Wikipedia:Tinget/Arkiv/2024/februar

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Sletting av De kom ridende

Det jeg nok aldri kommer til å forstå er hva det er vi faktisk oppnår og som er positivt for prosjektet, ved å slette en artikkel som De kom ridende. Hva er negativt ved å la den stå? Det står jo ikke noe galt der? Generisk er et ord jeg overhodet ikke forstår i denne sammenhengen. Den gir informasjon om en sporliste. Wikipedia skal samle all kunnskap, så artikkelen strider jo ikke mot formålet. Det negative er i hvert fall at en bestemt bidragsyter som har bommet på oppfatningen til de mest iherdige i hva som er relevant, får omgjort sin diskusjonsside til en kirkegård over slettinger. Hen er ikke den første. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 11:12 (CET)

Emner bør ha en viss uomstridelig signifikans for å bli omtalt i et leksikon, hva enten det er Wikipedia, SNL eller Encyclopædia Britannica. Mer komplisert er det ikke. Asav (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 11:24 (CET)

Det er kjedelig å få slettet artikler man har opprettet. Jeg ser at denne bidragsyteren har fått slettet mange artikler i denne sjangeren. Slik sett er jeg enig i Trygves bekymring. Samtidig er slettenomineringen av denne EP-en helt trygg fordi den er et godt stykke unna å oppfylle krav til relevans; det holder lenge å nevne utgivelsen i en liste. Det er bred konsensus om at WP på norsk (bokmål) fortsatt skal ha krav til relevans og det har konsekvenser: Selv om vi kan sympatisere med en bidragsytere som blir "utsatt" for mye sletting, blir det feil å forskjellsbehandle. Dette dreier seg dessuten om et bidrag på bare 221 bytes, en så kort artikkel er ingen stor investering. Hilsen Erik d.y. 30. jan. 2024 kl. 12:43 (CET)

At emner «bør ha en viss uomstridelig signifikans» åpner for minst fire (bør/viss/uomstridelig/signifikans) skjønnsmessige vurderingstemaer. Det er samlet og enkeltvis, lange diskusjoner som jeg ikke hadde tenkt å innlede. Vårt system for sletting bygger dessuten på at artikler skal beholdes dersom mange nok er for det, selv om artiklene er omstridt.

I tillegg til dette er Wikipedia noe ganske annet enn de leksika Asav i tillegg nevner. Som et resultat av den nye revolusjonen, datamaskinen og internettet, kan vi konstatere at

«Wikipedia er ikke et papirleksikon. Det betyr at det ikke er noen praktisk grense for antallet temaer vi kan dekke, utover de punktene som er gitt ellers på denne siden.»

Dersom vi for diskusjonens skyld ser bort fra muligheten for at den aktuelle artikkelen er reklame etc., er det ikke noe i veien med den . Hovedforfatteren har bare en annen grense for hva som interesserer hen, enn svært mange andre. Nok vil imidlertid noen være opptatt av å kjenne denne sporlisten. Akkurat som mange vil være opptatt av hvilke OL-deltakere Ungarn hadde i Roma i 1960. Meg interesserer ingen av delene. Jeg aner ikke opp ned på denne typen av musikk. Jeg vet ikke så mye om billedkunst heller, men interesserer meg litt for det. Jeg opplever at det ikke holder med å være innkjøpt av Nasjonalgalleriet og en særskilt begavet ung kunstner, vurdert av Kunstnerforbundet. Når artikkelen blir slettet, ergrer meg over det en periode, men lar det ligge.

Gitt denne erkjennelse, spør jeg igjen: hvorfor kan den ikke bare få stå? Hvorfor skal vi bråke med å legge oss på «noen andres» grenser (for eksempel mine) for hva som er av betydning? Hva oppnår vi ved at min (eller din) vurdering av hva som er «vesentlig» etc. blir det avgjørende? «Det er slik vi gjør det her», svarer Asav. Men hvorfor?

«Den brede konsensus» om relevanskriterier som det av og til vises til, fremstår for meg nærmest av mytisk karakter. De gangene jeg har pirket borti den, har den ikke holdt vann. Det til side: hvorfor ikke bare la det ligge 20,30, 40 artikler med vel dokumenterte sporlister ute på nettet, som ikke skader noen? Hvorfor ikke? På ett eller annet tidspunkt vil man jo kunne lokke en flittig maur over til noe som enda flere interesserer seg for.

Å samle all kunnskap på Wikipedia er ingen visjon, det er en utopi. Men utopier er nyttige verktøyer for enhver folkebevegelse, slik jo Wikipedia er. Slettinger av den kategori som denne artikkelen hører til, er demotiverende for forfatteren og de er tidstyver for oss andre. Hvorfor kan vi ikke bare la denne forfatteren holde på med sitt, så lenge hen ikke driver ugagn? Artikkelen er jo bare et lite skritt på veien mot oppfyllelse av utopien. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 13:09 (CET)

Nei.

Å samle «all kunnskap» i denne forstanden er ikke en utopi; det er et mareritt. (Og ville ført til at Wikipedia mistet all bruksverdi.)

Et eller annet sted i bokhyllen har jeg en diktsamling av en brannmester fra Kristiania fra rundt århundreskiftet. Den inneholder stort sett hyldningsdikt til kolleger ved diverse jubileer. Dette er kanskje en bok som ifølge Trygve Nodeland kvalifiserer til omtale som en del av «all kunnskap», men en slik omtale ville simpelthen ikke være meningsfylt, og det gjelder enhver sak om så trivielle emner som en EP-utgivelse av et lite kjent band eller en tilfeldig tv-opptreden av en komiker, for eksempel. Asav (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 13:16 (CET)

For ordens skyld vil jeg bare si at når jeg snakker om all kunnskap, tenker jeg på dette sitatet av Jimmy Wales: Forestill deg en verden der hvert eneste menneske på kloden blir gitt fri tilgang til all menneskelig kunnskap. Det er hva vi holder på med. Fortsettelsen av dette sitatet har jeg nevnt ovenfor. Dersom man mener at dette er et mareritt, tenker man annerledes om Wikipedias formål enn det Mr. Wales har gjort.

