Vasilij Polenov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vasilij Dmitrijevitsj Polenov (russisk: Поленов Василий Дмитриевич; født 20. maijul./ 1. juni 1844greg., død 18. juli 1927) var en russisk kunstmaler knyttet til Peredvizjniki-bevegelsen.

Yngre år. Historiemaler[rediger | rediger kilde]

Polenov var født i St. Petersburg. I perioden 1863 til 1871 studerte han kunstmaling ved St. Petersburgs kunstakademi, blant annet under Pavel Tsjistjakov. Polenov ble tildelt sin første gullmedalje i 1869 for maleriet Job og hans venner.

I 1872 la Polenov ut på en reise til andre europeiske land, han besøkte Wien, München, Venezia, Firenze og Napoli. I lengre tid bodde han i Paris. Han malte i denne perioden en rekke malerier i den akademiske stilens ånd. Bildene hentet emner fra europeisk historie (”Le droit de Seigneur”, (1874), Tretjakov-galleriet). Samtidig arbeidet han i flere tilfeller med friluftsmaling.

I 1876 vendte Polenov tilbake til Russland og slo seg ned i Moskva. Han deltok i den russisk-tyrkiske krig 1877-78 som krigsmaler, i realiteten var han hoffmaler som fulgte tsaren.

Gårdsplass i Moskva (1878

Landskapsmaler[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1870-årene konsentrerte Polenov seg om landskapsmaling, i den realistpregede tradisjonen etter Aleksej Savrasov og Fjodor Vasiljev. Han la vekt på å sammenføye den tause poesien han opplevde i den russiske natur og menneskenes dagligliv i den samme naturen. Polenov ble medlem av Peredvizjniki og tok del i bevegelsens vandreutstillinger. Verkene vakte oppmerksomhet hos Pavel Tretjakov, som kjøpte inn mange av dem til galleriet sitt.

Polenov var en av de første russiske kunstmalerne som oppnådde å kombinere friluftsmaleriets friske farger med gjennomført kunstnerisk komposisjon. Eksempler på dette ser man i Gardsplass i Moskva og i Bestemors hage (begge 1878).

Polenovs skisser fra en reise til Istanbul, Syria, Palestina og Egypt i 1884 beredte veien for hans mesterstykke Kristus og synderinnen (1886–87). Maleriet er et forsøk på oppdatere akademistilen, gjøre den mer naturtro. I arbeidene fra 1880-tallet la Polenov ofte vekt på å kombinere temaer fra Det nye testamentet med sin kjærlighet til landskap.

Polenovs prinsipper og metoder fikk stor innflytelse på videreutviklingen av russisk (og særlig sovjetisk) landskapsmaling. Mellom 1882 og 1895 var han lærer ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Blant hans elever var Abram Arkhipov, Isaak Levitan, Konstantin Korovin og Aleksandr Golovin.

Kristus og synderinnen (1886-87)

Senere år og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Polenov ble valgt inn i St. Petersburgs kunstakademi i 1893, og utnevnt til Folkets kunstner av Sovjetunionen i 1926. I dag er det vanlig å gi historiemaleriene hans forrang fremfor landskapsmaleriene.

Polenov drev også med utsmykking av teaterscener. Fremst blant disse oppdragene var utsmykkingen av Savva Mamontovs private opera i Moskva, og den sammes herskapshus i Abramtsevo. I årene 1910-18 var Polenov involvert i et folketeater-prosjekt.

Polenov døde i landsbyen Borok, Tula oblast. Hjemmet hans i Borok er gjort om til nasjonalt kunstmuseum, og landsbyen har fått navnet Polenovo til minne om hans navn, liv og virke.

Se også[rediger | rediger kilde]