unntak, slik som «b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,…» fra foranstående. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 21:18 (CET)

Nå er det betydelig forskjell på å fjerne en skygge som eventuelt kan betraktes som skjemmende for bildet og å endre en persons hudfarge. Det var det første punktet jeg ga min kommentar til. Hvis noen hadde foreslått å endre hudfarge, øyne og nese slik at det så ut som om bildet var av en kineser, ja da hadde mitt svar vært ganske annerledes. Haros 10. jan 2008 kl. 21:52 (CET)

Jeg mener den største forskjellen går på å gjøre endringer, for så å ikke nevne disse. På commons er det såpass gjennomsiktig at det fint er mulig å se hva som er gjort. Ang. ting som er ute av sammenheng er også forskjell på det å sette sammen flere bilder til å illustrere noe som faktisk har skjedd, illustrere noe som kan skje, illustrere en teori, og det å påstå at det du har manipulert faktisk er et ekte fotografi. Det gjelder å være åpen og bruke hue. -- Hans-Petter 11. jan 2008 kl. 17:16 (CET)

[rediger] meta:EasyTimeline

Det tar noen ganger svært lang tid før EasyTimeline-bilder genereres, andre ganger kommer de umiddelbart. Jeg endret litt på en figur på Andreas kl 11.19 i dag og selv nå kl 16.30 er figuren ikke tilgjengelig. Kan noe gjøres for å bedre dette? --Mollerup 11. jan 2008 kl. 16:31 (CET)

[rediger] Verktøy for å sjekke fødselsår

Bare et lite tips, til de som ikke vet det fra før: Skattesøk er et nyttig hjelpemiddel når man forfatter artikler om personer og ikke kjenner fødselsåret. Skattekommune er også oppgitt, noe som kan hjelpe når personen har et vanlig navn. /Bjartewe 11. jan 2008 kl. 18:23 (CET)

Hvis man bruker Aftenbladets skattesøk for 2001 så får man også fødselsdato. --Mollerup 11. jan 2008 kl. 18:53 (CET)

[rediger] Pizza Grandiosa

Hei, jeg bare lurte på om jeg skulle ta med en liten oppfordring til folk om å delta i diskusjonen på Pizza Grandiosa diskusjonssiden, http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Pizza_Grandiosa, siden jeg bare etterlyser om noen har tid til å ta en kikk på det, iom. at jeg har diskutert med meg selv der vel, siden fra før jul, så da lurte jeg på om noen hadde tid å bare se over det som står der nå, på diskusjonssiden, iom. at det må være enighet om innholdet, og siden er sperret, så det er ikke så lett å oppdatere sånn helt uten videre heller. På forhånd takk for hjelp! Johncons 11. jan 2008 kl. 23:43 (CET)

[rediger] Infobokser

Jeg har ofte vært irritert over de norske wikipedia-sidenes infobokser. Enten er de for smalle, små, mangler fleksibilitet eller punkter. Noen måte for å endre infoboksene til en mere praktisk en, som de engelske? De fleste språkene bruker den praktiske engelske versjonen. --Realismadder 2. jan 2008 kl. 01:48 (CET)

Det er en stor variasjon i infoboksene både no: en: og andre språk, men en god del av malene har ikke blitt oppdatert til mer fleksible maler som f.eks {{Infoboks universitet}} har blitt. Mange maler har en gammel "grunnmur" som f.eks {{infoboks slag}} som har en "grunnmur" fra 2005. men, det er fult mulig å endre maler, ta det opp på diskusjonssiden til malen, eller gjør endringer selv (så lenge de er kompitable med det som står der fra før) Mvh Røed (d · en) 2. jan 2008 kl. 02:01 (CET)

Det er svært stor variasjon mellom maler, både med tanke på hvordan de er implementert, hva de inneholder av punkter og hvordan de visuelt fremstår. Jeg mener det viktigste er hva de inneholder av punkter, og at vi tar vare på dette ved hver iterasjon hvor vi lager nye versjoner. Dernest er det viktig at vi lager malene slik at de er enkle å bruke og utvide for brukerne. Til slutt kan vi se på hvordan de visuelt fremstår, men dette bør ikke overskygge boksenes bruksegenskaper. — Jeblad 2. jan 2008 kl. 02:24 (CET)

Jeg vil nå påstå at bruksegenskapene henger tett sammen med det visuelle og vica versa. Hvis man er villig til å sette seg inn i maloppbygging vil man fort se at det er rimelig enkelt å utvide maler ved legge til nye parametre eller punkter, men det som er vanskelig er å gjøre de mer fleksible og standardiserte. Det at det ikke eksisterer noen fullverdige føringer på hva som skal med og hvordan disse skal se ut gjør at det blir brukerens subjektive syn som ligger til grunn når de blir opprettet. Resultatet blir hummer og kanari. Mvh Beagle84 2. jan 2008 kl. 15:05 (CET)

Visuelt design er noe som blir endret i selve malen. Hvordan malen instansieres gir malens bruksegenskaper og dette kan lett skje på hundrevis av steder, og er dermed tilsvarende vanskelig å endre i ettertid. — Jeblad 2. jan 2008 kl. 16:15 (CET)

Beklager, men jeg har problemer med både å slå opp instansieres i ordboka, samt forstå hva du egentig mener. Mvh Beagle84 2. jan 2008 kl. 18:12 (CET)

Når du bruker en mal og fyller inn alle dataene så oppretter du en instans av den «datapakken» som malen representerer. — Jeblad 3. jan 2008 kl. 10:53 (CET)

Beklager, men instans og datapakke? Jeg tror jeg stanser her. Mvh Beagle84 3. jan 2008 kl. 13:16 (CET)

Fra vår egen side instans: Et datasett som fyller en gitt beskrivelse. Et brev er en instans av dokumentkategorien «brev». — Jeblad 4. jan 2008 kl. 02:32 (CET)

Kanskje dette betyr at vi burde sette ned en infoboksarbeidsgruppe (igjen) og ordne infoboksene både utseendemessig og enda viktigere standardisert. Ljalvik 3. jan 2008 kl. 00:53 (CET)

Bare det å standardisere bruken av parameternavn er en kjempejobb. Jeg startet på en liste en gang men ga opp da det var alt for mye kreative navn med litt avvikende innhold. Såvidt jeg husker så var «bilde» noe nær det eneste som var noenlunde forutsigelig. — Jeblad 3. jan 2008 kl. 10:53 (CET)

Jeg støtter langt på veg Ljavik angående et uniformt utseende og standardisering av maler. Når det gjelder parameternavn vil disse være avhengig av hva malen(e) skal brukes til, noe som følgelig gir ulike parameternavn. At da bilde er det eneste parameteret som går igjen er ikke unaturlig, så da tror jeg heller fokuset først bør gå på å fornorske de malparametrene som er kopiert direkte fra andre språk. Mvh Beagle84 3. jan 2008 kl. 13:16 (CET)

Fornorske og standardisere alle parameternavnene, og så langt det lar seg gjøre kombinere flest mulig av infoboksene i en mal. Jeg melder meg ihvertfall frivillig til å gjøre deler av det repetative arbeidet som er knyttet til dette. Ljalvik 3. jan 2008 kl. 17:24 (CET)

Bakgrunnen for standardisering av parameternavn er at en kunstnermal og en musikermal skal være en utvidelse av en mer generell biografimal. Lignende generaliseringer finnes for et stort antall maler, men når maler skapes uten tanke for hva andre maler som allerede finnes, og i noen tilfeller endatil uten tanke for parametre som allerede brukes i den samme malen, da utløses en stor mengde ekstraarbeid. Ved å legge litt arbeid i planlegging av parameternavn, og identifisering av generelle maler, så vil vi få en betydelig effektivisering på sikt. — Jeblad 3. jan 2008 kl. 17:38 (CET)

Vi har infobokser som er laget her på denne språkutgaven og som ikke har tilsvarende eller som fokuserer på andre ting enn de på andre språk. Jeg vil syns det er et tap om disse skal standardiseres til andre språkutgavers bokser. Det er ikke slik at alle språkutgavene skal være 100% like. Det vi kan er å ta vekk en del av de skarpe fargene og la boksene være det skjelettet for informasjon de bør være og ikke fargede signallys som tar oppmerksomheten vekk fra innholdet. Bare en slik politikk vil hjelpe mye. --Nina 3. jan 2008 kl. 17:45 (CET)

(Redigeringskonflikt) Det er vel neppe intensjonen å standardisere maler ut ifra andre språkutgaver, men heller innad her på bokmål, hvor maler stort sett har blitt opprettet uten tanke for de eksisterende. Sterke farger kan være en uting, men fargetematisering generelt trenger ikke å være det. Når det gjelder farger har de fleste så forskjellige og motstridende meninger, noe som vil vanskeliggjøre prosessen enda mer. Jeg foreslår at vi kommer igang med standardisering, fornorskning og kombinering før vi tar diskusjonen om farger igjen. Mvh Beagle84 3. jan 2008 kl. 18:13 (CET)

Ikke enda en fargedebatt, vær så snill. ZorroIII 3. jan 2008 kl. 18:02 (CET)

Jeg tror det Nina sier er at vi skal unngå å ta ibruk en del av de grelleste boksene fra andre språk, ikke en invitt til noen ny fargedebatt. Når det gjelder bokser med grelle farger så tror jeg vi har mer enn nok allerede.

