Tone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En tone er en lyd av en gitt frekvens produsert av en stemme eller et instrument. Man kan også si at lyden har en tonehøyde.

Toner brukes innenfor musikk ved å gi dem varighet og sekvensiere dem i en komposisjon.

Toner er ofte i relasjon med hverandre i og med at deres frekvenser blir valgt med gitte innbyrdes intervall.

Gitte sett med toner med gitte frekvenser med en gitt type relasjon til hverandre er gitt spesifikke navn og inngår i skalaer. Eksempler på kjente typer relasjoner mellom toner:

  • Naturskala: Frekvensenes innbyrdes forhold kan uttrykkes med 2 og 3 hver opphøyd i et enkelt tall delt med hverandre. For eksempel forholdet med en tone (A) og dets kvint (E) og kvart (D) er hhv. og . Det finnes uendelig mange toner i en oktav innen naturskala. En musikalsk skala er et utvalg av ca 7 slike innenfor et oktav.
  • Vestlig temperert skala: Forholdet mellom frekvensene til en tone (F) og halvtonen under (E) er tolvterot av 2 (). En skala er et utvalg av ca 7 toner blant de 11 halvtonene i en oktav.
  • Midtøstens tempererte skala: Frekvensen til en tone er femtitredje rot av 2 (), ganger frekvensen av den neste en komma lavere. Mellom C og D er det 9 kommaer, halvtonen i mellom kan velges blant flere (4e eller 5e) komma. En maqam /skala i denne type musikk er et utvalg av ca 7 toner blant de 52 kommaer i en oktav [1].

Tonenavn[rediger | rediger kilde]

Solfege Do Re Mi Fa Sol La Ti
Norsk C D E F G A H
Engelsk C D E F G A B

Disse tonene fra C til H utgjør det som kalles stamtonerekka.

Tonen som ligger på 7. trinn i stamtonerekka heter på norsk H, mens den på engelsk heter B. På norsk reserveres navnet B til tonen som på engelsk benevnes B når den uttales muntlig, mens den skrives H. For å unngå misforståelser hos musikere som spiller etter både norske og utenlandske notetrykk har det blitt vanlig å bruke en hybridform (for eksempel i besifring) hvor man utelater B, og heller bruker H og B, som hver for seg ikke kan tas feil av.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 13. september 2015.  TAMPERE SISTEMLER VE ARALIK FREKANSLARI (nederst i siden)

Se også[rediger | rediger kilde]