Heksaton skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En heksaton skala er i musikken og musikkteorien en skala med seks toner eller noter pr. oktav. de mest kjente eksemplene er heltoneskalaen, C D E F G A; den forstørrede skalaen, C D E G A H; Prometheusskalaen, C D E F A B; og det noen jazzteoretikere kaller Bluesskalaen, C E F F G B.

Heltoneskala[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Heltoneskala

Heltoneskalaen er en serie heltoner. Den har bare to posisjoner som ikke er enharmoniske: C D E F G A og D E F G A H. Den assosieres først og fremst med den franske impresjonisten Claude Debussy, som brukte den i stykker som Voiles og Le vent dans la plaine, begge fra hans første bok for piano Préludes.

Heltoneskalaen har også dukket opp i jazzen siden Bix Beiderbeckes impresjonistiske pianostykke In a Mist. Bop pianisten Thelonious Monk brukte ofte heltoneskalaen i sine improvisasjoner og komposisjoner.

Heltoneskala

Den forstørrede skala[rediger | rediger kilde]

Den forstørrede skala kan tenkes som to forstørrede treklanger som er satt sammen med et intervall på en forstørret sekund eller en liten ters mellom: C E G og E G H.

Forstørret skala

Den dukket opp i Franz Liszts Faust Symphony (Eine Faust Symphonie). Et annet kjent eksempel (i jazz) er i Oliver Nelsons solo på "Stolen Moments". Dem er også utbredt i det tjuende århundres komposisjoner av Béla Bartók, Milton Babbitt, og Arnold Schoenberg, og blant saksofonistene John Coltrane og Oliver Nelson i slutten av 50- og i begynnelsen av 60-årene.

Prometheusskalaen[rediger | rediger kilde]

Prometheusskalaen har fått dette navnet siden den blir mye brukt i Aleksandr Skrjabins symphonic poem Prometheus: The Poem of Fire. Skrjabin selv kalte denne samlingen tonehøyder (i stigende rekkefølge): C F B E A D den «mystiske akkord». Andre har referert til den som «Prometheusakkorden».

Prometheusskala

Bluesskala[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bluesskala

Den skalaen som vanligvis kalles bluesskalaen har en liten septim, en liten ters og en forstørret kvart sammen med andre toner fra mollpentaton skala: C E F F G B

Den mest vanlige bluesskalaen

Tritonusskala[rediger | rediger kilde]

Tritonusskalaen, C D E G G() B, er enharmonisk til Petrushkaakkorden, C C E F G A.

Tritone scale on C

To halvtone-tritonusskala, C D D F G A, er en symmetrisk skala som består av et gjentatt mønster av to halvtoner etterfulgt av en stor ters. Den blir brukt mye i improvisasjon og kan erstatte enhver modus av jazz mollskala. Skalaen oppsto i Nicolas Slonimskys bok Thesaurus of Scales and Melodic Patterns i "equal division of one octave into two parts," som skapte en tritonus og, "interpolation of two notes," som la til to etterfølgende halvtoner til de notene som oppsto.

Two-semitone tritone scale on C

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen bygger på «Hexatonic scale» fra engelsk wikipedia, den 29. mai 2010.