— Jeblad 3. jan 2008 kl. 18:11 (CET)

Vi bør ha et enkelt, grunnleggende og veldig nøytralt design som passer overalt. Jeg kan se for meg noe i stil med infoboksen brukt f.eks. her, men dette kan vi jo diskutere nøyere etterhvert. Det må også være slik at det er lett å lage og modifisere infobokser. Den siste tiden har det gått sport i å lage infobokser som er så kompliserte at nesten ingen er i stand til å modifisere dem. Et eksempel på et godt opplegg er Mal:Navigasjon, en grunnmal for navigasjonsmaler som er veldig enkel å bruke. Vi bør også tenke over om det er mulig å standardisere navnene på infobokser mer, på dette området har f.eks. de.wp en veldig standardisert praksis. Kph 3. jan 2008 kl. 20:09 (CET)

Jeg er vel en av de som har best oversikt over malene etter at jeg har kategorisert de og opprettet et par maler som har utviklet seg til å bli relativt kompliserte (men, fortsatt lett å modifisere ved å sammenlikne koden. Har også forsøkt å slå sammen en del parameternavn (brukt litt boter for å slå sammen parameternavn). Vi har i dag et par typer maler som dominerer

{{Infoboks geografi2}}/{{Infoboks politiker}} (basert på {{Infoboks start}} m.fl)

{{Infoboks tyske delstater}}
{{Infoboks Chile region}}
{{Infoboks norsk skole}}
{{Infoboks anatomi}}
{{Infoboks film}}
{{Infoboks flyselskap}}
{{Internasjonale byer}} - oversatte maler som bruker andre standarder en "alle" andre

De tre øverste dominerer mest, men det finnes mange ulike typer. Personlig må jeg si jeg liker den øverste standarden best, siden det er relativt enkel kode på den (selv om de to eksemplene har blitt relativt kompliserte). Se f.eks {{Infoboks drikkevare}}. Mvh Røed (d · en) 3. jan 2008 kl. 21:19 (CET)

Ulikt utseende på infobokser som skal brukes til ulike ting er én ting. Det jeg ofte har savnet er en slags stilmanual som sier hvilken infoboks man skal bruke og hvordan den skal brukes (mht. ulike parametre ect.). Hva er det som f.eks. tilsier om man skal bruke {{infoboks bok}} fremfor {{infoboks bok2}}, eller {{infoboks norsk skole}} fremfor {{infoboks skole}}? Mulig man kan finne ut av det ved å søke seg frem til eldre diskusjoner el., men det bør klart spesifiseres på infoboksens egen side. Wikipedia:Maler/Infobokser er forøvrig veldig lang, litt utdatert og kunne muligens gjort mer nytt som liste enn som en oversikt slik den står nå. (Dette er litt på siden av hva som egentlig blir diskutert, så det kan være bedre å flytte det til eget avsnitt, event. underavsnitt. Tok det tidligere opp et annet sted, men det er kanskje greiere å ta det opp på tinget.) Mewasul 6. jan 2008 kl. 11:53 (CET)

Hva jeg mener er for eksempel infoboksene for politikere. Den er ikke fleksibel i tilfelle av at bilde er mindre enn 200px. Er den mindre, blir bildet automatisk forstrukket. Det ville være bedre hvis det var en standard på 200, men at man kunne for eksempel tilføye en størrelse for selve bildet for politikeren (150 px) som automatisk ville overskrive standardstørrelsen. Er dette mulig?

Mvh Realismadder 12. jan 2008 kl. 16:01 (CET)

[rediger] Narkotika og samfunnsansvar

Kanal 24 har hatt noen innslag i det siste hvor de i radioprogrammet «Hværsaagod-Takkskalduha & Co» har sluppet til personer som promoterer bruk av narkotika (Verdens Gang: Fikk formidle narkotika i Kanal 24-program) og hevder dette er akseptabelt i et humorprogram. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener at dette er problematisk og at journalister har et samfunnsansvar. Vi har hatt tilsvarende diskusjon i en del artikler om narkotiske stoff, spesielt ser det ut til at mye av samme argumentasjon som fremkommer i artikkelen i VG finnes i våre artikler Cannabis (medisin) og Cannabis (rusmiddel). Våre artikler er understøttet med tildels merkelige referanser, referansebelagt stoff som fjernes og en bidragsprosess som bærer preg av tildels sterke personlige engasjement. Noe av aktiviteten har også så store likhetstrekk med innslagene som har gått i det aktuelle radioprogrammet at det reiser et spørsmål om Wikipedia brukes aktivt for promotering av synspunkter i en politisk debatt. Oppslaget i VG reiser også en viktig prinsipiell debatt om vi i større grad bør ta samfunnsansvar og avvise den her typen bidragsskriving. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 07:21 (CET)

Vi skal ikke drive narkotikapolitikk, hverken for den ene eller andre siden. Hvis artikler bruker tildels merkelige referanser, bør disse sjekkes og eventuelt fjernes, uavhengig av om det dreier seg om narkotika, skiskyting, pornofilmer eller fotsopp.

I det omtalte radioprogrammet ble det reklamert for salg av forbudte stoffer, det ble endog presentert et telefonnummer for den som ønsket å kjøpe. På Wikipedia skal vi ikke ha noen form for reklame, heller ikke for narkotika. Guaca 10. jan 2008 kl. 08:52 (CET)

Det er vel ingen som mener at vi skal drive reklame, hverken for narkotika eller Gildepølser, spørsmålet her er vel hvorvidt vi skal vri på stoffet for å vise samfunnsansvar. Vi tilstreber nøytralitet på Wikipedia, og dermed burde vi ikke ta andre hensyn enn å presentere faktiske opplysninger om emnene. Vi klarer likevel ikke å være helt nøytrale, subjektiviteten skinner like mye gjennom i det utvalget av fakta vi velger å presentere som i det vi skriver. Satt veldig på spissen kan avsnittet om bruk av Cannabis (rusmiddel) gi gode tips til noen som er på jakt etter en rus. Det kan likevel forsvares fordi det ikke er faktiske feil der.

Jeg er enig med Jeblad i at dette er en viktig prinsipiell diskusjon. Vårt leksikon benyttes av mange skoleelever, og selv om de i prinsippet skal ha lært om kildekritikk så viser praksisen at dette ofte blir oversett. Skal vi derfor vise samfunnsansvar og være litt subjektive på enkelte områder?

Hvis vi svarer ja på dette reises et par nye spørsmål. Hvilke artikler skal dette gjelde? Kun narkotika, eller religion og politikk også? Hvem skal avgjøre hva som er samfunnsansvarlig? Debatten rundt legalisering av cannabis viser jo at meningene er mange og sterke.

Jeg har ikke svaret, men med så mange kloke hoder samlet på ett nettsted burde vi kunne få en fornuftig debatt rundt dette. --Helt 10. jan 2008 kl. 09:53 (CET)

Skoleelever har et avslappet forhold til narkotika og porno. Et leksikon skal presentere virkninger som er dokumentert fra forskning. Ingen subjektive uttalelser eller referanser må få slippe til, da disse styrer diskusjonen for øvrig i samfunnet. --SOA 10. jan 2008 kl. 10:34 (CET)

Wikipedia sensurer ikke så det passer for mindreårige: Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia sensureres ikke så det passer for mindreårige. - Johannes Kaasa 10. jan 2008 kl. 10:44 (CET)

Dette har lite med hvorvidt vi skriver så det passer mindreårige, det har med hvorvidt vi skal akseptere at vi er plattform for nokså spesielle grupperinger. Jeg var nettopp innom og la tilbake referanser som var fjernet i artiklene, og dette er ikke første gangen. Vi har tilsvarende aktivitet på en del andre artikler, og redigeringer som fjerner negativ omtale av peroner og organisasjoner burde være velkjent for de fleste. At vi også har tildels sterkt rosende omtale av personer med blandet fortid er vel ikke fullt så kjent. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 10:52 (CET)

Hvis du er bekymret for at artikkelen om Cannabis har positiv slagside, har du lest artikkelen om øl? Jeg klarer ikke å finne en eneste delsetning som har et fnugg av kritikk. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for at det er politisk korrekthet og ikke samfunnsansvar som forårsaker din bekymring. - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 11:59 (CET)

Det er første gang jeg er omtalt som politisk korrekt!! Hahahahah…

— Jeblad 10. jan 2008 kl. 12:13 (CET)

Gratulerer. B-) Uansett, hvis vi skal bestemme oss for å gå etter de potensielt samfunnsskadelige artiklene etter sømmene, tror jeg det er mest å vinne (rent samfunnsøkonomisk) på å starte med artiklene om alkohol, trafikk, kosthold og evt. tobakk, før vi går over på diverse narkotika. - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 12:28 (CET)

