Aksent (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En aksent i musikalske noter et en foredragsanvisning som forteller at den betegnede noten/akkorden skal framheves dynamisk (ved trykk) eller agogisk (ved å endre noteverdien).

Eksempler:
staccato, staccatissimo, skarp og vanlig aksent, tenuto

Det vanligste tegnet for en aksent er >, mens \wedge i de fleste musikktradisjonene betyr en skarpere betoning. Ellers finnes de dynamiske tegnene f\!z (forzato, «forsterket») og s\!f\!z (sforzando / sforzato, «svært betont»). Også f\!p (fortepiano, «sterkt og deretter straks svakt») kan sies å være et aksentuelt tegn.

I barokken falt aksenter gjerne sammen med mindre forsiringer eller ornamenter i forbindelse med en betont note. I Wienerklassisismen ble også \cdot og \prime) brukt som små aksenter over eller under noten, men den eksakte graden og utføringen av disse aksentueringene er i dag omstridt.

Se også[rediger | rediger kilde]