Konstantin Korovin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konstantin Aleksejevitsj Korovin (russisk: Константин Алексеевич Коровин; født 23. novemberjul./ 5. desember 1861greg., død 11. september 1939) var en ledende russisk impresjonistisk kunstmaler.

Yngre år - studier[rediger | rediger kilde]

Korovin kom til verden i Moskva. Han var av kjøpmannsfamilie, men faren var vel så interessert i kunst og musikk som i familiens handelsfirma.

I 1875 begynte Korovin på Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur, der han gikk i lære hos Vasilij Perov og Aleksej Savrasov. Gjennom sine læreår knyttet Korovin livsvarige vennskap med medstudentene Valentin Serov og Isaak Levitan. I 1881–82 var Korovin student ved St.Petersburgs kunstakademi. Etter bare tre måneder vendte han skuffet tilbake til kunstskolen i Moskva. Der studerte han videre frem til 1886 under den nye læreren Vasilij Polenov.

Impresjonistmaler[rediger | rediger kilde]

Spanske kvinner Leonora og Ampara, 1888

I 1885 la Korovin ut på reise til Paris og deretter Spania. I Paris ble han kjent med impresjonistkunsten, og i impresjonismen fant han alt han hadde blitt utskjelt for hjemme i Moskva, skrev han senere.

Polenov introduserte Korovin i Savva Mamontovs Abramtsevo-sirkelen: Viktor Vasnjetsov, Apollinarij Vasnjetsov, Ilja Repin, Mark Antokolskij og flere. Abramtsevo-sirkelens begeistring for stiliserte, russiske tema er synlig i Korovins bilde En nordlig idyll. Korovin reiste rundt omkring i Russland, til Kaukasus og Sentral-Asia, og holdt utstillinger sammen med medlememr av Peredvizjniki-gruppen. I 1888 fulgte Korovin med Mamontov på en reise til Italia og Spania, der han malte bildet Spanske kvinner Leonora og Ampara.

Samme år – (1888) – ble han opptatt av det strenge, nordlige landskapet, noe man ser i maleriene Norgeskysten og Nordhavet. Korovins påfølgende verk er sterkt influert av turen hans til nordlige områder og farvann. Hans andre reise til nord, med Valentin Serov i 1894, falt sammen med anleggingingen av jernbanen til Arkhangelsk. Korovin malte flere landskapsmalerier i denne perioden, for eksempel Den hellige Trifons bekk i Petsjenga, Murmansk-kysten, Hammerfest: Nordlys og Havn i Norge. Maleriene er holdt i en finstemt grunntone av grått. Den mollstemte stilen i disse arbeidene var typisk for Korovins kunst i 1890-årene.

Hammerfest: Nordlys, 1894

På 1890-tallet ble Korovin medlem av kunstnergruppen Mir iskusstva. Et av hans favoritt-tema var Paris. Han malte blant annet En kafe i Paris (1890-årene) og Cafe de la Paix (1905) Maleriene hans var i mange år av det impresjonistiske bildesynet, senere verk er holdt i en art nouveau-stil.

Korovin underviste i kunstmaling ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur fra 1901 til 1913. Også hans eldre bror Sergej Korovin var en kjent maler i den realistiske stilen. En slektning, Illarion Prjanisjnikov, var en fremragende maler og også han lærer ved samme skole som Korovin.

Scenedesign og utsmykkingsarbeide[rediger | rediger kilde]

Fra 1885 arbeidet Korovin for Mamontovs operahus. Han designet kulisser til flere operaoppsettinger. Tidlig på 1900-tallet vende han seg til teaterscenen. Han flytta over til Mariinskij-teatret i St. Petersburg. Korovin forlot tradisjonen med bruk av scenedekor ettersom denne bare viste til stedet for handlingen. I stedet laget han en stemningsdekor som avspeilet de grunnleggende følelsene i forestillingen. Korovin designet både drama satt opp av Konstantin Stanislavskij, operaoppsetninger og balletter. Flere av kulissene var svært kjent for sin uttrykkskraft.

Korovin stod for utsmykkingen av hovedbanestasjonen til den nordlige jernbanen. Denne ble åpnet i Niznij Novgorod i 1896. Fire år senere designet han Sentral-Asia-seksjonen til Det russiske imperiums paviljong på Verdensutstillingen i Paris. For denne ble Korovin tildelt en ærespris av den franske regjeringen.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Pir i Gurzuf, 1914

Under 1. verdenskrig arbeidet Korovin som rådgiver i kamuflasje ved hovedkvarteret til en av de russiske armeene, og var ofte å se ved frontlinjen. Etter oktoberrevolusjonen i 1917 arbeidet han videre ved teater og med opera; fortsatte å designe kulisser og kostymer.

I 1923 flyttet Korovin til Paris, etter råd fra opplysningskommissæren i Sovjet, Anatolij Lunatsjarskij. I Paris søkte etter kur mot hjerteplager og hadde håp om å hjelpe en handikappet sønn. En større utstilling av Korovins verk var under planlegging, men maleriene ble stjålet. Korovin satt tilbake uten økonomiske midler, og i årevis laget han mangfoldige Russiske vintre og Paris-bulevarder, bare for å få endene til å møtes.

I de siste årene av sitt liv laget Korovin scenedesign til mange av de største teatrene i Europa, Amerika, Asia og Australia. Det mest kjente av disse var kulissene til oppsettingen av Nikolaj Rimskij-Korsakovs opera Gullhønen ved operahuset i Torino.

Korovin døde i Paris.