Nå er det dette som er blitt temaet om en liker det eller ikke i og med innslagene i radioprogrammet «Hværsaagod-Takkskalduha & Co». Det betyr ikke at det er feil i andre artikler, eller at vi skal gi oss ut på detaljanalyse av bidrag i artikler. Poenget er hva vi gjør med den her typen artikler generelt hvor Wikipedia brukes for å fronte nokså spesielle grupperinger. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 12:44 (CET)

Mitt inntrykk er at Wikipedias faste bidragsytere generelt er veldig mye flinkere til å holde seg objektive enn tilfeldige POV-pushere som kommer inn for å vri på ett emne. De artiklene som «spesielle grupperinger» redigerer med en agenda, ligger gjerne på overvåkningslisten til to-tre wikipedianere som har kunnskap om emnet, og som klarer å stoppe det meste av løpskløping. Men vi kommer jo ikke utenom at også disse brukerne har meninger. Jeg heller mot at du bør stole så mye du kan på at disse brukerne klarer å skille snørr og bart på seg selv. Ellers bruker du masse av din egen tid og ressurser på å argumentere mot folk som i mange tilfeller kan mer om emnet enn du kan selv. I de tilfellene der du er sterkt uenig i det en etablert bidragsyter gjør på artikkelen, antar jeg at den gode gamle metoden med diskusjon og kilder er den eneste måte å løse det på... (eller har jeg misforstått/oversett problemet helt nå?) - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 12:59 (CET)

Jeg mener vel at slikt som [http://www.weed.no/grow.php Norsk Cannabis Dyrkerguide - Dyrking fra A-Å] ikke hører hjemme i et seriøst oppslagsverk, men det er mulig det er andre meninger om dette. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 13:16 (CET)

Det er helt sikkert andre meninger om det, men blant de ivrigste bidragsyterne på Wikipedia tror jeg ikke slike finnes. Guaca 10. jan 2008 kl. 13:22 (CET)

Det kan nok diskuteres om linken som Jeblad oppga rett over, hører hjemme i en artikkel om cannabis som rusmiddel generelt. Men i en tenkt artikkel om cannabisdyrking, mener jeg den ville fungert. Og hvis noen mener at denne tenkte artikkelen er utenkelig på Wikipedia, tror jeg de baserer den meningen på andre verdier enn et ønske om fri og nøytral informasjon. ;) - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 15:30 (CET)

Når problemstillinga blir: «Poenget er hva vi gjør med den her typen artikler generelt hvor Wikipedia brukes for å fronte nokså spesielle grupperinger» mener jeg spørsmålsstilleren tar grunnleggende feil. «nokså spesielle grupperinger» framstår som et ullent synonym for folk jeg ikke liker. Jeg mener at noe «overordna samfunnsansvar» overhodet ikke hører hjemme her, for meg høres det ut som å stenge ute folk med avvikende meninger. Jeg mener vi skal stå bestemt på prinsippet om kildehenvisninger til autorative kilder, og at det skal gjelde uavhengig om det dreier spseielle grupper, folk med blandet fortid eller andre omskrivinger. --Ekko 10. jan 2008 kl. 13:59 (CET)

Tiltres. --Friman 10. jan 2008 kl. 14:04 (CET)

Vi snakker vel ikke om å «stenge ute folk med avvikende meninger», men å motarbeide brukere med subjektive meninger. --EivindJ 10. jan 2008 kl. 14:03 (CET)

Og det fanges greit opp av gjeldende retningslinjer om bruk av autorative kilder. Og det var sikkert bare en glipp når du snakker om å «motarbeide brukere», for det skal vi jo ikke. Men vi skal iherdig motarbeide uverifiserte og unøyaktige opplysninger i artiklene, og det er ikke nødvendigvis det samme. Vi tar ballen og ikke mannen eller dama. --Ekko 10. jan 2008 kl. 14:48 (CET)

Ja, altså motarbeide subjektive meninger (: --EivindJ 10. jan 2008 kl. 14:50 (CET)

Jeg mener at grupperinger som NORMAL gjerne kan fronte sine saker på sine nettsteder, de kan gjerne få gå i tog og demonstrere, men de er en spesiell gruppering og de har hva jeg vil kalle en meget subjektiv oppfatning av hva som er riktig. Når dette stoffet tas inn i artikler og når fagfolks innsigelser blir fjernet så blir det et problem for oss fordi artikkelen ikke representerer et objektivt ståsted, og fordi målet med Wikipedia er at vi skal representere en viss grad av objektivt baserte fakta. Det samme skjer med svært mye annet stoff, men der har vi ikke samme grad av vedvarende pov-push. Kanskje fordi de involverte er mer edruelige om sine egne subjektive meninger. Vi kan godt ta et helt annet eksempel. For tiden er også Vigrid i nyhetsbildet. Skal vi akseptere fremstillinger basert på Vigrids verdensbilde? Skal vi akseptere pov-push på dette feltet? Det er noe mer politisk betent å akseptere dette, men er det fundamentalt noen forskjell på pov-push her og pov-push i cannabisartiklene? — Jeblad 10. jan 2008 kl. 15:18 (CET)

Det er ikke akseptabelt i mine øyne å fjerne faglige referanser uten å oppgi en svært god grunn. Men med POV kan ikke POV fordrives. Malen {{trenger referanse}} er kanskje det beste «våpenet» vi har mot denslags? - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 15:30 (CET)

Jeg mener Jeblad og EivindJ tar grunnleggende feil i er at de snakker om brukere og grupperinger som skal motarbeides, og om fagfolks innsigelser som fjernes. Jeg mener ganske bestemt at vi ikke forholder oss til hvem som sier noe, eller hvorfor, men bare hva som skrives og hvordan det begrunnes/belegges med kilder. Folk fra Vigrid må gjerne påstå på Wikipedia at jødene styrer Norge, dersom det kan belegges med autorative kilder. (Og det kan det sjølsagt ikke). Andre veien, jeg mener at mine mine bemerkninger om ekkokardiografi og medfødte hjertefeil ikke skal få stå fordi jeg hevder å vite mye om emnene, men fordi det jeg skriver belegges med gode kilder. --Ekko 11. jan 2008 kl. 10:38 (CET) Min konklusjon er altså at jeg ser problemet, men at spørsmålet og svaret blir feil. Vi skal bare gjøre det vi bør gjøre hele tida: kreve gode kilder. --Ekko 11. jan 2008 kl. 10:40 (CET)

Til orientering så hadde vi en sak for noen år siden om en «pedofil knivstikker» som var kildebelagt. Etter diskusjon med en som hadde førstehåndskjenskap til personen som var omtalt ble artikkelen tilbakestilt. Vi har tilsvarende saker rett som det er, men de fanges normalt opp langt raskere enn denne saken. Det finnes forøvrig kilder som påstår at jødene styrer Norge, men i hvilken grad de er autorative er en annen sak. Jeg regnet vel egentlig med at eksemplet var så ekstremt at det var opplagt at løsningen var å kreve kilder, men det er ingen automatikk i at kilder påføres eller respekteres. I cannabisartikkelen er kilder gjentatte ganger fjernet. — Jeblad 11. jan 2008 kl. 11:03 (CET)

Og da er det gjentatt fjerning av opplyninger som er belagt med relevante kilder som det bør reageres på etter min mening. Denslags kan vi sjølsagt ikke ha noe av. --Ekko 11. jan 2008 kl. 11:56 (CET)

Alle minoriteter føler seg overkjørt. De har alle rett til å få plass men ikke mer plass en andre. Også homsedebattene er eksempel på uenighet omkring kvantitet og kvalitet på stoff som bør få plass. --SOA 11. jan 2008 kl. 13:49 (CET)

Jeg slutter meg til Ekkos innlegg. Vi beholder det som er skrevet og belagt med gode kilder, om BBC eller New York Times rapporterer at Quisling var en patriot så må det selvfølgelig stå, hvor vanskelig det enn er for norsk nasjonalfølelse. Problemet for de som støtter Quisling er at det ikke finnes noen slike kilder med den type fordelaktig informasjon. Når det gjelder «narkotika» så er derimot saken en annen. For det første er vel mange narkotiske stoffer lite forskjellig fra det vi gode besteborgere daglig hiver i oss, nemlig alkohol. For det andre er det mange kilder som kan siteres som støtter en liberalisering av lovgivingen vedrørende narkotika, som tidsskriftet The Economist. Hvis Jeblad mener vi skal undertrykke/fjerne informasjon fra The Economist og liknende gode kilder så mener jeg han er på ville veier. At vi ikke skal gjengi alt fra Gateavisa er en annen sak.

