Nikolaj Jarosjenko

Maleri fra 1879

Nikolaj Aleksandrovitsj Jarosjenko, (ukrainsk: Микола Олександрович Ярошенко - Mykola Oleksandrovytsj Jarosjenko, russisk: Николай Александрович Ярошенко, født 1. desember^jul./ 13. desember 1846^greg., død 25. juni^jul./ 7. juli 1898^greg.), var en russisk kunstmaler av ukrainsk opphav.

Militær og maler

Jarosjenko var født i byen Poltava, Tsar-Russland (nå Ukraina) som sønn av en offiser i den russiske armeen. Jarosjenko valgte selv en militær løpebane, men studerte også kunst ved Ivan Kramskojs tegneskole (1866 og –67) og senere viderestudium ved St. Petersburgs kunstakademi i årene 1874 til –76.

I 1876 var Jarosjenko et ledende medlem av en gruppe russiske malere som kalte seg for Peredvizjniki. Han fikk kallenavnet «Peredvizjnikis samvittighet» for sin integritet og sine prinsippfaste holdninger.

«Hvit-fjell, Elbrus», 1884

Sjangermaler

Jarosjenko malte først og fremst mange portretter, sjangermalerier og laget flere tegninger. Sjangermaleriene hans skildrer tortur, slit, overgrep mot mennesker, men også frukt og badeskikker. I de to siste tiårene av det 19. hundreåret var han en av de ledende malerne av de russiske realisme-kunstnerne.

Jarosjenko trakk seg tilbake fra sin stilling som generalmajor i 1892. Han la ut på mange reiser, både innenlands og til andre land i Europa, til Midtøsten og fjerne østen. Han bodde sine siste år i Kislovodsk (nå Russland), der han døde og ble begravet.