Bruker:Mali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vennligst ikke rediger denne siden. Kontakt meg heller på min diskusjonside.

Om meg

Mine bidrag på Wikipedia er hovedsakelig knyttet til skandinavisk kolonihistorie, BMW, avsidesliggende øyer og geografi generelt. Statistikk over mine bidrag finner du her og en oversikt over mine opprettede artikler siste 30 dager finner du her. Jeg har vært aktiv på norsk Wikipedia siden 8. august 2005, og administrator siden 3. januar 2006.

Pågående prosjekter: Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Bouvetøya og Trankebar.

Min siste utmerkede artikkel

Sør-Georgia (engelsk: South Georgia) er ei øy i Søratlanteren som tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Søratlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.

Øya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker. Norske hvalfangere introduserte reinsdyr på øya, og Sør-Georgia er dermed det eneste stedet i verden hvor man kan se villrein sammen med pingviner.

Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya.

Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.

3. april 1982 ble øya angrepet av argentinske styrker og ble etter kort tid overgitt. Den argentinske okkupasjonen ble avsluttet 25. april samme år.