Vi utvikler et leksikon, vi tar mer enn nok samfunnsansvar ved det. Om noen ønsker mer så tar de det ved å skrive om forhold som de mener er viktig, jeg har f.eks skrevet om Nortraship og de hvite bussene fordi jeg mener det er noe som er viktig. Andre velger å skrive om narkotika, det interesser meg ikke og jeg synes ikke det er viktig. Men så lenge det er innenfor våre retningslinjer, og er belagt med gode kilder, så er det helt greit å gjøre det. Ulf Larsen 11. jan 2008 kl. 15:29 (CET)

For å sitere meg selv, Jeg mener vel at slikt som [http://www.weed.no/grow.php Norsk Cannabis Dyrkerguide - Dyrking fra A-Å] ikke hører hjemme i et seriøst oppslagsverk, men det er mulig det er andre meninger om dette. Les diskusjonen og hva som sies før du synser om hva andre mener. — Jeblad 11. jan 2008 kl. 15:38 (CET)

Jeg er sterkt uenig med Ekko og Ulf. Rangering av kilder er uholdbart og diskriminerende. Aksept for ett syn og utelukkelse av andre på grunn av sympati med amerikanske eller andre kilder bryter med etiske og juridiske retningslinjer. --SOA 11. jan 2008 kl. 15:46 (CET)

Dette synes jeg var litt underlig. Rangering av kilder er tvingende nødvendig. Circulation tillegges mye større vekt enn Se og Hør når det gjelder artikler om hjerteinnfarkt. Sånn er det innafor alle fagområder. Snakk om etiske og juriske retningslinjer når det gjelder vurdering av kilder skjønner jeg ingenting av. Her må du være konkret. --Ekko 11. jan 2008 kl. 16:57 (CET)

Til Jeblad, har aldri hørt om weed.no og rent umiddelbart virker det som en meget perifer kilde, altså noe vi bør holde oss langt unna - les slette. Til SOA: Det er helt klart vi skal rangere kilder. En artikkel i Moss Avis har ikke samme tyngde som en om samme emne i New York Times. Slik er det bare... Ulf Larsen 11. jan 2008 kl. 17:25 (CET)

Dere trekker frem underlige eksempler. Moss Avis og New York Times har antagelig aldri omtalt samme sak. Det samme gjelder Circulation og Se og Hør. Et leksikon forventes imidlertid å gi en balansert og objektiv presentasjon. Aksept for synspunkter fra Høyre og Republikanerne blir tendensiøst dersom ikke andre partiers verdensbilde slipper til. --SOA 11. jan 2008 kl. 19:59 (CET)

Eksempelet mitt var et forsøk på å få fram det absurde i påstanden om at man ikke skal vurdere kvaliteten på kildene man bruker eller leser. Jeg ser at jeg ikke klarte å få fram poenget tilstrekkelig tydelig, men er litt opprådd på hvordan jeg skal få det til. Et tips bare, Dagbladet tok feil når de anbefalte askeavkok mot både kreft og fotvorter. --Ekko 11. jan 2008 kl. 21:59 (CET)

Det er ikke opp til artikkelforfattere eller administratorer å avgjøre hvem som tok feil i medisinske eller andre spørsmål. Referansene dokumenterer ulike ståsteder i enkelte spørsmål, men en objektiv fremstilling er vanligvis entydig. --SOA 11. jan 2008 kl. 22:12 (CET)

Til bruker SOA, det er selvfølgelig ikke opp til artikkelforfattere eller admin å avgjøre hvem som har feil eller rett i et spørsmål. Det er det vi har kilder til. Hvis det i en artikkel på en nettside for en finanspyramide står at man enkelt og uten risiko kan få 100% avkastning av sine penger så imøtegår jeg det som artikkelforfatter med å f.eks vise til en passende artikkel fra The Economist som kan fortelle at dette er det rene vås. I det ligger altså også forskjellen på gode og dårlige kilder. Den første er obskur, nasjonal/provinsiell og har en klar egeninteresse av å fremme sin sak, mens den andre er et meget anerkjent internasjonalt tidsskrift, har et internasjonalt nedslagsfelt og i den grad det har en engeninteresse så flagges det (The Economist er f.eks klart for kapitalisme, frihandel, demokrati og ytringsfrihet). Så det du skriver om «Rangering av kilder er uholdbart og diskriminerende» er feil. Faktisk helt feil. Ulf Larsen 11. jan 2008 kl. 22:24 (CET)

Det er ingen automatikk i at Moss Avis eller Se & Hør er mindre etterrettelige enn andre nyhetskanaler. Jeg får stadig høre av andre skribenter på Wikipedia at spesifikke nyhetskilder slik som Klassekampen er mindre etterrettelige enn andre, stort sett uten at dette belegges med referanser. Jeg har jobbet med arkivsystemer i en av Norges største avishus og en av de avisene som utmerket seg som kilde var Klassekampen. I forhold til avisens gjennomslag i markedet ble den brukt unormalt mye. Brukerne i dette arkivsystemet var for en stor del folk med en fagbakgrunn og de brukte avisen for å sjekke sine egne fakta. Det samme vil jeg tro gjelder svært mange nisjeaviser, og også et stort antall lokalaviser. Eller kjendismagasiner for den saks skyld. Eller også lokalaviser som Moss Avis. Ikke vurder en nyhetskanal utfra vind og vær i øyeblikket, vurder den utfra faktisk renome blant tunge brukere, utfra hva de faktisk skriver om og utfra hvilken journalister som er på saken. Og ikke minst utfra hva som verifiseres av andre kilder. New York times har forøvrig produsert avisender på lik linje med de fleste andre aviser så sjekk de også. — Jeblad 11. jan 2008 kl. 22:29 (CET)

Selvfølgeligheter trenger ingen henvisning til verken gud eller hvermann. --SOA 11. jan 2008 kl. 22:32 (CET)

Engelsk wikipedia har en grei oppsumering om kvalitet på kilder, Sources, og Jeblad, du mener vel neppe at Se og Hør og Circulation er likeverdige kilder for emnet hjerteinfarkt? Vi snakker faktisk om annet en nyhetsstoff. Men jeg skjønner at kildekritikk er tungt stoff, men det er faktisk viktig og kan læres. --Ekko 11. jan 2008 kl. 23:09 (CET)

$\nabla\cdot{\bold u} = 0$ --SOA 11. jan 2008 kl. 23:14 (CET)

Om Wikipedia skal være et oppslagsverk å bry seg om avhenger av kvaliteten på de kildene vi bruker. Jeg ser du foretrekker å stikke finga i øra mens du roper «jeg hører ikke på deg!» sånn som dattera mi på fem gjør når jeg påpeker enkelte av livets harde fakta. Og da slutter vi vel diskusjonen her. Ekko 12. jan 2008 kl. 09:04 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på hvem du hebnvender deg til, men du bør diskutere sak og ikke person. Hvis du synes du ikke får de svarene du ønsker eller til riktig tid så ikke debatter på et åpent forum. Her inne er det fritt for alle å svare, det er fritt å svare det en mener, og det er fritt å svare når en vill. Hvis noen svarer med personangrep eller på andre måter svarer på utilbørlig måte så bør en forvente å få svar deretter. — Jeblad 12. jan 2008 kl. 12:49 (CET)

Jeg svarte på innlegget til SOA, umiddelbart over mitt. At du synes mitt svar til han var utilbørlig, men ikke hans replikk til meg, går jeg ut i fra skyldes at du ikke helt fikk med deg replikkvekslinga. Nettopp fordi jeg ønsker å diskutere saken (hvilke opplysninger skal fjernes fra artikler, og hvorfor) slutter jeg nå, etter SOAs siste infantile innspill. --Ekko 12. jan 2008 kl. 13:22 (CET)

[rediger] Logoer for organisasjoner og bedrifter

For en tid tilbake ble alle logoene fjernet fra denne utgaven. At våre artikler ikke kan gjengi f.eks. logoen til BBC eller andre selskaper i en infoboks er naturligvis et tap når gjelder våre artiklers informasjonsverdi, ettersom logoen, på samme måte som navnet, en del av hvordan selskapet/organisasjonen profilerer seg.

Slik situasjonen er i dag gjengir alle de tre største utgavene – engelsk, tysk og fransk – logoer. Jeg har ikke undersøkt flere utgaver, men jeg gjetter på at vi er ganske alene om dette merkelige logo-«forbudet» (som ikke er noe forbud, i den forstand at vi aldri har vedtatt noe slikt – noen insisterer på at Wikipedia som hele har et forbud mot logoer, men det stemmer jo dårlig med at de tre største utgavene og antagelig mange flere ikke kjenner noe til dette).