Noen ganger vil informasjonen kunne ligge i en samleartikkel, noen ganger i en liste, atter andre i en enkeltstående artikkel. Det er et hensiktsmessighetsspørsmål for meg, mer enn et relevansspørsmål. Men denne idretten stadig å slette enkeltartikler uten konstruktivt å overføre dem til andre plattformer i prosjektet, er for meg helt uforståelig og forstyrrende. For meg fremstår hensynet til det lille mindretallet som faktisk interesserer seg for EP'er til ukjente band, OL-deltakere fra Ungarn eller lesere av forlengst avdøde brannmenns poesi som det mest demokratiske. Relevanskriterier har noe autokratisk over seg. Opplysningene må verifiseres i pålitelige kilder. Gitt slike krav er det ikke lett å tennke seg hva man ikke kan skrive om. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 14:00 (CET)

Du «glemmer» at jeg skrev «Å samle «all kunnskap» i denne forstanden». Hva du går inn for, er å omforme Wikipedia til en tilfeldig samling av like tilfeldige fakta. Da blir leksikonet verdiløst. Asav (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 16:57 (CET)

Jeg prøvde meg på den morsomme funksjonen "Tilfeldig side". På ti forsøk fikk jeg opp artikler om en hunderase, en svømmer, et pyramidespill, et politisk nettverk, en komponist, et gameshow, en undergrunnsstasjon, et geologisk fenomen, en italiensk småby og et temperaturbegrep. Ingen av disse inngikk i min etablerte kunnskapsbase, og nok heller ikke i min interessesfære. Den argumentasjonen som brukes av enkelte for sletting, vil lett kunne brukes på de fleste av disse artiklene.

Om vi ser på det konkrete eksempelet Trygve tar opp, så gjelder det en EP-utgivelse av et band (Pen Jakke). Utgivelsen er også nevnt i artikkelen om bandet. Den eneste merverdien EP-artikkelen gir, er sporlista. Sletter vi artikkelen, vil ikke den som husker låten «Tre inn i dragen», kunne få tilslag ved søk i Wikipedia. Ikke noe stort tap, men dog et tap.

Vi har ulike måter for omtale av kunstneres enkeltverk: enkeltartikkel, omtale i bibliografi- eller diskografiartikkel, omtale i opphavsperson-artikkelen. Vi har, etter det jeg veit, ingen regel eller sikker praksis for hva som er best. Det blir lett smak og behag fra skribenten, eller tilfeldigheter etter som flere kommer inn og skriver om tematikken. Mange kunne nok ønske seg en fastere struktur på mye innen WP-verden, men det er i så fall et langt lerret å bleike.

Bandet Pen Jakke sies å være oppløst (men gjenforent ved ett høve). Artikkelen om det kan derfor antas å være ganske komplett. Den kan utvides, men neppe om mange nye hendelser. De fire platene bandet gav ut, har fått hver sin artikkel. Disse inneholder lite ekstra informasjon utover sporlistene, som naturligvis kan føres over til bandartikkelen. Da bevares kunnskap og søkbarhet, samtidig som vi unngår å «oppfordre» til kortartikler om alle tenkelige EPer. Imidlertid vises det i to av artiklene (via infoboks) til anmeldelser. Det betyr at det kan finnes stoff for å bygge ut i alle fall disse to enkeltartiklene. I så fall kan det kanskje bli for langt å inkorporere alt i band-artikkelen.

Min konklusjon: Jeg synes vi i dag har en heilt kurant artikkelsuite om Pen Jakke. Den kan godt beholdes. Men om noen vil omarbeide den til én artikkel uten kunnskapstap, så gjerne det. Uten at det dermed skapes presedens for verken det ene eller det andre. Hilsen GAD (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 14:23 (CET)

 Kommentar En ting er at denne EPen er nokså ukjent (utgitt på undergrunnslabel og ingen uavhengig omtale er sitert) og sporlisten har dessverre veldig lite informasjonsverdi. Så sletting vil være helt korrekt gitt den standarden vi har etablert over mange år. Jeg tror det er en veldig dårlig ide å omdefinere relevans på adhoc-basis. Hilsen Erik d.y. 30. jan. 2024 kl. 16:07 (CET)

Kommentar: Takk til Trygve Nodeland for at han tar opp "saken". Jeg skal ikke mene noe spesielt i akkurat denne saken men generelt synes jeg denne trangen til å slette, som noen svært få brukere har, er meget forstyrrende for nowiki.

Hvis de som nominerer artikkel på artikkel for sletting hadde brukt den tiden på å heller forbedre artiklene med kilder, språk og annen info hadde vi fått et mye bedre nowiki. Leksikonet blir dårlige for hver liten interessant artikkel man sletter.

Det blir nominert og nominert en rekke små artikler for sletting, og man begrunner ofte med at wiki ikke er en bedriftskatalog ... eller at artikkelen ikke er blitt forbedret til trass for at artikkelen har mangler .... dette er ikke god nok begrunnelse for slettenominering, mener jeg. Mange bedrifter er relevant og de artiklene som bør forbedres kan slettenominereren selv forbedre isteden for å slettenominere.

Wikipedias oppgave er å gi kunnskap til folket, og et leksikon på nett har fantastiske muligheter til å både være kjapt ute med ting og ikke minst å kunne skrive om det aller meste folk kan ha interesse av å lære. Colosseum (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 18:38 (CET)

Fakta. Hilsen Erik d.y. 30. jan. 2024 kl. 18:42 (CET)

«I think that "If no reliable third-party sources can be found on a topic, Wikipedia should not have an article on it." is a good policy.» -- Jimmy Wales, 22. april 2010. Telaneo (Diskusjonsside) 30. jan. 2024 kl. 18:47 (CET)

Nå med kilder og uavhengig omtale. I all vennlighet, GAD (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 21:04 (CET)

Jeg skal prøve å avslutte for min del. Som GAD har jeg intet i mot at informasjonen legges inn i en annen artikkel. Men da ber jeg tynt om at det som nå står der faktisk blir med. Det vil vise god omsorg for prosjektet og ditto for flittige kollegaer. Min erfaring er at når artikler om mikrotemaer såkalt omdirigeres til andre sider, forsvinner all informasjon.

Asav hevder at jeg er for en «tilfeldig samling av like tilfeldige fakta»? Wikipedia er en kunnskapsdugnad der alle kan delta. Det innebærer i hvert fall at det ikke blir arbeidet etter en guddommelig masterplan eller vedtatt «Kunnskapskanon for det norske språk». Konsentrasjonen av temaer vil følge folks interesser. På Wikipedia på norsk skrives det mer om sport enn om kultur, tror jeg. Publikum på fotballkamper og i teater- og konsertsaler er omtrent like store i antall. Kanskje er de kulturinteresserte mindre skriveføre enn andre? Selv skriver jeg om det som dukker opp langs mine sykkelturer. Men det er nå hva man skriver om. Mitt spørsmål gjaldt hva man sletter, og hvorfor. Så hva er det som driver noen til å slette en artikkel som denne: Wikipedia:Sletting/Tarald Johan Wassvik. Det følger av en ikke vedtatt anbefaling Hjelp:Kunstnere at

«Forutsetning for en oppføring er at kunstneren har minst ett offentlig tilgjengelig kunstverk i form av innkjøpt kunst for offentlig utsmykking, er utstilt permanent ved et galleri, museum eller offentlig institusjon, eller har solgt signerte opptrykk eller originalverk i ‘tilstrekkelig antall’. (osv.)»

Den aktuelle kunstner var innkjøpt av Nasjonalmuseet, hadde mottatt en rekke stipendier av Innlandet fylke, vurdert som en av våre beste unge kunstnere av Kunstnerforbundet, har stilt ut over store deler av Norden. Han er «innafor» minstekravet i anbefalingen, så hvorfor foreslå sletting, sitte og se på en lang diskusjon, gjennomført betydelige utbedringer etter et stort arbeid, og så gjennomføre en sletting, helt uten begrunnelse? Hva er det som gjør det så maktpåliggende å få bort denne artikkelen? Tilfellet ovenfor er oppført som normgivende i Wikipedia:Relevanskriterier. For meg er det jevngodt med vandalisme.

Jeg har samlet alle de vedtatte og ikke-vedtatte retningslinjer og anbefalinger jeg hittil har funnet i {{Anbefalinger og retningslinjer}}. Noen mangler sikkert fremdeles. Selv om jeg er uenig i ordlyden i mange av dem, finner jeg som det eneste riktige at tekstene kommer frem. Om ikke annet er tekstene det sted man faktisk finner den normen eller resonnementet som det blir vist til. Jeg mener jo at man kan skriver om nesten alt, med mindre artikkelen eller informasjoner har grunnleggende mangler som manglende verifiserbarhet, POV, reklame, original forskning, brudd på opphavsretten, osv. Og selv om man ikke skulle dele et slikt standpunkt, ber jeg om at man faktisk bare tåler det. At man viser toleranse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 15:15 (CET)

Slettingen ble foretatt av Telaneo, dersom det skulle ha vært nevnt i forrige innlegg.Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 15:20 (CET)

• Wikipedia er en tertiærkilde, det er totalt uomtvistelig, ikke minst fra Jimmy Wales' standpunkt. Wikipedia bygger dermed på sekundærkilder - ikke primærkilder - og har også som uomgjengelig regel at sekundærkildene må være troverdige. Derunder uavhengige. Selvfølgelig må kildene også være om det man skriver om, ikke en tekst om noe annet som nevner det man skriver om i en liten bisetning. Så enkelt er det. Hvis mer tid under diskusjoner kunne blitt brukt på å finne og diskutere sekundærkilder (og kvaliteten på disse), i stedet for å belaste diskusjonene med personlig synsing om selve temaet eller trekke inn imaginære lesere, ville det gagnet Wikipedia ytterligere. PS. Bedrifter nevnes. Jeg er veldig lite involvert i dette, men bedrifter et spesielt sårbart område siden Wikipedia kan (mis)brukes som reklameplattform. Det kan også skje med andre produkter og personer, herunder realitydeltakere, og Wikipedia må derfor også akte seg for å bli en forlengelse av Instagram eller Linkedin med CV-stoff. Geschichte (diskusjon) 1. feb. 2024 kl. 14:56 (CET)

Mulige feil i andre leksikon, eller sentrale kilder

Det hender at jeg finner opplysninger i andre leksika som "inntil visshet grensende sannsynlighet" er feil. Det oppstår over alt. I noen tilfeller har jeg tilskrevet leksikonet, norske og tyske, og det er blitt rettet. I andre tilfeller får jeg ikke svar. Når leksikonet ikke oppgir kilder, og det til og med er skrevet på norsk, blir det særlig vanskelig å la det bli stående ukommentert. Da må det vel være greit å gjøre som jeg har gjort i artikkelen om Olav Gullvåg (p.t. siste avsnitt i biografien)? Diskusjonssiden er ikke noe passende sted for slike opplysninger, synes jeg. Jeg nevner det fordi et nogenlunde parallelt spørsmål dukket opp rundt biografien Józef Rotblat forleden. Da dreide det seg om angivelig forskjell i terminologien i SNL-artikkelen og Wikipediaartikkelen. Det ble forvirrende fordi Wikipediaartikkelen jo i autoritetsdata faktisk viste til SNL. Det jeg lurer på er hva som er den beste måten å påpeke skillnaden på. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2024 kl. 11:05 (CET)

Angående de konkrete eksempelet om Gullvåg, jeg ville ha formulert det mindre evaluerende og mer konstaterende, omtrent slik: "NBL oppgir 1934, mens andre kilder oppgir 1930." Hilsen Erik d.y. 2. feb. 2024 kl. 11:41 (CET)

Jeg er enig med Erik; feil i kildene bør parkeres effektivt og diskret uten at man gjør et vesen av det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. feb. 2024 kl. 12:32 (CET)

