Skytebane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rödbergsfortet skytebane utenfor Boden i Sverige. Standplass har halvtak, mens de fire grusfeltene som krysser banen på tvers er markeringer av standplasser man kan rykke fram til for å skyte på kortere hold. Avstandene bestemmes av hvilke våpen det skytes mest med på banen – ulike våpen har ulike kulebaner som avgjør hvilke avstander som gir samme treffpunkt. AG-3 gir f.eks riktig treffpunkt på 30 og 200 meters hold, og norske militære skytebaner har derfor standplasser med disse avstandene.
Luftfoto av en skytebane i Cuxhaven-Altenbruch, Tyskland

En skytebane er et område godkjent for bruk av skytevåpen til trening eller konkurranser. Skytebaner har trolig en militær opprinnelse, men har fått stor utbredelse også som sivil treningsfelt for sports- eller jaktskyting. Tidvis er det strid knyttet til plassering av skytebaner i boligområder p.g.a støy.

Typer skytebane[rediger | rediger kilde]

  • sivile skytebaner skytes det som regel mot faste målskiver eller leirduer, eller vilt-blinker til jegerprøven e.l. Det skytes her bare med pistol, rifle og hagle.
  • Politiets skytebaner, som ofte ligger innendørs i kjellere, skytes det mot målskiver eller papp-plakater med menneskesilhuetter for å trene på skarpe situasjoner. Politiet øver med tjenestepistol eller med MP-5 maskinpistol.
  • Forsvarets skytebaner, som ofte ligger i større øvingsfelt med en rekke skytebaner i tilknytning til militærleirer, skytes det med følgende utstyr og rekkevidder:
    • Kortholdsbane (7-30 m) for øving med pistol og MP-5 maskinpistol
    • Nærstridsbane (30 m) for skyting mot hel- eller halvfigurer
    • Normal bane (30-200 m) for skyting med MP-5, AG-3 automatgevær, MG-3 maskingevær, eller skarpskyttervåpen
    • Feltskytebane (ulike avstander) for skyting under feltmessig forhold, gjerne mot ulike, oppdukkende mål, eller skyting under bevegelse
    • Skytefelt for skyting med større avdelingsvåpen, f.eks bærbare rakettvåpen og artilleri

De største av Forsvarets øvingsfelt, eksempelvis på Dombås og Rena hvor det skytes i områder over flere kilometer fra artilleri, stridsvogner eller fly, snakker man ikke lenger om skytebane i ordets egentlige forstand, men bruker betegnelsen øvingsfelt.

Skytebanens organisering[rediger | rediger kilde]

Ved en norsk skytebane vil man normalt finne følgende oppbygging:

  • Skytebanebu, med tavle som viser hvilke baner det skytes på
  • Skytebane, med flaggstang for markering av skyting (rødt flagg eller ballong)
  • Standplass, område hvor skytterne står, sitter eller ligger under skyting
  • Målområde, hvor blinkmateriellet er montert
  • Graven, på eldre skytebaner er dette et nedsenket område under målskivene hvor funksjonærer eller menige noterer, lapper og anviser poeng og treffsted i skivene
  • Varselskilt eller gjerde rundt skytebaneområdet

I de siste årene har en rekke skytebaner blitt digitalisert med automatisk sensorbasert treffregistrering og angivelse av skuddets plassering på skjerm på standplass. Dette letter gjennomføringen og gjør skyteutdanningen raskere og mer sikker.

Det er røykeforbud og påbud med hørselvern på standplass og under skyting. På militære skytebaner skal det være et egnet ambulansekjøretøy, båre, to ulltepper, sanitetsmateriell, og en tilgjengelig sjåfør som ikke selv skyter. Standplasskommandør skal ha fenriks grad eller høyere. Skytebaneleder kan være standplasskommandør, eller en skytebaneleder kan lede skytingen ved flere skytebaner samtidig med en standplasskommandør hvert sted i tillegg.

Regler ved skyting[rediger | rediger kilde]

Enhver sivil eller militær skytebane skal ha en skytebaneinstruks, som fastslår regelverket og ansvarsforhold for gjennomføringen av skyting. I Forsvaret gjelder dessuten Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet (UD 2-1), mens selve den militære skytevirksomheten organiseres etter Skytebanetjeneste UD 5-10. Det gir opplysninger om skytetabeller, veiledning av skytterne, sikte- og skytejustering, vindtabell, og valg av baneavstand utfra våpenets kulebane.

Mens skyting pågår skal ingen som ikke er tilknyttet øvelsen/konkurransen være tilstede, bortsett fra tilskuere på egne sikre tribuner under konkurranser. På militære skytebaner er det normalt ingen adgang for sivile, uavhengig om det pågår skyting eller ikke.

Når skyting pågår skal skytebane markeres med rødt flagg, rød ballong, eller rød lykt. Når et diagonelt inndelt, kvadratisk flagg med to røde og to hvite triangler heises, skal all skyting opphøre.[1]

Blindgjengere i militær skyte- eller øvingsfelt merkes med en ca 1.5 meter høy merkestikke som er malt rød eller oransje i et 20 cm bredt felt i toppen av stikken.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ UD 2-1, kapitel B, 1998-1999, side 67.
  2. ^ UD 2-1, kapitel B, 1998-1999, side 79.