Reidar Haaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Reidar Haaland (født 21. februar 1919[1], død 17. august 1945) fra Stavanger var en fabrikkarbeider, butikkeier, frontkjemper, betjent i Statspolitiet, torturist for Gestapo, og den første nordmannen som ble henrettet i det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig.

Haaland ble medlem av Nasjonal Samling i desember 1940, men han meldte seg ut av partiet i mai 1941. Et par måneder senere stilte han som frivillig til den nyopprettede Norske Legion. Han tjenestegjorde to år ved Leningradfronten i Sovjet. Etter retur til Norge møtte han Sverre Riisnæs som tilbød Haaland en stilling i Statspolitiet. I denne stillingen torturerte Haaland minst ni norske fanger. Den 9. august 1945 ble Haaland første nordmann som mottok dødsdom under rettsoppgjøret.[2] Den strenge dommen mot ham dannet presedens for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digitalarkivet: Kirkebok for Stavanger
  2. ^ Stavanger Aftenblad: Historien om Reidar Haaland


personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)