@Erik den yngre Takk for svar. Jeg synes kanskje ikke at min versjon var hverken evaluerende eller at jeg gjorde noe vesen av det, men jeg har nå gjort et nytt forsøk. Der jeg kanskje tror, er at det sted NBL har hentet sin tekst fra er dette, men det kan jeg jo ikke si sikkert. Det er imidlertid interessant å se hvordan kilden, et usignert dokument fra et universitetsbibliotek (også det uten kilder) siteres nesten ordrett, men altså uten kildehenvisning. Jeg nevner for ordens skyld at jeg foran artiklene om Heimferd og Kong Olav gikk nokså dypt i tilblivelseshistorien til Olavskantaten, og det samme gjelder oppføringspraksis til de to komposisjonene, i årene som fulgte. Det er god grunn til ikke å likestille opplysningene om henholdsvis 1030 1930 og 1934 som det året Gullvåg skrev sin tekst. Jeg har ikke funnet årstallet 1934 noen andre steder enn i den utstillingskatalogen som nevnt. Ikke bøker, ikke aviser, ikke ett eneste sted, og i 1934 ble Kong Olav uroppført i Nidarosdomen. Blant annet derfor er grunn til å nevne forskjellen, helt tydelig. Om diskresjon er et hensyn vet jeg ikke. Jeg håper det er greit nå. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2024 kl. 13:03 (CET)

Jeg var litt skeptisk til den opprinnelig formuleringen fordi det sto "motstrid til andre kilder" (i og for seg ikke noe stor sak), men kombinert med antydning om dårlig belegg hos NBL. Hilsen Erik d.y. 2. feb. 2024 kl. 13:28 (CET)

Motstrid var et dårlig ord, det er jeg enig i! Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2024 kl. 15:18 (CET)

Jeg deler også Eriks mening. Hvis det må være med, gjør minst mulig ut av det. Ellers også mulig å gjøre som Erik nevner lenger nede. Jeg erinderer et par tidligere tilfeller hvor de gjeldende opplysningene var høyst usannsynlige eller tilnærmet umulige å faktisk være riktige (mottager av millitær-medalje uten nevneverdig millitærtjeneste, eller nevnt som mottager av en medalje kun i en lokalavis og ikke noe annet, eller at mottagelsen skjedde i uvanlig ung alder; alle disse var separate tilfeller). I slike tilfeller, hvis man ikke klarer å finne støtte i flere kilder, eller hvis momentet ikke er spesielt bærende, burde det sløyfes. Hvis det faktisk er viktig, så burde begge sider oppgis med minst mulig fuss, og det direkte oppgis hvem som sier hva. SNL er riktig nok vanskelig å se bort ifra, så det burde nevnes at de sier det de sier, men utbrodering blir fort til OR. Telaneo (Diskusjonsside) 2. feb. 2024 kl. 15:40 (CET)

 Kommentar Dette er generelt en interessant og i noen tilfeller viktig diskusjon: Hva gjør vi med strid mellom kilder og mulige feil i gode kilder? Flere tilnærminger til å løse slik situasjoner:

1. Nevne begge opplysninger med tydelig kildehenvisning, konstaterende stil.
2. Dersom relativt uviktig opplysning kan den sløyfes: Feks kan vi oppgi år for uroppføring, og sløyfe årstall for tilblivelse dersom usikkert.
3. For mindre viktige opplysninger: Sette fotnote med utbrodering av kilder og motstrid.
4. Den mest krevende øvelsen: Vektlegge kilder ihht kvalitet.

--Hilsen Erik d.y. 2. feb. 2024 kl. 13:35 (CET)

Ang #4: Generelt anser vi sekundærkilder som mest pålitelige. En forskningsartikkel eller fagbok av høy kvalitet trumfer generelt avisartikler og leksikonomtale. Men for noen konkrete, beskrivende punkter kan avisartikler trumfe, feks dersom Adresseavisen 2. februar 2024 melder at "Per Hansens film hadde premiere i Trondheim i går" så kan vi trygt skrive at premieren var 1. februar. En sekundær- eller tertiærkilde kan ha feil i slike detaljer. Omvendt kan stoffmengden i gode sekundærkilder være så overveldende at vi trenger sammenfatninger i gode tertiærkilder: "Tertiary sources can be useful in providing context and avoiding original research in topics where there exist very large amounts of primary or secondary sources." For store, viktige tema der det er klar faglig uenighet på vesentlige punkt bør uenigheten i seg selv beskrives ved gode sekundærkilder (en variant av #1), men dersom det er overveldende faglig enighet med unntak av en "fringe" som ikke er faglig anerkjent kommer muligens #4 til anvendelse. Hilsen Erik d.y. 2. feb. 2024 kl. 13:56 (CET)

A new feature for previewing references on your wiki

Apologies for writing in English. If you can translate this message, that would be much appreciated.

Hi. As announced some weeks ago ^{[1] [2]}, Wikimedia Deutschland’s Technical Wishes team introduced Reference Previews to many wikis, including this one. This feature shows popups for references in the article text.

While this new feature is already usable on your wiki, most people here are not seeing it yet because your wiki has set a gadget as the default for previewing references. We plan to remove the default flag from the gadget on your wiki soon. This means:

• The new default for reference popups on your wiki will be Reference Previews.
• However, if you want to keep using the gadget, you can still enable it in your personal settings.

The benefit of having Reference Previews as the default is that the user experience will be consistent across wikis and with the Page Previews feature, and that the software will be easier to maintain overall.

This change is planned for February 14. If you have concerns about this change, please let us know on this talk page by February 12. – Kind regards, Johanna Strodt (WMDE), 23. jan. 2024 kl. 10:30 (CET)

@Johanna Strodt (WMDE): Thanks for the heads-up, and thanks for your work on this new feature, it works great. I have unset the default flag from the gadget just now, and we should probably consider removing the gadget entirely to minimize maintenance overhead. Jon Harald Søby (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 02:14 (CET)

It seems this has already been implemented here. On my system, it's impossible to click the actual link in the preview box, which disappears as soon as you move the mouse over it. In short, it's non-functional and useless. Asav (diskusjon) 4. feb. 2024 kl. 16:57 (CET)

@Asav: Det skal ikke skje (og skjer ikke for meg). Hvilken nettleser bruker du? Jon Harald Søby (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 10:01 (CET)

Dette skjer med alle tre nettleserne jeg har installert: Thorium, Chromium og Firefox. Jeg bruker Linux. Asav (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 10:28 (CET)

@Asav: Det var fordi du hadde installert en nå utdatert versjon av skriptet «Ajax sysop». Jeg har oppdatert det til den nyeste versjonen for deg, så nå skal referanseforhåndsvisningene funke som de skal for deg også. 👍 Jon Harald Søby (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 12:40 (CET)

@Bruker:Jon Harald Søby Aha! Ja, nå funker det! 1000² takk! Asav (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 13:05 (CET)

Jeg testet med Chrome og Edge (Windows), logget inn og ikke logget inn. Alt fungerer og lenkene kan klikkes. Hilsen Erik d.y. 6. feb. 2024 kl. 10:35 (CET)

Thanks, @Jon Harald Søby, and a great week to everyone. -- Johanna Strodt (WMDE) (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 14:48 (CET)

Kopiering fra Wikipedia

Hvordan forholder prosjektet seg til journalister som henter tekst ordrett ut fra Wikipedia artikler og gjengis i avisartikler?

