Apomiksis
Apomiksis er en type ukjønnet formering hos blomsterplanter der det dannes frø uten befruktning.[1] Tidligere ble apomiksis brukt om flere typer ukjønnet formering hos planter, slik som knoppskyting ved egne yngleknopper (bulbiler), eller der frø spirer i blomsten (vivipari), men denne generelle betydningen av begrepet har falt ut av bruk.[2][3]
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Apomixis er spesielt vanlig i flerårige planter, og linjer som formerer seg på denne måten kan dekke store arealer.[4] Arter som formerer seg med ukjønnet frøsetting utgjør omkring én prosent av alle kjente plantearter. De aller fleste av dem er polyploide, mens deres slektninger er alminnelig diploide.[5] Selv om også nakenfrøede planter i prinsippet burde kunne formere seg ved apomiksis, ser fenomenet ut til å være begrenset til blomsterplanter.[3]
I en art som formerer seg på denne måten vil mutasjoner hope seg opp i de forskjellige linjene uten å spre seg i bestanden gjennom kjønnet formering. Dette gir opphavet til en serie distinkte, men genetisk svært like linjer som kalles for apomiktiske arter eller småarter. I tilfeller der kjønnet formering også forekommer, kan dette gi opphav til artskomplekser med uklare artsgrenser.
Mekanisme[rediger | rediger kilde]
Apomiksis kan foregå ved flere ulike prosesser. Som regel skjer dette ved at det dannes spiredyktige frø uten pollinering, men i noen tilfeller må det pollinering til for å sette prosessen igang eller for at frøhviten skal utvikles (pseudogami).[6] I alle tilfeller er avkommet kloner av morplanten og har samme egenskaper som den.
Eksempler på taksa med apomiksis[rediger | rediger kilde]
- Nyresoleie (Ranunculus auricomus col.)
- Artene i marikåpeslekta (Alchemilla) bortsett fra fjellmarikåpe.
- Alle bjørnebærene i bjørnebærslekta, men ikke i bringebær, multe, teiebær osv.
- Sveve (Hieracium)
- Løvetann (Taraxacum)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Spillane, Charles; Curtis, Mark D; Grossniklaus, Ueli (juni 2004). «Apomixis technology development—virgin births in farmers' fields?». Nature Biotechnology. 22 (6): 687–691. PMID 15175691. doi:10.1038/nbt976.
- ^ «Apomiksis». Botanisk og plantefylogenetisk leksikon. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 9. mars 2011. Besøkt 26. september 2020.
- ^ a b Ross A. Bicknell; Anna M. Koltunow (2004). «Understanding Apomixis: Recent Advances and Remaining Conundrums». The Plant Cell. 16 (suppl 1): S228–S245. PMC 2643386
. PMID 15131250. doi:10.1105/tpc.017921.
- ^ A.J. Richards (2003). «Apomixis in flowering plants: an overview». Proc. R. Soc. Lond. B. 358 (1434): 1085–1093. ISSN 1471-2954. PMC 1693200 . doi:10.1098/rstb.2003.1294.
- ^ J. Whitton m.fl. (2008). «The dynamic nature of apomixis in the angiosperms». Int. J. Plant Sci. 169 (1): 169–182. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/523369.
- ^ Solntzeva, M.P. (2003). About some terms of apomixis: pseudogamy and androgenesis. Biologia. 58(1): side 1–7.