Så hva gjør vi med logoproblematikken? Bør vi komme på linje med de andre utgavene og hvordan bør vi gjøre det? Kph 10. jan 2008 kl. 19:43 (CET)

Bilder og illustrasjoner bør ligge på Commons. En kamp for å tillate bruk av logoer bør derfor føres der. ZorroIII 10. jan 2008 kl. 20:37 (CET)

Det er en avsporing fra temaet for diskusjonen. Logoer ligger lokalt på engelsk, tysk og fransk Wikipedia. Commons og Wikipedia har dessuten ikke samme målsetning, vårt mål er å skape en encyklopedi, ikke en billeddatabase. Kph 10. jan 2008 kl. 20:44 (CET)

Det kan se ut som om commons ønsker regelverk som er ens for hele verden da det ellers vil være for vanskelig for en del administratorer der å skulle kunne de enkelte lands lovverk. Det finnes en del bilder hvor det er mindre vernetid enn 70 år, de fotografiske bildene, som er helt frie i Norge men som kan bli slettet på commons fordi andre land ikke har denne regelen. Jeg tror vi bør vurdere å ha disse bildene lokalt. Jeg er ellers enig med at alle frie bilder som faller inn under et internasjonalt lovverk skal lastes på commons. For meg er det også et tankekors at det ser ut som om ca 270 bilder for det meste av Norsk kunst kommer til å bli slettet på commons men samtidig flyttet til engelsk wikipedia. Det vil bli et enormt tap for denne utgaven og for norsk kunst og kultur. --Nina 10. jan 2008 kl. 21:06 (CET)

Det er også et enormt tap om vi pga politisk uenighet velger å "boikotte" Commons og heller laste opp lokalt. ZorroIII 10. jan 2008 kl. 21:22 (CET)

Ja derfor skriver jeg klart at alle frie bilder som faller inn under et internasjonalt lovverk skal lastes på commons. Men å avstå fra fritt materiale som ikke faller inn under commons praksis blir heller ikke riktig. --Nina 10. jan 2008 kl. 21:31 (CET)

Påstanden om «boikott» av commons blir å snu ting litt på hodet. Jeg var en ivrig tilhenger av commons lenge før prosjektet var en realitet og er selvsagt for å ha mest mulig på commons. Problemet er at commons, som har som mål å skape en billeddatabase, utelukker en del typer bilder som et leksikon som Wikipedia kan bruke, illustrert ved praksisen på f.eks. de tre største utgavene av prosjektet vårt. Før lå alt lokalt på prosjektene. At vi i likhet med engelsk Wikipedia og andre utgaver kan ha ting lokalt når det er behov for det tar jeg som en selvfølge. Saken her gjelder bilder som commons ikke vil lagre for oss og som derfor må lagres et annet sted. Diskusjonen gjelder hvordan vi kan få lagt oss på samme linje som det som ser ut til å være praksis ellers på Wikipedia, jeg kan ikke se noen grunn til at det skal gjelde slike urimelige begrensninger bare her og ingen andre steder. Kph 10. jan 2008 kl. 21:47 (CET)

Svenskene godtar ikke logoer, så vi er ikke alene. ZorroIII 10. jan 2008 kl. 22:08 (CET)

Vil bare si at jeg støtter Kph og Nina. Vennlig hilsen --Jarvin 10. jan 2008 kl. 21:34 (CET)

Henger meg på den. Det er ikke snakk om boikott, og dersom commons oppfatter dette som et enormt tap, er det et tap de har påført seg selv. Tror heller vi må se på lokal opplasting som et supplement til databasen til commons. Slik kan de gjøre det de er gode på, helt frie bilder, så får vi være gode på våre lokale lover. Shauni 10. jan 2008 kl. 21:50 (CET)

Jeg er enig i at å boikotte commons vil være feil. Men det kan tenkes at det er bilder som kan være frie nok til at de kan benyttes hos oss uten at de kan være på commons. Vi må ikke være så rigide heller at ikke slike bilder kan lastes opp hos oss. Det beste vil være om vi kan overbevise commons om at slike bilder kan være på commons også, men jeg tror vi gjør lurt i ikke å ha det som absolutt eneste løsning. Det at vi nå mister mye illustrasjonen til norsk kunst fordi det ikke er mulig med 100% sikkerhet å si at fotografen har vært død lenge nok skaper et stort problem for oss. Det finnes mer enn en løsning på det problemet, og det kan godt være at den beste løsningen er å sikre oss bilder som vi har god nok kontroll på til at commons kan være helt trygge på dem. Haros 10. jan 2008 kl. 22:05 (CET)

Det kan gjøre det ulovlig for en person bosatt i et annet land å legge en kopi av nowiki på en DVD. Wikipedia skal være et fritt oppslagsverk. Bilder underlagt restriksjoner strengere enn GFDL og CC-BY-SA bør vi unngå. ZorroIII 10. jan 2008 kl. 22:08 (CET)

Hva er hensikten med Commons? Jo, at media lastes ett sted og kan brukes på tvers av prosjektene. Om vi begynner å laste de lokalt så genererer vi ekstra arbeid for oss alle. Det bør være gode grunner for at vi skal gjøre det. Om vi har logoer som vi ikke kan legge på Commons, så bør vi etter min mening først gjøre det vi kan for å få de på Commons før vi legger de lokalt på 200+ prosjekter... Ulf Larsen 10. jan 2008 kl. 22:07 (CET)

Alt innhold på Commons skal være publisert under en fri lisens eller i «public domain», så det eneste alternativet til status quo er lokal opplasting. Jeg mener vi bør være pragmatiske og åpne for bruk av logoer på norsk Wikipedia der det har informasjonsverdi og er umulig å fremskaffe et fritt alternativ. Slik bruk vil etter alt å dømme være innenfor loven i både Norge og Florida, og jeg ser ingen grunn til at vi skal legge oss på en strengere linje enn engelsk Wikipedia (Exemption Doctrine Policy). Logoene må i så tilfelle merkes i henhold til varemerkeloven § 11. — Nivix ^talk 10. jan 2008 kl. 22:12 (CET)

Hensikten med commons er ikke å være et felles bildearkiv for wikipedia. Og det er det som skaper noe av konflikten i disse sammenhengene. Commons skal være et arkiv med fritt materiale. Det gjør at en del materiale ikke kan ligge der selv om det utmerket godt kan brukes i et leksikon og også utnyttes kommersielt i en slik sammenheng. Logoer er antagelig et eksempel på dette. Haros 10. jan 2008 kl. 22:17 (CET)

Commons var vel i utgangspunktet tenkt som sentralt lagringssted for bilder o.l. Det var utrolig slitsomt før i tiden da hvert eneste bilde man ville bruke i en artikkel måtte lastes opp hvert sted. Men etterhvert har commons fått en utvikling som kan kalles noe egenrådig og som har skapt konflikter og problemer i forhold til prosjektene som bruker materialet som er lagret det. Kph 10. jan 2008 kl. 22:23 (CET)

Da må dette problemet løses. ZorroIII 10. jan 2008 kl. 22:25 (CET)

Er redd det blir som Don Quijote's kamp mot vindmøllene. Vennlig hilsen --Jarvin 10. jan 2008 kl. 22:35 (CET) (en bruker som ikke boikotter Commons)

Hva må løses, mener du? Samarbeidsproblemene commons har hatt med andre prosjekter er av mer grunnleggende natur og går på hva commons skal være, og er neppe noe vi (norsk WP) kan løse (i overskuelig fremtid).

Diskusjonen her gjelder et praktisk spørsmål. Commons er ikke riktig sted for å lagre logoer med dagens politikk der, noe både engelsk, tysk, fransk og andre utgaver tar konsekvensen av ved å lagre bildene lokalt. Kph 10. jan 2008 kl. 22:31 (CET)

Jeg er negativ til å gjenåpne for materiale som ikke er helt fritt. Det vil, som ZorroIII nevner, gjøre det vanskeligere å gjenbruke materiale herfra. Det vil også bety at vi kaster oss ut i en masse juridiske gråsoner. Vi hadde tidligere en praksis som gikk på at logoer som er registrerte varemerker kan brukes fritt; problemet er at det er patentloven tillater det ikke betyr at de er fritatt for opphavsrett. Å avgjøre når de rammes av opphavsrett eller ikke er praktisk talt umulig, og i realiteten vil det ikke være snakk om å tillate fritt materiale som ikke er fritt nok for Commons, det vil være å tillate ufritt materiale. Hvis noen vil bruke stoffet i en kommersiell sammenheng vil de måtte fjerne logoene eller innhente tillatelse. Jeg må også si at jeg ikke helt ser at dette er noe tap i forhold til informasjonsverdi. Logoene er først og fremst viktige for gjenkjennelse, og når noen allerede har kommet frem til artikkelen er ikke det noe vesentlig poeng. De aller fleste artikler hvor det er aktuelt med logoer vil også ha en lenke til bedriftens/organisasjonens nettside, så logoen er ikke så langt unna. Cnyborg 10. jan 2008 kl. 23:13 (CET)

Problemet med logoer er at de er frie å bruke så lenge de brukes som illustrasjoner i en artikkel. På Commons er det ingen artikler de kan illustrere. Hvis noen i et annet land kopierer no.wp over på en DVD så gjør de ikke noe galt for logoene er fortsatt illustrasjoner. Det de derimot ikke har lov til er å bruke logoene uavhengig av artikkelen. Dette er helt sammenfallende med bilder under fair use i USA. Slik Commons definerer sin målsetting så har de ikke lov å lagre logoer der, på lik linje med at de ikke har lov til å lagre bilder under fair use der. En diskusjon om å få Commons til å godta logoer er helt bortkastet. Det nærmeste er å få de til å implementere metoder som sikrer at bildene følger artikler på de enkelte lands språk, og samtidig kunne vedlikeholdes via Commons. Dette tror jeg imidlertid brukerne på Commons ikke aksepterer for dette er bilder de ikke kan endre som de vil. Med andre ord så har dette med den klassiske problemstillingen free speech vs free beer. Dette burde være velkjent for en del brukere. Illustrasjoner brukt på denne måten går forøvrig langt videre enn logoer. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 23:19 (CET)