I denne artikkelen i Bergens Tidende (betalingsmur) er deler av teksten ordrett lik denne teksten fra Per Hysing-Dahl artikkelen, fra denne redigeringen som ble lagt inn i 2010. Ellers har journalisten lagt inn et par lenker til Wikipedia, så det viser at han er kjent med prosjektet. Znuddel (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 12:53 (CET)

I lisensen vi bruker, Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal, er det et krav om at Wikipedia som kilde, gjerne også opphavspersonen dersom det drier seg om illustrasjoner, er navngitt; dette er ganske strengt. Asav (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 20:56 (CET)

Sendte en mail til journalisten. Han har nå oppdatert med dette: "Denne beskrivelsen av hva som skjedde er hentet er fra Wikipedia sin presise omtale av hendelsen, med unntak av at den ene franskmannen senere døde av skadene." Znuddel (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 21:44 (CET)

Lokalhistoriewiki

Lokalhistoriewiki (LHW) omtales mye i slettediskusjonene våre. Artikler om en del folk, organisasjoner og steder passer visstnok bedre der enn her. Jeg skjønner ikke at dette er relevant. Det er vel ikke inngått noen avtale mellom oss og LHW om teigdeling. Om noe passer godt på LHW, betyr vel ikke det at det ikke passer hos oss. (Heller tvert imot, vil jeg si.) Vi sletter ikke artikler om film fordi de passer bedre på imdb.com. Det finnes sikkert mange hundre «spesialleksikon» på nett og papir; noen er forfatta av fagfolk, andre av glade amatører. Hva er det spesielle med LHW? Hvorfor er det bedre at folk går til det mindre kjente LHW enn til oss for å finne informasjon? «Artikkelen er fint, konstruktivt utvidet og kan nå flyttes til Lokalhistoriewiki.» Skal dette være en trøst for oss som får arbeidet vårt sletta? Hilsen 13. feb. 2024 kl. 20:10 (CET) GAD (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 20:10 (CET)

Fra https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki:

«Wikien har lokal historie som ramme, men innenfor denne rammen er ingen temaer for sære, for små eller hverdagslige. Det du skriver om kan gjerne være så spesielt at du er den eneste som kunne skrevet om akkurat dette. Kanskje er det bare du som har kilder til materialet, enten det er et sangerdiplom fra loftet, en omsydd matrosdress fra kjelleren eller en gammel bakstedeie i nærmiljøet ditt. Kanskje kan du gjennom ditt arbeid med tekst og bilder bidra til å utvikle ny kunnskap.»

Det kan derfor være at noe er for snevert til å være på WP, men godt kan ha sin plass på LHW. I tillegg har WP krav til referanser som LHW ikke har, i følge sitert tekst.

Fra samme side:

«Wikien startet opp som beta i 2007 og ble lansert i mars 2008. Den ble utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og administratorer fra Wikipedia. Siden har vi fortsatt å samarbeide, både med Wikipedia og andre.»

Jo, LHW og WP har hatt og har et (uformelt) samarbeid. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 20:25 (CET)

Valget er ikke mellom Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Valget er mellom LHW eller ingenting, siden relevansterskelen i mange tilfeller ikke er oppnådd hos oss, og da skal vi ikke ha det. Likeledes finnes det skuespillere vi ikke skal ha artikler om (barneskuespillere uten videre roller for eksempel), men som likevel kan ha oppslag hos IMDB, siden de har alt under himmel og jord når det gjelder det. Terskelene er ikke de samme på tvers av Wikipedia og Lokalhistoriewiki, eller Wikipedia og IMDB, og dermed ender vi opp med å kaste noen ting ut av døra vår, men som LHW eller IMDB med glede slipper inn. Telaneo (Diskusjonsside) 13. feb. 2024 kl. 20:26 (CET)

Vedrørende samarbeid med Lokalhistoriewiki: jeg har bidratt til Wikipedia siden 2004 og ukjent for meg at vi har noe samarbeid med Lokalhistoriewiki. At noen administratorer har bidratt der, som de har gjort andre steder - som hos Store norske leksikon (SNL) - betviles ikke, men det betyr ikke at vi samarbeider hverken SNL eller Lokalhistoriewiki.

Vedrørende relevansterskel: jeg ser én og kun én terskel for inkludering på Wikipedia, og det er hva som kan belegges med kilder. At det brukes mye tid på vurdere hvorfor noen artikler kan få plass her, og noen ikke, anser jeg tar av tid som bedre kunne vært brukt til andre formål, og bidrar til å jage mulige nye bidragsytere. Dette synes ikke mulig å endre, dessverre.

Forøvrig er jeg enig i GADs innlegg. Ulflarsen (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 20:51 (CET)

Jeg synes det er veldig fint at vi kan samarbeide med LHW. LHW er tematisk mye smalere (WP har ingen tematisk begrensning) og samtidig veldig lav eller ingen terskel for hva som inkluderes. LHW og WP utfyller hverandre fint samtidig som det er en del overlapp. At noe kan inkluderes på LHW er ikke argument for at det bør slettes på WP (rett som det er har vi både-og), men argumentet er vel snarere at det primært passer på LHW og ikke på WP. Og jeg synes det er fint at artikler som ikke passer på WP tas vare på av LHW. LHW åpner i praksis for OR, noe som forekommer i forbindelse med lokale saker som ikke er godt dokumentert i uavhengige kilder. Ikke en skarp og streng arbeidsdeling, men i praksis en viss arbeidsdeling. For meg er dette uproblematisk. Hilsen Erik d.y. 13. feb. 2024 kl. 21:07 (CET)

Godt innlegg av GAD. Nowiki skal ha plass til både stort og smått. Det er nowiki folk leser og det er der de skal finne det de søker.

Også enig med Ulflarsen. Relevansterskelen bør være gode kilder. Alle "regler" for hva "vi" skal ha er svært ødeleggende mener jeg og all denne slettenomineringen, på gode seriøse artikler, er forstyrrende for nowiki.

Det er for lettvint å slettenominere sider. Slettenominereren burde ha krav på seg at først selv forbedre den aktuelle artikkelen. Slik det nå er legger de jobben over til andre brukere istedenfor å fikse artikkelen selv. Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 11:24 (CET)

Takk for svar og informasjon om LHW. Det er åpenbart at krava her på WP er annerledes enn på LHW, og at innholdet de to stedene derfor kan bli annerledes. Dette er ikke mitt anliggende. Det jeg lurer på, er hvorfor det så ofte brukes som argument for å fjerne en artikkel at den «passer bedre» på LHW. Dette er ofte artikler som er godt referansebelagt, så det ulike referansekravet kan ikke være grunnen. Da gjenstår det vel noe med at temaet er for lokalt eller snevert eller at personen ikke er framtredende nok. Men når er det bestemt at lokale temaer ikke er aktuelle her? Er vi ikke et leksikon for heile landet? Og «snevert» er vel ofte mellomnavnet på Wikipedia.

Om vi skal være petimetersk, kan vi også se på flytt-/slett-prosessen utfra en juridisk (og etisk) vinkel. Når jeg skriver noe her på WP, så aksepterer jeg en åpen lisens som tilsier at andre kan bruke videre det jeg har skrevet. Jeg må altså godta at f.eks LHW gjenbruker mitt verk. Men når WP velger å slette mitt bidrag, er det da strengt tatt publisert her? Er det ok at WP fritt overleverer tekst vi sjøl ikke ønsker å bruke til noen andre for fri bruk? WP har forresten en lisens som krever at vi krediteres, men jeg kan ikke se at det er gjort f.eks. på den nylig overførte artikkelen om Olaf Hansen Finstad. For all del, jeg ønsker LHW alt godt, men det ønsker jeg også for det prosjektet der jeg pusler. Hilsen GAD (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 12:16 (CET)

Dette med lokalt kommenterte jeg nettopp i en slettediskusjon hvor sletteargumenten var "lokal omtale/lokalavis." Hva slags type argument er nå det?? Svært mye er lokalt .... mener noen at alt som skjer i Oslo er aktuelt for hele landet men det som skjer i Alta er lokalt?? Klart nowiki skal skrive om de lokale personene, bedriftene, plassene. Man må ikke gjøre forskjell på Oslogryta og Finnmarksvidda. Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 12:43 (CET)

• Grunnene til at Lokalhistoriewiki trekkes fram er to. Hovedgrunnen er Wikipedias lisens som tillater at tekstene kan kopieres over og plasseres inn på andre nettsteder, med kreditering. Det andre er nettopp å bevare ting som ikke kan inkluderes her - for at terskelene på Wikipedia og Lokalhistoriewiki er ulike, er et faktum. Overføring til Lokalhistoriewiki er en god service til bidragsyteren. Dette med «godt referansebelagt» er der det nok uenighetene oppstår, GAD. Wikipedia er eksplisitt en tertiærkilde og må bygge på sekundærkilder i hovedsak, hvis ikke er ikke ting godt belagt. Mens Lokalhistoriewiki heller ikke har disse betingelsene for kilder, der kan folk ta ting fra eget hode, skrive om egne familiemedlemmer o.a. Til sist tror jeg ikke at folk går inn på norsk Wikipedia og søker, men googler og velger det øverste treffet. Dermed faller argumentet med at "det er der [Wikipedia] de skal finne det de søker" - at noe slikt er nedfelt noe sted er rein fantasi. Geschichte (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 13:35 (CET)

Hvis du skriver noe på Wikipedia, noen gjenbruker det, og det blir slettet her, så spiller det ingen rolle på det juridiske nivået for den som har gjenbrukt det (gitt de krediterer riktig, og det du har publisert ikke har problemer med opphavsrett lenger opp i kjeden, for eksempel hvis det du har publisert er kopi av noe som ikke kan fritt publiseres). Når du publiserer ting på Wikipedia, publiserer du det med CC BY-SA 4.0, noe du gjør ugjenkallelig. Du kan ikke bestemme om du vil trekke det tilbake, og det kan heller ikke Wikipedia, eller Wikimedia for den saks skyld, gjøre for deg. Gitt at stoffet på et eller annet tidspunkt var publisert med den lisensen (og det ikke er noe annet juridisk tullball i bildet, mangel på kreditering, kopi av noe du ikke selv skrev), så er det helt fritt frem for hvem som helst. En gang publisert, alltid publisert. Telaneo (Diskusjonsside) 14. feb. 2024 kl. 14:00 (CET)

Eksempel: En person er svært aktiv innen idrett, går turrenn hver helg hele vinteren, løper terrengløp o.l. om sommeren, gjennom hele livet – mange tiår, men har jobb ved siden av og er aldri heltidsutøver. Gjør dette fordi hen liker det og er "besatt" av mosjon/aktivitet/trening.

Deltar aldri i NM, på nasjonalt nivå eller hevder seg i toppen på Birken eller andre nevneverdige løp/renn. All deltagelse er dokumentert gjennom resultatlister og det lokale historielaget skriver i sin årbok en lang artikkel om personen og idrettsaktiviteten. Ut over å ha deltatt i utallige mindre konkurranser er det ingenting ved personens virke som er noe å skrive om, ingen spesielle verv i idrettslaget eller annet hen har utmerket seg med.

