Vanlig løvetann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanlig løvetann
Vanlig løvetann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Taraxacum officinale
Norsk(e) navn: løvetann,
vanlig løvetann
Hører til: løvetanner,
kurvblomstfamilien,
Asterales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig Eurasia, senere spredt til andre kontinenter

Vanlig løvetann (vitenskapelig navn Taraxacum officinale, dansk: mælkebøtte, svensk: maskros) er en flerårig løvetann i kurvblomstfamilien. Den blir av noen sett på som ugress, mens av andre som en god urt. Løvetann er strengt tatt ikke en art, men hundrevis av stedegne arter, muligens underarter, som er svært lokale.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet «løvetann» kommer fra gammelfransk dent-de-lion, som bokstavelig oversatt betyr «tann-av-løve». På norsk er ordene byttet om, slik at man får «løvetann». På engelsk heter løvetann dandelion, en anglifisering av dent-de-lion.

Det moderne franske navnet på løvetann er pissenlit (= piss-i-seng), fordi planten virker vanndrivende. Linné poengterte bivirkningene av å spise løvetannsalat, «hvorfor Hollenderne ey gierne giver sine Børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i sengen.» Det latinske navnet Taraxacum skal stamme fra et arabisk ord for sikori, mens leontodon er gresk for «løvetann». På norske dialekter finnes navn som «gullbaust», «lekkjeblom», «koppeloppe». På dansk heter løvetann Fandens mælkebøtte, på svensk maskros.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Den vanlige løvetannen blir 10-40 cm høy når den er ferdig utvokst. De grønne bladene er rosettstilte rundt blomsten og linjeformet med store tagger på siden. Bladene blir 5-25 cm lange. Stengelen er hul og har hvit melkesaft i stengelveggene.

På toppen av stengelen sitter en gul blomst med mange tynne blomsterblader. Bladene blir mer og mer oransje mot midten. Blomsten åpner seg klokken fem om morgenen og lukker seg om kvelden. Når planten modner, blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk, og planten ligner på en dusk av hår. Under fnokken henger frøet, og det blir spredt av at vinden kommer og blåser fnokken og frøet til et nytt sted hvor løvetannen kan spire.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Vanlig løvetann vokser nå stort sett over hele den tempererte verden. Før var den bare kjent i Eurasia, men siden har den blitt med til de andre verdensdelene og slått seg til ro. Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol. Enger, parker, hager, åkrer, veikanter og grøfter er bare noen av plassene løvetannen vokser. Løvetannen blomstrer fra april til juli.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Hammond Rosbach: Polydoras bok (s. 72), forlaget Pax, Oslo 1997, ISBN 82-530-1862-2


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Taraxacum sect. Ruderalia – bilder, video eller lyd