Pentatonisk skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En pentatonisk (fra gresk πεντα, penta, «fem») skala er en musikalsk skala med fem toner per oktav i motsetning til en heptatonisk skala (syv toner) skala som for eksempel dur.

Pentatoniske skalaer er svært vanlige og finnes over hele verden, som for eksempel i keltisk «folkemusikk», ungarsk folkemusikk, vest-afrikansk musikk, afrikansk-amerikanske spirituals, jazz, amerikansk blues og rock, samisk joik, barnesanger, den greske tradisjonelle musikken og sanger fra Epirus i det nordvestre Hellas og musikken i Sør-Albania, philippinsk Kulintang, melodier fra Korea, Malaysia, Japan, Kina, India og Vietnam (inkludert folkemusikken i disse landene ), den andinske musikken, den afro-karibiske tradisjon og polsk musikk fra Tatra-fjellene. Også og vestlige klassiske komponister som for eksempel franske Claude Debussy har brukt pentatoniske skalaer. Av instrumenter er blant annet Great Highland-sekkepipe og det etiopiske strengeinstrumentet krar som er stemt i pentatonisk skala.

Hemitonisk og anhemitonisk[rediger | rediger kilde]

Etnomusikologi klassifiserer vanligvis pentatoniske skalaer som enten hemitoniske eller anhemitoniske. Hemitoniske skalaer inneholder én eller flere halvtoner, anhemitoniske skalaer inneholder ingen halvtoner.

I jazzharmonikken finnes det pentaton-dur og -moll. Pentaton moll i C ville fått tonene: C, Eb, F, G og Hb. Pentaton dur i C ville fått tonene: C, D, E, G og A.

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.