Dette er svært tvilsomt at har relevans for WP, gjennom presedens for hva som skal til for idrettsutøvere å ha biografi, selv om det finnes kilder på det. For LHW derimot er det høyaktuelt, da intet tema er for smått. På LHW hadde det også hatt relevans om all informasjon kun var å finne personens egne dagbøker, og en etterkommer i form av OR skrev artikkelen basert på disse. På WP ville ikke sistnevnte vært tillatt i det hele tatt.

WP og LHW overlapper nok en god del, men samtidig utfyller de to wikiene hverandre på områder og tema som er innafor bare på den ene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 14:14 (CET)

Klart det er noen svært "smale" spesielle sider (typ den du beskriver, slektshistorie mm.) som man gjerne henviser til lhw, men det er ikke de sidene jeg mener når jeg diskuterer dette. Jeg mener de sidene som gjerne kan være interessant for alle i landet, selv om det er lokale artister, bedrifter, plasser. Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 14:33 (CET)

Uten konkrete eksempler – som du ikke trenger å vise til nå – er det litt vanskelig å debattere ut over i generelle betraktninger og tenkte tilfeller. Jeg tenker at man får argumentere sterkt for bevaring på WP i stedet for flytting til LHW når forslaget dukker opp i slettediskusjoner og man mener relevansen er til stede. At noe bevares på LHW er jo tross alt bedre enn sletting.

Så kan en vurdere å innføre en ny praksis: Flytting til LHW skal også bevare oppslaget på WP, med en interlink til slettediskusjonen og ekstern lenke til LHW, i stedet for den standardteksten som dukker opp når man går til en slettet side. En tanke som datt inn i hodet mitt mens jeg skrev denne kommentaren, det finnes garantert gode argumenter mot en slik praksis. :-) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 14:58 (CET)

Til Geschichte vil jeg si; som jeg ser det så er det nowiki som er den velkjente wikien og jeg regner med at når folk søker etter en sak så "stoler" de mer på nowiki enn på lhw og derfor regner jeg med at det er der de søker og ønsker finne artiklene. Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 15:05 (CET)

…og hva tror du er grunnen til at de stoler mer på no:WP enn LHW? Hint: det har kanskje noe med inklusjonskriteriene våre å gjøre… Nutez (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 15:36 (CET)

Folk generelt aner vel ikke hva slags inklusjonskriterier "vi" har, men igjen .... nowiki er velkjent og det er vel den største grunnen til at jeg mener folk gjerne vil bruke det, og stoler mer på det. Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 15:42 (CET)

Jeg tror heller at informasjonen i det store og hele er kildebelagt med eksterne, verifiserbare kilder er årsaken. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 15:45 (CET)

Ja, man kan jo håpe det .. hehe .. men jeg er ikke så sikker på at folk generelt ser på kilder og hva slags kilder det er. De leser artikkelen og stoler på at det stemmer som står der. Det er vel kun de som er meget interessert i en spesiell sak som sjekker kildene, tenker jeg. Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 16:00 (CET)

Man trenger jo ikke å sjekke kildene, det er nok å se at de er der. At det henvises til redaktørstyrt media, trykte bøker osv. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 16:03 (CET)

"de sidene som gjerne kan være interessant for alle i landet" - de må være interessante for uavhengige personer som produserer kilder, og er de det og kildene produseres, da er de interessante for oss, og da klarer forhåpentlig vi å skrive interessant om det til resten av folket på internett. Geschichte (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 22:18 (CET)

Dersom vi legger dette til grunn, altså at sidene/temaene er "interessante for uavhengige personer som produserer kilder" og kildene blir produsert, da har vi vel å gjøre med artikler som @Ulflarsen har vist til, nemlig artikler "som kan belegges med kilder"? Sagt på en annen måte må artikkelen inneholde publisert og/eller allment tilgjengelig troverdig og uavhengig informasjon. Jeg ser bort fra det helt banale som vi alltid blir enige om, for eksempel nabohunden Fido. Vi ser også bort fra artikler som mangler henvisning til kilder og/eller OR.

Under ovennevnte forutsetninger kan vi gjenta spørsmålet til @GAD i innledningen av denne tråden: Hvordan kan man si at noen temaer "passer bedre" på Lokalhistoriewiki enn på Wikipedia? Mitt svar på dette er at alle artikler som er bygget på publisert og/eller allment tilgjengelig troverdig og uavhengig informasjon, kan postes på Wikipedia. I så måte finnes det ingen "mellomklasse" for artikler som passer bedre på LHW enn på WP.

Ofte brukes begrepet lokalt for å "overføre" artikler til LHW. Det skjer gjerne i forbindelse med at Wikipedia påpekes å være et "riksdekkende" leksikon. For noen år tilbake var argumentet at vi er et "internasjonalt" leksikon. Jeg aksepterer at artikkelen om en lokal øksesmed fra Hadeland blir slettet dersom kildene ikke er tilstrekkelig pålitelige. Det jeg ikke kan forstå er at man ikke kan ha en artikkel om ham, gitt at han i vesentlig grad har bidratt til utviklingen av vår flora av særpregede økser. Er Marte Hallem en lokal kunstner? Ja. Er hun relevant for Wikipedia? Ja. Da øksesmeden Olaf Hansen Finstad praktiserte, fantes det ingen kultur- eller industripriser i strøket. Men når det en gang utgis en bok om ham, på tilstrekkelig høyt historievitenskapelig nivå, vil hans biografi også ha plass på Wikipedia. Slik ser jeg på saken. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2024 kl. 10:49 (CET)

Marte Hallem er ikke (bare) lokal, all den tid hun har laget dokumentarfilmer, gitt ut bok som selges over hele landet og gitt ut musikk på etablert label. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. feb. 2024 kl. 11:46 (CET)

Det går alltid an å finne renere eksempler. Hennes program er vist på NRK, og det burde sikkert skjedd oftere. Jeg vil ikke si noe som kan redusere betydningen av Marte Hallems kunstnerskap. Tvert i mot, og det er jo det som er mitt poeng. At oppmerksomheten om noens virksomhet ikke når ut over fylket, kommunen eller bygda, må for Wikipedia være helt uviktig, dersom artikkelen inneholder publisert og/eller allment tilgjengelig troverdig og uavhengig informasjon. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2024 kl. 15:32 (CET)

Helt enig i det siste, og det var heller ikke et forsøk på diskusjon om hennes betydning, bare en kommentar om at hun slett ikke er (bare) lokal. ;-) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. feb. 2024 kl. 15:35 (CET)

Sletting av tomme diskusjonssider

På Wikipedia:Sletting/Diskusjon:Olga Domuladzjanova stilles det spørsmål om sletting av den konkrete diskusjonssiden, men slettenomineringen legger også opp til at det vil være førende for ettertiden. Det er da snakk om sletting av diskusjonssider som kun har hatt {{blp}} og/eller {{bp}}, og evt. andre lignende maler – uten at jeg i farten kommer på konkrete eksempler.