(redigeringskonflikt)

venstre

Coca-cola-logen er ikke fri; bare cocacola kan selges under denne logoen. Men jeg vil gå ut fra at det er fritt for enhver å bruke logoen i omtale av Coca cola. Er det ikke likt med logoene til Solo, Vårt Land, Fremskrittspartiet og så videre? Problemet er at vi ikke har en lisensmal som kan merke disse bildene med at logoen er beskyttet som logo, men at man kan bruke den i omtale av produktet de representerer? I motsatt fall er det et paradoks at vi i det hele tatt kan skrive navnet Coca Cola eller Solo. For navnet er vel heller ikke helt fritt? -- Knut(nn) 10. jan 2008 kl. 23:26 (CET)

Støtter Kph fullt ut i denne saken. --Lipothymia 11. jan 2008 kl. 00:29 (CET)

Jeg er skeptisk til å begynne å laste opp media lokalt, hvis vi har et problem med Commons så synes jeg vi heller bør engasjere oss der for å løse det. Samtidig er jeg for å ha en pragmatisk holdning til dette, så jeg vil ikke utelukke lokal opplastning. Men hva er konsekvensene? Om vi laster opp logoer her, får vi da begrensninger på innholdet? Om andre vil gjenbruke det, f.eks om det skal lages en DVD eller skrives ut et papirleksikon, må vi da ha en stor gjennomgang for å renske ut slike bilder? Som et minimum bør vi ha oversikt over hva vi begir oss inn i før vi bestemmer oss for det. Jeg foreslår derfor at vi utnevner en gruppe som utreder spørsmålet. For min del har jeg lite innsikt i rettighetsspørsmål og kan derfor ikke bidra, men jeg vil tro det er flere andre her som har mer kunnskap om dette. mvh - Ulf Larsen 11. jan 2008 kl. 07:01 (CET)

Kategorier for logoer på Commons

Det er opprettet kategorier for logoer på Commons, og en betydelig mengde logoer er lastet opp. Det ser ut som om det gjennomgående er noen føringer på hva som aksepteres, uten at dette seer ut til å være særlig gjennomført. Se blant annet vår artikkel om Christlich Demokratische Union som bruker en logo fra Commons. Legg også spesielt merke til Category:Logos of organizations, Category:Company logos og Category:Political party logos. — Jeblad 11. jan 2008 kl. 07:20 (CET)

Logoer har samme funksjon som det norske riksvåpenet og alle kommunevåpnene vi bruker. Ville det ikke være et tap å måtte fjerne riksvåpenet fra artikkelen Norge med den begrunnelse at det uansett ikke er langt unna, man kan klikke seg inn på regjeringen.no og finne det?

Et lite paradoks er også at de organisasjonene det gjelder nok ikke har noen innvendinger mot at logoene deres gjengis i Wikipedia-artikkelen om dem. Men siden de kravene noen vil stille til materialet er så vanskelige som de er, vil organisasjonene i liten grad være i stand til å gi oss adgang til å bruke logoene på de vilkårene, siden de vil være usikre på hva det innebærer.

Når engelsk Wikipedia (og de andre store utgavene) overhodet ikke gir oss som helst drahjelp ved selv å stille slike krav blir det vanskelig. Norsk WP er ikke i posisjon til å få store organisasjoner og selskaper til å utgi logoen sin under en av våre foretrukkede lisenser. Så slik situasjonen er bør vi legge oss på samme linje som de andre prosjektene for å kunne være i stand til å lage et fullverdig leksikon.

Nå er GFDL strengt tatt heller ikke en særlig fri lisens, så når det kommer til stykket vil en logo være vel så fri. Wikipedias mål er uansett å skape en encyklopedi, ikke en fri billeddatabase. Vi bør kunne bruke bilder vi har anledning til å bruke der det ikke finnes noe friere alternativ (optimalt helt frie bilder, dvs PD) slik de andre prosjektene gjør. Kph 11. jan 2008 kl. 11:09 (CET)

Et lite paradoks til: Når Wikimedia-logoene ikke utgis under frie lisenser[4], hvordan i all verden skal vi klare å få andre til å gjøre det? Kph 11. jan 2008 kl. 11:18 (CET)

Det ser ut til at de fleste som har engasjert seg i diskusjonen ønsker å åpne for visning av logoer. Neste naturlige skritt vil da være at noen av disse skriver et utkast til en «Exemption Doctrine Policy» som beskrevet i Foundations lisensresolusjon. Deretter kan man jo diskutere utkastet videre, og ha en endelig diskusjon om man ønsker ønsker å åpne for dette når man har et mer konkret forslag å forholde seg til. --Kjetil r 12. jan 2008 kl. 22:06 (CET)

[rediger] Knut Steen dagens bilde på Commons

Bildet av Knut Steen tatt av vår egen Nina er idag «Picture of the day» på Wikimedia Commons. Gratulerer! Alexanderkg 12. jan 2008 kl. 02:25 (CET)

Gratulerer til Nina - flott bilde!!! mvh - Ulf Larsen 12. jan 2008 kl. 07:01 (CET)

[rediger] Karl XII av Sverige

Av og til støter en på artikler med en hyggelig kreditering. NRK har nå en sak om Karl XII, Åpner Karl XIIs grav hvor vi er kreditert på lik linje med det som er vanlig ovenfor andre nyhetsbyråer. Hyggelig! — Jeblad 12. jan 2008 kl. 18:20 (CET) (Burde ikke denne artikkelen være en kandidat for WP:KUA?)

Jeg synes ikke artikkelen er god nok til det (artikkelen er delvis oversatt fra svensk, så det er nok noen formuleringer som burde vært bedre, det står ingenting om hva som skjedde etter hans død (spekulasjoner i hvem som skjøt ect.), og datoene det står i fotnoten burde nok sjekkes opp, det var enkel hoderegning fra min side). Vennlig hilsen artikkelforfatter, Mewasul 13. jan 2008 kl. 11:21 (CET) (Men ellers hyggelig at artikkelen ble brukt som referanse!)

Karl XII gamasjer…? Her mangler det noe! — Jeblad 13. jan 2008 kl. 11:31 (CET)

Mener du Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer? Eller noe annet? Mewasul 13. jan 2008 kl. 11:34 (CET)

Så det nå, utrolig hva en finner på 'pedia! — Jeblad 13. jan 2008 kl. 11:35 (CET)

[rediger] Kjente medlemmer av Nasjonal Samling

Det finnes noen lister av samme typen som Kjente medlemmer av Nasjonal Samling, og jeg lurer på om vi bør banke gjennom at alle oppføringer på denne og tilsvarende lister må underbygges med kilder. Hvis en oppføring mangler referanse til en kilde så fjernes oppføringen, og om nødvendig blokkeres brukeren hvis oppføringen settes inn på nytt. I dette tilfellet kan Norsk Krigsleksikon brukes for å sjekke ut et stort antall oppføringer, men det står igjen et betydelig antall uten kilder. — Jeblad 12. jan 2008 kl. 19:25 (CET)

Jeg har lagd Mal:Dokumentasjonskrav og Wikipedia:Dokumentasjonskrav som nok trenger diskusjon. Formen kunne nok signalere mer informasjon og ikke advarsel. — Jeblad 13. jan 2008 kl. 11:33 (CET)

Her er det også enkelte problemer. Eugene Olaussen, for eksempel, fikk i følge historiker Øystein Sørensen ikke lov til å bli medlem av NS. Likevel jobbet han i NS-apparatet og regnes ofte (blant annet i Einar Gerhardsens selvbiografi) som NS-politiker. Jeg valgte derfor å kategorisere ham som dette (og han sto allerede på listen før jeg skrev artikkelen). Uten sammenligning for øvrig, tenker jeg på Fridtjof Frank Gundersen, som satt på Stortinget for Frp før han ble medlem. Har ingen løsning, men det er et problem.--Pungmose 13. jan 2008 kl. 15:03 (CET)

Ser ikke nødvendigheten av noen egen mal/policy for dette her. Det er allerede et krav at all informasjon skal kunne verifiseres. Sleng på Mal:Referanseløs og vent et par dager. For artikler som dette er det også greit å slette først og legge inn krav om referanser må diskusjonssiden etterpå. Fornadan prat 13. jan 2008 kl. 15:42 (CET)

Jeg synes denne type lister er uheldige, siden de virker stigmatiserende på dem som står oppført. Den er fullstendig unyansert (som alle lister er), og blander personer som Gunnar Eilifsen (skutt av tyskerne fordi han nektet å utføre ordre fra nazistene), Otto Sverdrup Engelschiøn (motstandsmann) og Johan Bernhard Hjort (fengslet av tyskerne og motstandsmann) med torturister som Reidar Haaland. --Johannes Kaasa 13. jan 2008 kl. 15:48 (CET)

Johannes er inne på et viktig poeng. For den tilfeldige leser vil alle på listen være i samme bås. En klarere liste ville vært personer som ble dømt for medlemskap i NS i rettsoppgjøret (dvs. kun de som var medlem etter invasjonen og ikke drev dobbeltspill), samt personer som døde før krigens slutt og ved sin død hadde verv (ikke bare var passive medlemmer) i NS. Det siste kriteriet ville utelukke Gunnar Eilifsen, som meldte seg ut før henrettelsen. Slik det er nå blir dette en hummer og kanari-liste som kan villede lesere. Cnyborg 13. jan 2008 kl. 17:55 (CET)

[rediger] Statens teaterhøgskole vs. Statens teaterskole ?

