Vladimir Makovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Marked i Poltava»

Vladimir Jegorovitsj Makovskij, (født 26. januarjul./ 7. februar 1846greg., død 21. februar 1920), var en russisk kunstmaler og kunstsamler.

Makovskij var født i Moskva, som sønn av en kunstsamler. Faren, Jegor Ivanovitsj Makovskij, var en av grunnleggerne av Moskva kunstskole. Vladimir hadde to brødre, Nikolaj og Konstantin Makovskij, og en søster, Aleksandra og de var alle berømte kunstmalere. Vladimir studerte ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Han fullførte studiene i 1869. Det påfølgende året var han en av grunnleggerne av Forbundet for vandrende kunstutstillinger, Peredvizjniki. Mange års utmerket arbeid brakte han etter hvert frem til en lederposisjon i forbundet.

«Velgjøreren», 1874

Realismemaler[rediger | rediger kilde]

Makovskijs verk ble oppfattet som gjennomgående humoristiske, eller med en grovkornet ironi og avsky. I 1870-årene handlet maleriene hans i første rekke om folk i småbyen. Maleriene «Fruktpreservering» (1876), «Gratulanten» (1878) og «Druesaft-selgeren» (1879), skildrer forskjellige scener der stemningen er nøyaktig avstemt, ofte lett lattervekkende. Andre av verkene hans, slik som «Velgjøreren» (1874) og «Straffangen» (1878) er dyptfølte med sosial bevissthet. I disse kritiserer Makovskij aristokratiets falske sympatier i forhold til de fattige. Eller han retter oppmerksomheten mot undertrykkelsen og forfølgelsen som tsarens politi stod ansvarlig for.

1880-tallet, tiden for russisk «demokratisk» kunstmaling, laget Makovskij flere av sine mest oppskattede verk. Noen av Makovskijs fremste verk fra denne perioden er «I forværelset til forliksrådet» (1880), «Bank-kollapsen» (1881) og «Den frigitte fangen» (1882).

«Tsarina Maria Feodrovna. Gatsjina-palasset», 1885

Lærer, samfunnskritiker og portrettmaler[rediger | rediger kilde]

I 1882 fikk Makovskij stilling som professor ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur, etter Vasilij Perovs død. Der underviste han i tolv år. Han ble da i 1894 leder ved studioet for sjangermaleri ved St. Petersburgs kunstakademi.

Fra slutten av 1880-årene begynte Makovskij å lage mer dystre verk. Svært viktige arbeid fra den perioden er «På boulevarden» (1888) og «Du skal ikke gå» (1892). Han var ellers en dyktig portrettmaler og han laget illustrasjoner til bøker.

På 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter den første russiske revolusjonen, malte Makovskij «9. januar 1905, på Vasiljev-øya» der han skildrer væpnet politi som skyter på forsvarsløse mennesker. I et annet maleri, «Ofringene på Khodyn-marken» (viser til da tusen mennesker mistet livet under kroningsseremonien av tsar Nikolaj II), sto han igjen kompromissløst på det undertrykte folkets side. Etter oktober-revolusjonen i 1917 tok han del i å føre tradisjonene i realismen over i det tidlige stadium av sosialrealismen.

Makovskij døde i Petrograd.