Det vil, slik jeg tolker det, IKKE være snakk om å slette diskusjoner som har hatt annet innhold, men som av ulike årsaker er fjernet. Slike diskusjonssider må selvsagt bevares, for historikken sin del. Unntak er naturligvis om tidligere innhold kun består av sjikane, tøv. o.l. som har vært lagt inn og er fjernet.

Jeg ser ikke poenget med å bevare en historikk av {{blp}} og {{bp}}. Hvis man sletter den blir diskusjonssiden rødlenket. Hvis man derimot bare fjerner {{bp}} en tid etter en persons død vil diskusjonssiden være blålenket, men fullstendig tom. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. feb. 2024 kl. 22:19 (CET)

Ser ingen umiddelbare problemer med å slette tomme diskusjonssider. Telaneo (Diskusjonsside) 26. feb. 2024 kl. 14:48 (CET)

Jeg foretrekker å etterlate diskusjonssidene tomme fremfor å slette, slik at vi slipper rødlenker. Dette er altså kun av estetisk grunnlag. 12u (diskusjon) 26. feb. 2024 kl. 21:52 (CET)

Når det er sagt, er intetsigende innhold en gyldig begrunnelse for hurtigsletting på artikler (per #9), bør vi gjøre likt på diskusjonssider? 12u (diskusjon) 26. feb. 2024 kl. 21:57 (CET)

Tanken var vel at det gjøres likt med diskusjonssider ja. Så lenge det hverken er {{blp}}, {{bp}} eller noe annet der er den jo intetsigende. I mange tilfeller vil Internet Archive Bot-en ta turen innom og redde en lenke, da vil den jo få et innhold. Disk.sider som allerede har slike innlegg skal selvsagt ikke slettes. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. feb. 2024 kl. 22:56 (CET)

Fluvial øy

Hei, jeg har tatt en titt på listen over Norges øyer, i denne listen kom jeg over ordet Fluvial øy. Dette vil si at øyen ligger i en elv/vassdrag. Jeg lurte på om det er relevant nok å lage en side for hva en fluvial øy er eller om dette heller kan ligge under Innlandsøy. Jeg synes selv at Fluvial øy kan ha en egen beskrivelse da det ikke er det samme som en Innlandsøy, alle fluviale øyer er innlandsøyer men ikke alle innlandsøyer er fluviale. Zyrates1 (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 17:43 (CET)

Det har fått etikett elveøy på Wikidata (elveøy (Q162602)), men jeg må nå si at etiketten på dansk er fin - åø. Det er mange som har egne artikler om dette, så det kan da godt være at vi også skulle ha en. Haros (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 18:03 (CET)

Skal jeg da skrive en artikkel om fluvial øy/elveøy så kan begge ordene lenkes til samme side? Zyrates1 (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 18:13 (CET)

Mitt innspill: Sjekk først hvordan dette omtales i litteraturen. Både mht terminologi og kategorisering. Hilsen Erik d.y. 21. feb. 2024 kl. 18:16 (CET)

Vi har kategori:elveøyer, uten at det nødvendigvis skal diktere at det er det vi skal kalle det. Men jeg vil nok tro elveøy er den lettest forståelige betegnelsen. Men som Erik sier, sjekk hvordan det er brukt. Haros (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 18:21 (CET)

Ser ikke ut som fluvial er et ord som har blitt brukt i litterære sammenhenger, men heller om geografiske dannelser som har med rennende vann å gjøre. https://snl.no/fluvial. Jeg finner ingen forskjeller mellom en fluvial øy og en elveøy. (https://hmn.wiki/nn/River_island). Nesten rart vi ikke har en Wikipedia-artikkel for elveøy. Jeg kan kalle siden for "Elveøy", deretter skrive "også kalt Fluvial øy" for enkelthetens skyld da denne siden i praksis skal lenkes til sider som bruker ordet Fluvial øy, eksempelvis i Liste over øyer i Norge og Tunøya. Unnskyld for rotete melding, hilsen Zyrates1 Zyrates1 (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 18:33 (CET)

Jeg søkte NB.no på "elveøy" og det er brukt, men ikke utbredt. Damms illustrerte hjem & skole leksikon. no#: Damm. 1998. s. 910. ISBN 8251791847.  Hilsen Erik d.y. 21. feb. 2024 kl. 18:38 (CET)

Godt observert. Jeg sjekket kjapt NB.no og fant ikke akkurat dette begrepet. Hilsen Erik d.y. 21. feb. 2024 kl. 18:05 (CET)

Det finnes en god del om fluvial islands på The Wikipedia Library. Du må ha noen få nylige redigeringer for å komme inn der. Om det finnes noen definisjon vet jeg ikke.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 19:47 (CET)

Jeg tror også begrepet flodøy kan brukes. Det kan kanskje sjekkes på NB.no. --2A02:586:C431:4000:FC61:53A2:23EA:50DC 21. feb. 2024 kl. 22:17 (CET)

Alt avhenger av kilder, vi kan ikke finne på ting. Hilsen Erik d.y. 23. feb. 2024 kl. 13:06 (CET)

Ja, det var derfor jeg foreslo å gjøre et søk opp mot NB.no. Hvis det ikke er i faktisk bruk, skal vi selvfølgelig ikke finne det på. --2A02:586:C431:4000:848E:7A8B:FC80:4BEE 23. feb. 2024 kl. 15:26 (CET)

Da burde vi hvertfall endre bruken i flere av artiklene som allerede ligger ute, er flere artikler som bruker dette ordet. Zyrates1 (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 10:48 (CET)