Tróndur í Gøtu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tróndur í Gøtu (født omkring 945, død 1035 i Gøta) (IPA: [ˈtɹœndʊɹ ʊi ˈgøːtʊ], norrønt: Þrandr æ Gǫtu), også Tróndur Gøtuskegg og Gøtutróndur, var en vikinghøvdingFærøyene. Han er sammen med Sigmundur Brestisson den sentrale skikkelsen i Færøyingesaga.

Tróndur var en av de mektigste menn på Færøyene. Han bodde i Gøta (derfor hans etternavn í Gøtugøtu er i dette tilfelle dativ av gøta, som også betyr gatefærøysk). Han er sønn av Torbjørn Gøtuskegg (døde før 970) og hans kone Guðrun, som var søster av Svínoyar-Bjarni (Svinøy-Bjarne).

Færingesagaen beskriver ham slik:

Trond var en høj mand med rødt hår og rødt skæg, fregnet og barsk af udseende, med en skummel tankegang, durkdreven og lumsk i alle sine planer, uselskabelig og ond over for almindelige mennesker, men honningsød over alle, der stod over ham, men altid svigefuld i sit hjerte.

Han spiller i sagaen den onde, mens Sigmundur Brestisson er den gode. Det forklares med at sagaen er skrevet av munkene på Island. Munkenes helt var selvfølgelig Sigmundur som kristnet Færøyene i 999, og ikke hans motstander den hedenske Tróndur. I dag er det like vanlig å omtale Tróndur som en færøysk patriot, som kjempet for øyenes selvstendighet, mens Sigmundur sørget for at øyene ble en del av Norge.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]