Intervall (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et intervall er i musikkteorien betegnelsen på a) avstanden mellom to toner, eller b) to toner spilt sammen. Intervaller kan anses som vertikale (eller harmoniske) hvis de to tonene klinger samtidig, eller horisontale (eller melodiske) dersom de to tonene klinger etter hverandre. Tre eller flere toner spilt sammen kalles gjerne en akkord.

Frekvens[rediger | rediger kilde]

Et intervall gjenspeiles fysikalsk av forholdstallet mellom to frekvenser. I en oktav er forholdstallet 2, dvs. den høyeste tonen har dobbelt så høy frekvens som den laveste. Forholdstallet mellom to toner med n (= 0, 1, 2, …) halvtoners intervall ved likesvevende stemming (til forskjell fra temperert stemming) er 2n/12.

Tall og egenskaper[rediger | rediger kilde]

I vestlig harmonilære blir intervaller navngitt etter hvor mange tonetrinn de utgjør. Intervaller større en én oktav kalles sammensatte intervaller.

Navnet på et intervall finner man ved å telle antall trinn i en diatonisk skala mellom de to tonene, med utgangspunkt i den laveste tonen. Fra C til F er det fire trinn (C, D, E, F i Dur eller C, D, E, F i moll). Intervallet er derfor en kvart.

Videre deles intervallene inn som rene, store, små, forstørrede og forminskede.

  • Prim, kvart, kvint, oktav; disse intervallene kan være rene, forstørrede eller forminskede
    • De kalles rene fordi frekvensforholdene er svært enkle og gir stabil samklang
    • En ren kvart er fem halvtoner
    • En ren kvint er syv halvtoner
    • En ren oktav er tolv halvtoner
    • En ren prim er mellom to like toner, så avstanden er null halvtoner
    • I alle tilfelle er forstørret intervall én halvtone høyere og en forminsket intervall én halvtone lavere
  • Sekund, ters, sekst, septim; disse intervallene kan være store, små, forstørrede eller forminskede
    • En stor sekund er to halvtoner, også kalt én hel tone, en liten sekund er én halvtone
    • En stor ters er fire halvtoner en liten ters er tre halvtoner
    • En stor sekst er ni halvtoner, en liten sekst er åtte halvtoner
    • En stor septim er elleve halvtoner, en liten septim er ti halvtoner
    • I alle tilfeller er et forstørret intervall én halvtone større enn den store intervallen. Et forminsket intervall er én halvtone lavere enn det lille intervallet.

Det er mulig, men likevel sjeldent, å ha dobbelt forstørrede og dobbelt forminskede intervaller.

Grunntone Prim Liten sekund Stor sekund Liten ters Stor ters Ren kvart Forstørret kvart / Forminsket kvint Ren kvint Liten sekst Stor sekst Liten septim Stor septim
F F G♭ G A♭ A H♭ H / C♭ C D♭ D E♭ E
C C D♭ D E♭ E F F♯ / G♭ G A♭ A H♭ H
G G A♭ A H♭ H C C♯ / D♭ D E♭ E F F♯
D D E♭ E F F♯ G G♯ / A♭ A H♭ H C C♯
A A H♭ H C C♯ D D♯ / E♭ E F F♯ G G♯
E E F F♯ G G♯ A A♯ / H♭ H C C♯ D D♯
H H C C♯ D D♯ E E♯ / F F♯ G G♯ A A♯
F / G F♯ / G♭ G / A♭♭ G♯ / A♭ A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C / D♭♭ C♯ / D♭ D / E♭♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F
C / D C♯ / D♭ D / E♭♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G / A♭♭ G♯ / A♭ A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C
G / A G♯ / A♭ A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C C♯ / D♭ C♯♯ / D / E♭♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G
D / E D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G G♯ / A♭ G♯♯ / A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C C♯ / D♭ C♯♯ / D
A / H A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C C♯ / D♭ C♯♯ / D D♯ / E♭ D♯♯ / E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G G♯ / A♭ G♯♯ / A

Diatoniske og kromatiske intervaller[rediger | rediger kilde]

Et diatonisk intervall er intervallet mellom to toner i en diatonisk skala. Alle rene, store og små intervaller er diatoniske, samt den forstørrede kvart (tritonus) og den forminskede kvint. Alle andre intervaller er kromatiske.

Akkordbesifring[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med akkorder brukes tegnet + eller for forstørrede intervaller og - eller for forminskede intervaller. Videre utelates "3" og "5" for tersen og kvinten. For en septim tar man utgangspunkt i lille septim, for en sekst i store sekst. Den store septimen merkes maj. For eksempel:

  • m: moll
  • 7: liten septim
  • °7: forminsket septim
  • maj7: stor septim
  • +5: forstørret kvint
  • -5: forminsket kvint

Enharmoniske intervaller[rediger | rediger kilde]

Et intervall kalles enharmonisk til et annet dersom minst én av tonene noteres på forskjellig måte i likesvevende stemming, for eksempel c og d. En stor ters a - c er enharmonisk til en forminsket kvart a - d. Likeså er en ren kvint g - d enharmonisk til en forminsket sekst f - c.

Inverterte intervaller[rediger | rediger kilde]

Et intervall kan vendes om ved å heve den laveste tonen en oktav eller ved å senke den høyeste tonen en oktav. Kvarten mellom en lav C og en høyere F kan vendes til å bli en kvint mellom en F og en høyere C.

  • For intervaller med diatonisk navngiving gjelder to regler for alle enkle (dvs, ikke sammensatte intervaller):
  1. Summen av et intervall og dens omvendte variant er alltid ni (4+5=9 i eksempelet med C og F)
  2. Et stort intervall som blir vendt blir et lite intervall og vice versa; en forminsked intervall som blir vendt blir en forstørret intervall, og vice versa.
  • Et eksempel: E♭ med en høyere C utgjør en stor sekst. Ut ifra de to reglene vil C med E♭ over utgjøre en liten ters.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]