Vasilij Perov
| Vasilij Perov | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. des. 1833[1] Tobolsk[1] | ||
| Død | 29. mai 1882[1] (48 år) Kuzminki District[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet for billedkunst, skulptur og arkitektur i Moskva (1853–) | ||
| Far | Q120692888 | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Donskoj-gravlunden | ||
| Utmerkelser | Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje | ||
Vasilij Grigorevitsj Perov (russisk: Василий Григорьевич Перов) (født 21. desember 1833jul./ 2. januar 1834greg. i Tobolsk, død 29. maijul./ 10. juni 1882greg. i Kuzminkij, Moskva) var en russisk kunstmaler. Han var en av grunnleggerne av Peredvizjniki, en gruppe russiske kunstnere som malte etter det realistiske stilidealet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Perov var født utenfor ekteskap. Faren, sakføreren Grigorij Kridener, kom fra lavadelen. Etter å ha fullført et kurs ved distriktsskolen i Arzamas, ble Perov overflyttet til Aleksandr Stupins kunstskole i samme by. I 1853 ble han tatt inn ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Han gikk i lære hos flere anerkjente kunstmalere.
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Fra 1856 og utover ble han ved flere tilfeller tildelt medaljer og fikk ofte ros for sine arbeider. Fremst blant disse maleriene er Seremoni i en landsby (1861).
Med et utenlandsstipend bekostet av den russiske stat, reiste Perov i 1862 til Vest-Europa. Han besøkte flere tyske byer, og deretter Paris. Under dette utenlandsoppholdet malte han flere verk som viser scener fra europeisk gateliv, slik som Statuett-kjøperne, Musikanten og de forbipasserende, og Parisisk filleplukker (1864).
Vel hjemme i Moskva igjen i 1865, skapte Perov de neste 6-7 årene sine hovedverk. Blant disse regnes Den siste reise (1865), Troika. Småbarn i tjeneste henter vann (1866), Den druknede (1867), En guvernante kommer til en kjøpmanns hus, En samling ved jernbanen (1868), Tavernaen ytterst i byen (1868), Fuglefangeren (1870), Jegere hviler (1871). Perov malte i 1872 det mest kjente portrettet av forfatteren Fjodor Dostojevskij.
Fra 1871 innehadde han stilling som professor ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Andrej Rjabusjkin er den av Perovs elever som ble mest kjent. Det var i denne perioden Perov kom med i Peredvizjnikibevegelsen.
Perov døde av tuberkulose. Han ble bisatt ved Danilov-klosteret, men i 1950-årene ble graven flyttet til gravstedet Donskoje.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sobko og Rowinsky: Perov, 1892, russisk og fransk tekst
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Vasilij Perov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons