Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen
| Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Biografisk drama / Eventyr | ||
| Utgivelsesår | 1968 | ||
| Prod.land | Norsk / Sovjetisk | ||
| Lengde | 1 t. 29 min. | ||
| Språk | Norsk Russisk | ||
| Aldersgrense | 7 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Sergej Mikaeljan | ||
| Manusforfatter | Odd Bang-Hansen Jurij Dunskij Sigurd Evensmo Valerij Frid | ||
| Musikk | Gunnar Sønstevold Maj Sønstevold | ||
| Sjeffotograf | Dmitrij Meskhijev | ||
| Klipp | Galina Subajeva | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Knut Wigert | ||
| Annen informasjon | |||
| Prod.selskap | Lenfilm Studio Norsk Film AS | ||
| Premiere | 10. oktober 1968 (Norge) Oktober 1968 (Oktober) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen er en norsk-sovjetisk biografisk dramafilm fra 1968 regissert av Sergej Mikaeljan. Hovedrollen som Nansen spilles av Knut Wigert, mens andre sentrale roller spilles av Veslemøy Haslund, Rolf Sand, Joachim Calmeyer og Jack Fjeldstad.
Den er kjent under tittelen Vsego odna zjizn i Russland.
Filmen er i sort-hvitt.
Handling[rediger | rediger kilde]
Vi får i denne filmen en dramatisert versjon av polfareren, sportsmannen, sunnhetsapostelen, statsmannen, humanisten og den aktive menneskevennen Fridtjof Nansen – her spilt av Knut Wigert. Filmen tar for seg tre viktige deler av hans liv og virke: Nordpolsekspedisjonen, hans diplomatiske aktiviteter i Nasjonenes Forbund og hjelpearbeidet under hungersnøden i Ukraina i mellomkrigstiden.
I rollene[rediger | rediger kilde]
(utvalg)
- Knut Wigert ... Fridtjof Nansen
- Veslemøy Haslund ... Eva Nansen
- Rolf Sand ... Erik Werenskiold
- Joachim Calmeyer ... Roald Amundsen
- Jack Fjeldstad ... Otto Sverdrup
- Knut Ørvig ... Hjalmar Johansen
- Jevgenij Jevstignejev ... Tsjitsjerin
- Arne Aas ... Philip Noel-Baker
- Janis Grantins ... Prins Romanovskij (as Jan Grantinj)
- Roy Bjørnstad
- Bente Børsum
- Per Theodor Haugen
- Torgils Moe
- Sverre Wilberg
Referanser[rediger | rediger kilde]
