Diatonisk funksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.

En diatonisk funksjon er i tonal musikkteorien den spesifikke rollen en tone eller akkord fyller i musikken i forhold til tonearten.

[rediger] Diatonisk funksjon

Hvert trinn i en skala og akkorder bygd fra hvert trinn har ulik diatonisk funksjon. I analyse av funksjon har enharmoniske toner ulik betydning; for eksempel kan ikke C♯ uten videre regnes for det samme som D♭, selv om de klinger likt, fordi D♭ kan være ters i en B♭-akkord, noe en C♯ ikke kan, og C♯ er kvint i en F♯-durskala, noe D♭ ikke kan.

I "vanlig norsk" teori er det syv ulike funksjoner, mens den tyske teoretikeren Hugo Riemann beskrev tre funksjoner, der tonika, subdominant og dominant har sine paralleller.

Legg merke til at ii, iii, vi og vii med små bokstaver er mollakkorder hvis de spilles av toner kun i skalaen. Trinnene nevnes i hierarkisk orden etter "viktighet" slik: I, V, IV, vi, iii, ii, vii°. De tre første er dur, de tre neste er moll, og den siste er forminsket moll (moll med forminsket kvint).

Svært mye vestlig poulærmusikk kan spilles kun med I, IV og V.

Denne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.