Jeg har registrert at flere norske skuespillere står oppført med utdannelse ved enten Statens teaterhøgskole eller Statens Teaterskole. Er dette samme skole/institusjon med ulik benevnelse - eller to forskjellige skoler ?--Ezzex 12. jan 2008 kl. 15:50 (CET)

Statens teaterskole endra navn til Statens teaterhøgskole midt på 1980-tallet. I dag er den en del av Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hilsen GAD 12. jan 2008 kl. 18:51 (CET)

Dette er et gjennomgående «problem» ved flere av utdanningsinstitusjonene våre. Olav Duun gikk på Levanger lærerskole, som senere het Levanger lærerhøgskole, og i dag er en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag. Peder Balke gikk på Tegneskolen, som deretter lenge (1911-1996) het Statens håndverks- og kunstindustriskole, og som nå (også) er en del av KHiO. Noen burde lage (.. og det er en vanlig åpning av en setning her på wp) en Liste over nåværende og tidligere høgskoler i Norge, med samlet oversikt over institusjonenes historie, med nåværende og tidligere navn og fusjoner. Mvh --MHaugen 14. jan 2008 kl. 15:05 (CET)

Sagt på en annen måte - og veldig off-topic - (historien om Alle, Noen, Enhver og Ingen):

Det var et viktig arbeid som skulle gjøres og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sint på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne utføre det, men Ingen forstod at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort. mali 14. jan 2008 kl. 15:34 (CET)

[rediger] Velkomst av nye brukere

denne diskusjonen er hentet fra Brukerdiskusjon:EivindJ da jeg tror den kan være av interesse for flere. Den handler om hvordan vi lett kan tilby hjelp til nye brukere, da det er vanskelig for nye brukere å finne ut hvor de skal henvende seg med spørsmål. Dagens velommen-mal har ingen «trykk her for å stille spørsmål»-funksjon.

Hva med en mal som legger brukerdiskusjonssiden i en kategori hvis innhold inkluderes på siste endringer? Dersom det går an å inkludere kategorier da. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 9. jan 2008 kl. 20:29 (CET)

Tenker du da på en mal som automatisk skal legges på brukerens diskusjonsside, eller som brukeren må legge til selv? Problemet er ofte at nye brukere ikke skjønner seg på maler, og dermed blir det liksom ikke optimalt. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 20:52 (CET)

„Kopier følgende {{hjelp}} til redigeringsvinduet og lagre siden. Så vil det komme noen raskt og hjelpe deg.“? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 9. jan 2008 kl. 21:09 (CET)

Det var noe slikt jeg tenkte meg, men da må vi også ha et oppegående sted hvor disse meldingene samles … og jeg tror det var her Jeblad begynte å bli litt skeptisk. Dette er ærlig talt utenfor mitt område … (: --EivindJ 9. jan 2008 kl. 21:22 (CET)

Et forslag, men det krever nok mer arbeid. At vi oppretter en felles spørreside for anonyme og nye brukere, og at en lenke plasseres helt i toppen av diskusjonssidene til nyopprettede bruker automatisk. En lenke, slik som denne, hvor de kan skrive inn spørsmål. Spørsmålene lander på en side som samtlige administatorer bør ha på overvåkningslisten sin. Første som har anledning svarer på brukerens diskusjonsside samtidig som han merker spørsmålet som «besvart» på spørsmålssiden … hvor vanskelig er det egentlig å få til noe slikt? --EivindJ 9. jan 2008 kl. 22:14 (CET)

Jeg tror ikke det skulle være noe problem, f.eks. å legge en slik lenke inn i velkommen-malen. Men vi, som bruker egne velkommen-maler, har jo allerede en lenke slik. Trykk f.eks. her: spørre meg, og det er tilogmed en kort instruks på hvordan man signerer osv. Hvis du ønsker noe liknende kan jeg gjerne hjelpe deg med det. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 11. jan 2008 kl. 15:06 (CET)

Ja, en slik melding hadde det vært en fordel å ha … men ikke bare på oss to sine maler. Tror du det hadde vært mulig å gjennomføre en slik knapp på den malen som alle bruker, og at spørsmål automatisk sendes til den som legger igjen velkomsthilsenen? Eller at vi oppretter en felles spørreside som alle de spørsmålene «sendes» til, og som alle administratorer og erfarne brukere har ansvar for å følge opp. Hva tror du? … og ja, jeg vil gjerne ha den på min velkomstmelding. --EivindJ 11. jan 2008 kl. 15:25 (CET)

Hjelp-malen var tidligere koblet mot en bot som ga beskjed på irc-kanalen #no.wikipedia, men etter at denne gjentatte ganger ble «testet» for å se om noen reagerte så ble brukerne på kanalen såpass lei av det hele at de forlangte boten stanset. Hvis noen vil ta på seg å finne frem til en bedre løsning så vil jeg tro det er mulig å få hjelp til å implementere noe slikt. En mulighet er at brukere som vil involvere seg i slikt har en bot som monitorerer en spesiell diskusjonsside og som kryssposter meldinger på diskusjonssiden til en spesiell irc-kanal. For eksempel kan siden Wikipedia:Oraklet monitoreres slik at de involverte kan få beskjed når denne endres. — Jeblad 13. jan 2008 kl. 18:53 (CET)

Hva med å få boten til å kjøre i en ny kanal, f.eks. #wikipedia-no-help? Så kan et par stykker sitte på den kanalen i tillegg til #wikipedia-no? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 13. jan 2008 kl. 19:21 (CET)

Det er sikkert mulig, men forutsetningen da er at det må finnes noen som er villig til å følge opp det her før det settes i drift. — Jeblad 13. jan 2008 kl. 23:04 (CET)

Jeg kan være med, og det kan sikkert H92 og ... hvor mange bør det være? --EivindJ 13. jan 2008 kl. 23:07 (CET)

Tja, skal dere ha 24/7/365-drift må dere være ganske mange. ZorroIII 14. jan 2008 kl. 10:08 (CET)

Norsk Wikipedia er så stort at vi burde greie å ha så bra dekning ... det er mer eller mindre alltid erfarne brukere på Wikipedia. --EivindJ 14. jan 2008 kl. 10:17 (CET)

En løsning jeg kan se for meg er at velkomstmeldingen har noe lignende "dersom du lurer på noe er det bare å kontakte meg", men jeg vet ikke hvor enkelt det er å inkludere sitt eget brukernavn, eller hvordan bots skal gjøre det. -- Hans-Petter 14. jan 2008 kl. 16:40 (CET)

Jeg, som kjører welcome.py, har min egen velkommen-mal, som inneholder en slik lenke, som også har editintro (denne lærer brukere fra første stund hvordan man signerer). Hvis man bruker {{reg-velkommen}} (aka velkommen2 og reg) kan man gjøre det til en vane å legge inn brukernavnet sitt som parameter. Malen bør selvfølgelig ha en #if, i tilfelle man glemmer det. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. jan 2008 kl. 20:41 (CET)

[rediger] Stem på årets bilde på Commons

Det foregår nå runde én av Picture of the Year 2007. Runden varer fra 10–17. januar, og hittil (13. januar) er det kun BjørnN og undertegnede herfra som har stemt. De som har benyttet en annen wiki som „sin wiki“ dukker ikke opp i mitt „søkeresultat“. Skaff deg en voting token her! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 13. jan 2008 kl. 20:46 (CET)

Bare en ting i veien: Det kreves en viss aktivitet i form av edits, som jeg foreløpig ikke passerer, så da, så. (Aktivitet på no:wp teller visst ikke). Fortsatt god jul!--Bjørn som tegner 13. jan 2008 kl. 21:07 (CET)

	Voting is open for all Wikimedians who were registered before 1 January 2008 and with at least 200 edits on any Wikimedia project (at time of voting). You must have all those edits on a single account.
— Commons:Picture of the Year/2007/Voting

?? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 13. jan 2008 kl. 21:12 (CET)

Der fikk jeg stemt og.

