Lomvi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lomvi
Lomvi
Vitenskapelig(e)
navn
:
Uria aalge
Pontoppidan, 1763
Norsk(e) navn: lomvi,
ringvi,
langve,
langvi
Hører til: alker,
alkefugler,
vade-, måse- og alkefugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge): [2]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Habitat: marint
Utbredelse: nord i Atlanterhavet og Stillehavet
Underarter:
Lomvi i sommerdrakt. Bildet er fra Sklinna, Nord-Trøndelag ut mot storhavet.
Lomvi i vinterdrakt

Lomvi eller ringvi (Uria aalge) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den største av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.

Norsk lomvi hekker først og fremst på Bjørnøya, der det finnes omkring 100 000 par av denne arten. Noen få kolonier hekker også på Spitsbergen, henholdsvis ved Prins Karls Forland og Amsterdamøya.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Lomvi har brunsvart overside og hvit underside, og ligner på polarlomvi (Uria lomvia) og alke av utseende. Beina er mørkegrå og nebbet svart året rundt. Den veier gjerne 0,9–1,3 kg og har en lengde på 38–43 cm. Den flyr med svært hurtige vingeslag tett over vannflaten. Når den svømmer ligger den tungt i vannet, i motsetning til alken som flyter høyere (lettere).

Fargevariant[rediger | rediger kilde]

Ringvi er en fargevariant av lomvi med en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe i forlengelsen av øyet bakover mot nakken. Andelen ringvi i hekkebestanden stiger med breddegradene.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Lomvi er en sosial art som hekker i store kolonier som ligger i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller staurer (steinsøyler) i havet. De foretrekker brede fjellhyller eller platåer. Fuglene bygger ikke reir, men legger egget direkte på ei fjellhylle eller på bakken. Arten legger kun ett egg og egget ruges av begge foreldrene i omlag 32 døgn. Etter klekking blir ungen matet og passet på av begge foreldrene vekselvis. Etter cirka 21 dager hopper ungen på sjøen. Den såkalte ungehoppingen er synkronisert innen hver koloni, og foregår vanligvis om natten i stille vær. Hannen følger ungen under hoppingen og forsvarer og mater den i den i oppvekstperioden på sjøen. Ungen blir uavhengig etter cirka 10–12 uker og kjønnsmoden etter omkring fire år.

Lomvien lever av fisk og foretrekker små stimfisk som den fanger under vann. Rundt Bjørnøya er lodde den viktigste føden. Arten kan dykke til mere enn 150 meter dybde, men 20–50 meter er mer typisk.

Bestand[rediger | rediger kilde]

I Nordatlanteren er bestanden estimert til ca. 3,4 millioner par, hvorav ca. 100 000 par befinner seg på Bjørnøya. I 1986 var Bjørnøyabestanden estimert til ca. 245 000 par, men en kollaps i loddebestanden i Barentshavet reduserte den med ca. 85-90 % mellom 1986 og 1987. Siden da har den tatt seg opp til dages tall. Den mest dramatiske nedgangen har vært på Vedøy og Hjelmsøy. På Hjelmsøy er kolonien redusert med 90 % siden 1984, og viser ingen tegn til bedring siden krakket i 1986-87.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Uria aalge – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Uria aalge – detaljert artsinformasjon