Absint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Absint i et glass. Legg merke til den spesielle absintskjeen, som brukes til å løse opp sukkeret

Absint er et destillert, alkoholholdig brennevin med anissmak laget av urter. Den mest kjente ingrediensen er blomstene og bladene fra medisinplanten Artemisia absinthium, kanskje bedre kjent som malurt. Selv om absint ofte feilaktig omtales som en likør, skal den egentlig klassifiseres som et brennevin fordi den ikke tappes med tilsatt sukker.[1]

Absint blir ofte omtalt som «la fée verte» (den grønne fe) på grunn av fargen og de psykoaktive effektene. Den er oftest blekgrønn eller smaragdgrønn, men kan av og til også være blank. På grunn av den høye alkoholprosenten og konsentrasjonen av oljer blandes absinten som regel ut med tre til fem deler iskaldt vann, noe som får drikken til å bli tåkete. Vannet brukes ofte til å løse opp sukker som tilsettes for å dempe den bitre smaken. Disse forberedelsene regnes som en viktig del av opplevelsen ved å drikke absint, faktisk så viktig at forberedelsene har blitt et eget ritual med spesiallagde absintskjeer og annet tilbehør. Smaken på absint minner om andre anisbrenneviner, men er noe mer bitter og kompleks i smaken på grunn av de forskjellige urtene.

Absinten kom opprinnelig fra Sveits hvor den ble introdusert som en eliksir, men er bedre kjent for sin popularitet blant franske kunstnere sent på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. På høyden av sin popularitet ble absinten framstilt av kritikerne som et farlig avhengighetsskapende hallusinogen. Det var stoffet tujon, som finnes i malurt, som fikk skylden for den hallusinogene effekten.

Absint ble forbudt i Sveits i 1908, i USA i 1912, i Frankrike i 1915, men aldri i Storbritannia, slik at man til nyttårsfeiringen i London i 1999 kunne drikke absint importert fra Tsjekkia.[2] Man mener i dag at det ikke finnes bevis for at absint er farligere enn vanlig alkohol,[3] men at det var det enorme forbruket som gjorde drikken så skummel. På begynnelsen av 1990-tallet dukket absinten igjen opp på markedet, riktignok i en modifisert utgave, og man kan i dag kjøpe absint i butikker som Vinmonopolet og Systembolaget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Traite de la Fabrication de Liqueurs et de la Distillation des Alcools" Duplais (1882 3rd Ed, Pg 249)
  2. ^ Barbara Belford: Oscar Wilde - a certain genius (s. 183), forlaget Bloomsbury, 2000, ISBN 0-7475-5027-1
  3. ^ Stephan A Padosch, Dirk W Lachenmeier, og Lars U Kröner Absinthism: a fictitious 19th century syndrome with present impact

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]