Arkhip Kuindzji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viktor Vasnjetsov:Arkip Kuindzji, 1869

Arkhip Ivanovitsj Kuindzji (russisk: Архип Иванович Куинджи, ukrainsk: Архип Іванович Куїнджі; født 15. januarjul./ 27. januar 1842greg. i Mariupol (dagens Ukraina), død 11. julijul./ 24. juli 1910greg. i St. Petersburg) var en russisk landskapsmaler. Han var i en periode tilknyttet Peredvizjniki-gruppen.

Læreår[rediger | rediger kilde]

Kuindzji var født i Mariupol, men bodde i byen Taganrog i barndommen. Han vokste opp i en fattig familie, faren var en greskættet skomaker. Arkhip var seks år gammel da foreldrene døde, og fra da av måtte han selv skaffe seg et levebrød. Han arbeidet på en byggeplass hvor det ble reist en kirke, gjette husdyr og arbeidet i butikken til en maiskjøpmann.

Over en periode på fem år, fra 1860 til 1865, arbeidet Kuindzji som retusjerer i Isakovitsjs fotoatelier i Taganrog. Kuindzji åpnet sitt eget fotoatelier, uten å lykkes med driften. Etter det forlot Kuindzji Taganrog og dro til St. Petersburg.

I stor grad lærte Kuindzji seg å tegne og male ved selvstudium. For å perfeksjonere seg studerte han maling ved Det keiserlige kunstakademiet fra 1868. I sine tidlige år var han påvirket av Ivan Ajvazovskijs bilder. Han sluttet på kunstakademiet i 1872 og arbeidet som frilanser. Maleriet «Na ostrove Valaam» («På Valaam-øya») var det første kunstverket som Pavel Tretjakov kjøpte til sitt kunstgalleri. I 1873 stilte Kuindzji ut bildet «Snøen», som han året etter fikk bronsemedalje for ved International Art Exhibition i London.

«Bjørkhol», 1879

Modne år[rediger | rediger kilde]

Kuindzji var aktivt medlem av Peredvizjniki-gruppen fra 1875 til 1880. Peredvizjniki arrangerte vandreutstillinger av bilder malt i realistisk stil. I midten av 1870-årene laget han, i Peredvizjniki-bevegelsens ånd, flere malerier der landskapsmotivet ble gitt en form som skulle understøtte konkrete, sosiale assosiasjoner («Glemt landsby», 1874; og «Tsjumatskij-stien», 1875; begge i Tretjakovgalleriet). Etter 1880 stilte han ikke ut sine verk.

I sin modne periode higet Kuindzji etter å overføre de mest ekspressive og lyssterke forholdene i naturen til lerretet. Han benyttet seg av sammensatte billedkomposisjoner (f.eks. høy horisont), og konstruerte panoramautsikter. Ved bruk av lyseffekter og intense farger holdt i rene fargetoner, skapte han forestillinger av illuminasjon, opplysing. Blant de mest kjente maleriene fra denne tiden er «Den ukrainske natten» (1876), «Bjørkhol» (1879), «Etter et tordenvær» (1879), alle tre i Tretjakov-galleriet, og «Natt på Dnepr» (1880) i Russlands museum i St. Petersburg. Hans senere verk er minneverdige gjennom sine dekorative effekter bygget på distinkt fargelegging.

«Natt. Hester beiter», 1905-08

Kuindzji underviste ved St. Petersburg kunstakademi. Han var professor der fra 1892, ledende professor i landskapsavdelingen etter 1894. Han ble oppsagt i 1897 for å ha gitt støtte til en studentprotest. Blant elevene hans var kunstnere som Arkadij Rylov, Nicholas Roerich og Konstantin Bogajevskij. Kuindzji tok initiativet til dannelsen av Kunstnerforbundet (1909; senere fikk selskapet navn etter A.I. Kuindzji).