Sildekonge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sildekonge
Sildekonge
Vitenskapelig(e)
navn
:
Regalecus glesne
Ascanius, 1772
Norsk(e) navn: sildekonge,
sildestørje
Hører til: sildekongefamilien,
båndfisker,
egentlige beinfisker
Habitat: marin
Utbredelse: alle verdenshav

Sildekonge (Regalecus glesne) er en fiskeart i gruppen båndfisker.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sildekongen er en langstrakt fisk som er sammentrykt fra sidene. Den kan bli opptil 270 kg og 15 m lang, noe som gjør den til den lengste beinfisken i verden. En mer vanlig lengde er tre meter[1]. Sildekongen mangler tenner. Den er sølvfarget og har svarte og blå striper på sidene. Den har en tydelig sidelinje. Den har verken skjell, svømmeblære eller gattfinne. Halefinnen er liten eller mangler helt. Ryggfinnen er dyprød på farge, og består av 400 finnestråler hvorav de 10-12 første er forlengede. Sildekongen svømmer ved å bukte ryggfinnen fra side til side slik at den ovenfra ser ut som en sinuskurve; denne bølgebevegelsen går bakover, noe som gir fisken fremdrift[2]. Bukfinnen på hver side består av en lang båndaktig finnestråle.

Sildekongen lever av småfisk, små blekkspruter og krepsdyr. Den holder til på 900 meter og dypere, noen ganger så dypt som 1000 meter. Den yngler mellom juli og desember. Yngelen lever pelagisk nær overflaten.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt kosmopolitisk i alle varme og tempererte hav. I Europa er den kjent fra Portugal, Spania, Italia, Hellas, Malta, Tyrkia, Frankrike, Storbritannia, Færøyene, Island, Norge, Danmark og Sverige.

Sildekonge funnet på Stillehavskysten av USA, 1996

Observasjoner[rediger | rediger kilde]

Denne fisken ble første gang beskrevet i 1772 av den norske biologen Peter Ascanius (1723–1803) fra Aure, etter at to døde eksemplarer drev iland på Glesvær utenfor Bergen i 1765 og 1769.[3] Epitetet glesne i det vitenskapelige navnet Regalecus glesne kommer av at fiskene ble funnet på Glesvær.

I 1990 ble den funnet på Læsø i Danmark[4]. I 2008 ble et eksemplar funnet i fjærstene utenfor et smoltanlegg i Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland, den var 6 meter lang. I 2009 ble en to meter lang sildekonge funnet i Eltravåg[5] i Sveio. I 2009 ble og ett eksemplar på over 4 meter funnet i strandsonen i Ulvik kommune i Hardangerfjorden. I 2010 drev en død sildekonge på over tre meter i land i Bovallstrand i Sverige. Det er første gang denne arten har blitt funnet i svenske farvann siden 1879[6] da den ble funnet vest for Koster. Eksemplaret ble stilt ut på akvariet Havets hus i Lysekil[7]. I 2013 ble en 5,5 meter lang fisk funnet død ved Santa Catalina Island utenfor California i USA.[8]

Levende eksemplarer har blitt observert og filmet av dykkere[9] og fjernstyrte undervannsfarkoster[2][10].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) Regalecus glesne Ascanius, 1772 King of herrings - FishBase - besøkt 25. april 2011
  2. ^ a b Se film af kæmpefisk på 500 meters dybde - ing.dk
  3. ^ Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). oslo. s. 205. ISBN 82-03-23247-7. 
  4. ^ Spektakulär fisk hittad - bohuslaningen.se
  5. ^ Fant død «sildakonge» - Haugesunds Avis - besøkt 11. mai 2010
  6. ^ Unik Sillkung till Havets Hus i Lysekil - havetshus.lysekil.se
  7. ^ Monsterfisken stilles ut - NRK - besøkt 25. april 2011
  8. ^ VG.no: Svømte borti 5,5 meter langt «sjøuhyre»
  9. ^ Monsterfisk vekker oppsikt - NRK - besøkt 11. mai 2010
  10. ^ For første gang [sic] har forskere fanget verdens lengste beinfisk på film - Dagbladet - besøkt 21. oktober 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Regalecus glesne – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Regalecus glesne – detaljert artsinformasjon