Pælerot
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Ordet pælerot brukes om en plantes hovedrot når den er dannet ved at den vertikale kimrot er bevart.
Ofte blir kimroten erstattet med et system med sterke siderøtter, og dermed dannes det som kalles trevlerot, som er karakteristisk for enfrøbladete planter, men som kan også finnes blant tofrøbladete planter.
Pælerot er opprinnelig en tilpasning til tørre levesteder med dyptliggende grunnvann, men det er flere eksempler på arter med pælerot, som har tatt en nisje i områder med mye vann.
Eksempler på planter med pælerot[rediger | rediger kilde]
- Trær
- Agnbøk (Carpinus betulus)
- Pære (Pyrus communis)
- Storrobinia (Robinia pseudoacacia)
- Sommereik (Quercus robur)
- Vintereik (Quercus petraea)
- Busker
- Stauder
- Poppelrose (Lavatera thuringiaca)
- Steppesalvie (Salvia nemorosa)