– Bricklayer 13. jan 2008 kl. 21:30 (CET)

Ikke spør meg hva som hendte, men jeg fikk ikke bruke editcounts fra annet enn commons, og der er jeg noe for kort.--Bjørn som tegner 13. jan 2008 kl. 21:54 (CET)

Aha. Du må først velge wikipedia.org til høyre, og deretter velge no i boksen til venstre. ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. jan 2008 kl. 07:53 (CET)

[rediger] Forvirrende kategoribenevnelse

Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig inneholder pr. i dag både motstandsfolk, nazister og statsledere. Kategorinavnet er også misvisende: Det er få nordmenn som kan sies å "være fra" andre verdenskrig, det dreier seg derimot om mennesker som har hatt en rolle i forbindelse med verdenskrigen. Jeg håper kategorinavnet kan endres - og at noen kanskje tar jobben med å inndele oppføringene i underkategorier, slik at vi får skilt f.eks Oskar Hoddø fra Henry Rinnan. Dårlig språkbruk skjemmer også andre, og tilsvarende kategorinavn: Som Personer fra første verdenskrig. Bedre ville vært: "Personer knyttet til første verdenskrig".--HO-B 5. jan 2008 kl. 21:34 (CET)

Jeg er enig i at disse to kategoriene burde få et navnebytte, og "knyttet til" virker absolutt brukbart for begge kategorier. Jeg ser også at kategorien om WW2 begynner å bli overmåte stor, og en oppdeling hadde vært på sin plass. Hva de bør deles i har jeg ingen formeing om. Kagee 15. jan 2008 kl. 20:45 (CET)

[rediger] Wow, syv år!

Jeg ser av logoen at vi har blitt syv år allerede! Tiden flyr når man har det morsomt. Og til tross for den lille hentydningen overfor om at vi er et fotballleksikon med attåt synes jeg vi etterhvert at har blitt en omfattende wiki med til dels imponerende dybdeartikler på enkelte områder. Er de spede erfaringene fra våre første år blitt dokumentert i en egen artikkel av de som var med helt fra første lagring? --Finn Bjørklid 15. jan 2008 kl. 12:15 (CET)

det er vel ikke norsk w. som er 7 år?--Ezzex 15. jan 2008 kl. 12:19 (CET)

Det er engelsk Wikipedia som er 7 år, norsk WP er syv år i november. Kph 15. jan 2008 kl. 14:28 (CET)

Sju år er et blunk i evigheten, som vi skriver for. Om sytti år viderefører andre arbeidet vårt, alltid med siktemålet om å bli grundigere, mer omfattende og mer nøyaktig. Skjevhetene vi ser i startfasen, kan også betraktes som sjarmerende. Jeg føler meg dessverre medskyldig i merkverdigheter som at vi har dobbelt så mange finske langrennsløpere som finske forfattere (eksemplene kan forfleres). Guaca 15. jan 2008 kl. 12:31 (CET)

Ja, det er Wikipedia i sin helhet som er syv år idag, da den engelske ble opprettet. Vi er syv år de 26. november, i følge artikkelen Norsk Wikipedia. Gratulerer! --EivindJ 15. jan 2008 kl. 12:38 (CET)

Det kinesiske/japanske tegnet bør fjernes, da det ligger nesten helt inntil ringen i Å. Slik det er nå er det litt rotete, men fjernes dette tegnet blir det bedre. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 15. jan 2008 kl. 15:11 (CET)

Oi, oi, oi. Grattis alle sammen. — Snoddy 15. jan 2008 kl. 15:29 (CET)

Gratulerer, Wikipedia! :) — Erik (d · b · @)

Koriositeter: Her er de elste Dagblad-artiklene som omhandler wikipedia, Wikipedia i bokform (1. nov 2005), Wikipedia endrer praksis (9. des 2005) --Ezzex 15. jan 2008 kl. 16:06 (CET)

Wikipedia:Omtale sier at første virkelige omtale var i Aftenposten 5. august 2003 med Folkets leksikon. Dr. Know 15. jan 2008 kl. 16:19 (CET)

Et artig poeng fra denne artikkelen er at det på det tidspunkt var det 30 språk med tilsammen nesten 150 000 artikler. Nå har vi her på no alene nesten 150 000 artikler. Haros 15. jan 2008 kl. 16:36 (CET)

Et søk i papiravis-arkivet Atekst støtter at Aftenposten 5. august 2003 var først. Første gang jeg kan se at norsk Wikipedia er brukt som kilde i avisene er NTBs sak «Hvorfor skuddår?» 26. februar 2004. Jeg tillater meg også å gjengi en notis i Stavanger Aftenblad 2. april 2004: «Det finnes mange oppslagsverk som er gratis på nettet, og de har som regel to ting felles: de er fulle av reklame, og de er dårlige. Derfor er det en gledelig overraskelse å komme over www.wikipedia.com. Siden ser ut som en etterlevning fra 1995 ved første øyekast, men det gjør ingenting. Wikipedia blir vedlikeholdt av folk fra hele verden, og hvis du savner noe, kan du selv bidra. Noen artikler på norsk.» --Kjetil r 15. jan 2008 kl. 17:28 (CET)

[rediger] DNA-testing

Vi trenger en artikkel om DNA-testing eller genetisk fingeravtrykk. Etter å ha sjekket en del artikler på nettet virker det som det er svært stort sprik i hvor stor feilrate det er i teknikken. Det virker som politiet slenger på "noen ekstra nuller" mens kilder som tar utgangspunkt i farsskapssaker trekker av tilsvarende. En kilde oppgir til og med feilraten til å være mindre enn datasettet FBI brukte for å etablere de statistiske modellene. Jeg er ikke helt sikker på hvordan vedkommende har klart det kunststykket. Noen som har peil og som tør å gi seg i kast med false positives og false negatives innen slikt? Se også en:Genetic fingerprinting. For ordens skyld så tror jeg den engelske artikkelen er noe optimistisk når det gjelder nøyaktigheten til metoden og følger politiets ide om metodens ufeilbarlighet. — Jeblad 11. jan 2008 kl. 15:55 (CET)

Så einig i at artikkelen trengs mykje. Korrekturlesing. Omstrukturering (bruksområde finst under Metode-tittel). Og utbygging, då rettsvesenet ikkje er åleine om å ha interesse for dette, som ein kunne få intrykk av. Andre kan vere biologisk og medisinsk forsking og slektsgransking, til dømes. Emnet kunne gjerne ha bruk for ei heil lita prosjektgruppe. --Hordaland 16. jan 2008 kl. 19:42 (CET)

Vær oppmerksom på at forskning og bruk av DNA-testing er sterkt begrenset i lovverket. Genteknologi forskes det på og teknologien benyttes også i Norge i dag, men regelverket er som sagt komplisert. --SOA 16. jan 2008 kl. 19:51 (CET)

[rediger] Foreldreløse sider

I dag har vi vel 2000 foreldreløse sider. Jeg prøver å finne noen lenker hver dag, men særlig fotballspillere som er på utlån volder meg et problem. For å ta et eksempel: Adam Eckersley er den som står øverst på lista i kveld. Han har kontrakt med ManU, men er lånt ut til Brøndby, Barnsley og Port Vale for å få erfaring. Dermed havner han ikke i artikkelen om noen av lagene særlig lenge og kommer så på lista over foreldreløse. Da kunne man tenke at han ikke skulle ha artikkel, men han spilte en førstelagskamp for ManU i 2005 og har tilsvarende i andre klubber, så han er notabel ihht. stilmanual. Jeg vil derfor lufte ideen om å lage en underside under slike klubber hvor man kan føre opp fotballspillere som er på utlån sammen med fotballspillere som har spilt for klubben uten å bli «Kjente fotballspillere fra ManU» og verdige plass i eget avsnitt på førstesiden. Om man fikk en slik underside/liste, ville mange foreldreløse fotballspillere få sin lenke og ikke lenger være blant de 2000++. Er dette en måte å gjøre det på? Mvh --Harald Haugland 14. jan 2008 kl. 19:09 (CET)

En slags «Liste over tidligere førstelagsspillere på Manchester United» eller noe slikt? Det kan jo tenkes at det vil være en løsning. Frykter riktignok at det vil lede til en ytterligere dreining i retning av at dette blir en fotballwiki med litt attåt. Haros 14. jan 2008 kl. 19:14 (CET)

Ja, noe slikt. Når det gjelder fotballdominans har du helt rett, men vi må vel bare leve med «det utvidete kulturbegrep». Det er noen hundre edits på fotballrelaterte artikler hver eneste dag, uten at jeg har noe eksakt tall. Men om det er enighet om å lage slike lister, kan vi parkere noen som ikke er aktive lenger. --Harald Haugland 14. jan 2008 kl. 19:40 (CET)

Når det gjelder artikler så er jeg på vei mot å bli inklusjonist. Jeg har null interesse for fotball, men jeg synes det er bedre at vi har fotballentusiastene her enn at de forsvinner andre steder og kanskje begir de seg over på andre artikler også, når de en eller annen gang har fått nok av lærballen... Det er lov å håpe. Så om vi klarer å unngå foreldreløse fotballspillere så har vi vel også gjort en viss humanitær innsats, eller? mvh - Ulf Larsen 14. jan 2008 kl. 20:11 (CET)

Saknar eit verktøy der lister som Forelderløse sider kan koplast mot kategoriar, slik at det vert mogleg å jobbe med dei foreldrelause sidene ein har kompetanse på. Det store antalet foreldrelause fotballartiklar ville då ikkje skapt like mykje bryderi som når ein no må arbeide med heile lista over foreldrelause sider. Hadde vi hatt noko slikt ville nok fleire blitt inklusjonistar. :-) Det same gjelder forsovidt