Modal skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Se engelsk wikipedia eller tysk wikipedia for en bedre oversikt over temaet.
De modale skalaene

Modus (fra det latinske modus) er et uttrykk benyttet i vestlig musikkteoritradisjoner med tre forskjellige definisjoner:

  • det rytmiske forhold mellom lange og korte verdier i den sene middeladerske periode;
  • i tidlig middelalders teori, intervall;
  • eller mest typisk, et konsept som peker på skala og type melodi (modal skala).

I musikk er en skala en ordnet rekke intervaller som sammen med tonearten avgjør hvilke toner som brukes.

Modal skala er en betegnelse man bruker kun om noen bestemte diatone skalaer. Modale skalaer, også kalt kirketonearter er diatoniske skalaer; blant de modale skalaene finnes skalaer som svarer til durskalaen og mollskalaen.

Begrepet modal skala blir allment forstått som jonisk, dorisk, frygisk, etc skala. Det er dog mulig å bruke det på enhver tenkelig skala; antallet modale skalaer er lik antallet toner i skalaen: en skala fra første trinn til oktaven, en skala fra andre trinn til andre trinn over oktaven, for hvert trinn i skalaen.


«Modal skala» og «Kirketoneart»[rediger | rediger kilde]

Begrepene modal skala og kirketoneart har forandret seg endel siden antikken, delvis på grunn av misforståtte tekster.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Jonisk, lydisk og miksolydisk har stor ters, og har således durpreg. De øvrige har liten ters, noe som fører til et mollpreg.

De ulike skalaene og deres egenart[rediger | rediger kilde]

Rent praktisk kan kirketoneartene betraktes som skalaer med de samme intervallene som durskalaen, men med ulik tonika. En jonisk skala har samme toner som en durskala; i C: C, D, E, F, G, A, H, C. Dersom man spiller de samme tonene i samme rekkefølge men begynner på andre trinn (D) får man en dorisk skala i D: D, E, F, G, A, H, C, D. Videre får man en frygisk skala i E hvis man spiller de samme tonene fra E til E, også videre.

Jonisk skala[rediger | rediger kilde]

Jonisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona C som tonika. Tonevis oppover blir dette: C – D – E – F – G – A – H – C.

Det som gjør jonisk skala forskjellig fra durskalaen, er akkordene som brukes. Akkordene innenfor jonisk skala er mer «svevende» enn durskalaen. Noe som for eksempel brukes mye mer i en jonisk skala enn i dagens durskala, er omvendingen subdominant → tonika. Dette brukes ikke så mye i dagens dur, fordi denne omvendingen lager et svevende forhold til tonika. I dagens durskala er dominant → tonika en mer brukt omvending, og den skaper en sterk tiltrekning til tonika i motsetning til subdominant → tonika.

  C Jonisk: C - D - E - F - G - A - H - C
            R1  S2  S3  R4  R5  S6  S7  R8

Dorisk skala[rediger | rediger kilde]

Dorisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona D som tonika. Tonevis oppover blir dette: D – E – F – G – A – H – C – D. I forhold til vanlig moll vil dorisk ha en stor sekst.

  C Dorisk: C - D - Eb - F - G - A - Hb - C
            R1  S2  L3   R4  R5  S6  L7   R8

Frygisk skala[rediger | rediger kilde]

Frygisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona E som tonika. Tonevis oppover blir dette: E – F – G – A – H – C – D – E. I forhold til vanlig moll vil Frygisk ha et lite sekund.

 C frygisk: C - Db - Eb - F - G - Ab - Hb - C
            R1  L2   L3   R4  R5  L6   L7  R8

Lydisk skala[rediger | rediger kilde]

Lydisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona F som tonika. Tonevis oppover blir dette: F – G – A – H – C – D – E – F. I forhold til Vanlig dur vil Lydisk ha e forstørret kvart.

 C Lydisk: C - D - E - F# - G - A - H - C
           R1  S2  S3  Fs4  R5  S6  S7  R8

Miksolydisk skala[rediger | rediger kilde]

Miksolydisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona G som tonika. Tonevis oppover blir dette: G – A – H – C – D – E – F – G. I forhold til vanlig dur vil mixolydisk ha en liten septim.

 C Mixolydisk: C - D - E - F - G - A - Hb - C
               R1  S2  S3  R4  R5  S6  L7   R8

Eolisk skala[rediger | rediger kilde]

Eolisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona A som tonika. Tonevis oppover blir dette: A – H – C – D – E – F – G – A.

 C Eolisk: C - D - Eb - F - G - Ab - Hb - C
           R1  S2  L3   R4  R5  L6   L7   R8

Lokrisk skala[rediger | rediger kilde]

Lokrisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona H som tonika. Tonevis oppover blir dette: H – C – D – E – F – G – A – H. I forhold til vanlig moll(Eolisk) vil Lokrisk ha lite sekund og forminsket kvint.

 C Lokrisk: C - Db - Eb - F - Gb - Ab - Hb - C
            R1  L2   L3   R4  Fm5  L6   L7   R8

Lokrisk er en toneart som blir brukt sjeldnere enn andre. Antagelig er hovedgrunnen at det 5. trinnet i den lokriske skalaen skaper et tritonusforhold til tonika. Derfor blir det et særpreget forhold til tonika. Hvis man følger skalatonene, forekommer ikke dette forholdet i jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, miksolydisk og eolisk skala.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.