1984 (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1984
Nineteen Eighty-Four
Forfatter/e George Orwell
Sjanger Framtidsroman
Originalutgave 1949

1984 er en fremtidsroman av George Orwell som ble utgitt i 1949. Boken er en dyster spådom om hvordan fremtiden kan bli, med et totalitært system der praktisk talt ingen individuelle rettigheter finnes. Denne boken ble skrevet i skyggen av annen verdenskrig med inspirasjon fra blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen. Boken er dermed like aktuell selv om årstallet for lengst er passert. Tittelen, 1984 har sin forklaring i at boken ble skrevet i 1948 og Orwell valgte å snu om på årstallet.

Vanlige misforståelser rundt boken[rediger | rediger kilde]

I et brev til Francis A. Henson, i United Automobile Workers, datert 16. juni 1949 (syv måneder før Orwell døde), hvorfra senere utdrag ble trykket i Life (25. juli 1949) og The New York Times Book Review (31. juli 1949) slo Orwell fast følgende:

«Min nyutkomne roman 1984 er IKKE ment som et angrep på sosialisme eller det britiske arbeiderpartiet (som jeg er tilhenger av) men fremvisning av de perversjoner... som allerede har blitt virkelighet i kommunisme og fascisme. ... Scenariet som boken er lagt til er Storbritannia for å understreke at de engelskespråklige raser fra naturens side ikke er bedre enn andre og at totalitarisme, hvis den ikke bekjempes, kan triumfere overalt.»|Collected Essays[1]

I sitt essay «Why I Write», har Orwell beskrevet seg som en «demokratisk sosialist». «Hver linje av seriøs tekst jeg har skrevet siden 1936 har blitt skrevet direkte eller indirekte, mot totalitarisme og for demokratisk sosialisme, slik jeg forstår den», skriver han i 1946.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Et pyramidediagram av Oceanias sosiale klasser; Big Brother på toppen, Partiet i midten, Proletarene på bunnen.
Kart over verden slik den fremstår i Orwells roman

Handlingen er lagt til et Storbritannia, omdøpt til Airstrip One, som sammen med Amerika, Oseania og deler av Afrika utgjør staten Oceania. Mesteparten av handlingen foregår i et mørkt og dystert bysamfunn, London, hvor «Storebror» alltid ser deg og Tankepolitiet til en hver tid overvåker innbyggerne. Ideologien i samfunnet kalles Ingsoc (engelsk sosialisme). Det styrende sjikt (som personifiseres i den ikke-eksisterende Storebror) er Partiet. Partiets mål er å oppnå kontroll over innbyggernes bevissthet og følelser, over fortid og fremtid. I tillegg har disse styresmaktene utviklet et nytt språk, «Nytale», som er en forenklet versjon av dagens språk, med så få beskrivende ord som mulig og ingen synonymer. Dette vil også gjøre det enklere å endre fortiden, da Partiet alltid har kontroll over all informasjon i samfunnet.

Staten er delt inn i følgende ministerier; Sannhetsministeriet, som driver med propaganda og omskrivning av virkeligheten, Overflodsministeriet, som sørger for at det er konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av krig og Kjærlighetsministeriet, som er et fryktet terrororgan. I nytale kalles disse institusjonene for minisann, miniflod, minifred og minikjær.

Samfunnet er dessuten delt inn i tre klasser: «Det indre Parti», «Det ytre parti» og «Proletarene».

Hovedpersonen «Winston Smith» som er en lavere funksjonær i Sannhetsministeriet, der historien blir revidert i tråd med gjeldende policy, befinner seg i stor fare da hans hukommelse fortsatt fungerer, stikk i strid med styresmaktenes retningslinjer. I løpet av historien får «Smith» kontakt med motstandsbevegelsen. Han utvikler dessuten et forhold til den yngre jenta Julia, som arbeider i en annen avdeling i Sannhetsministeriet. At de finner sammen er ikke direkte ulovlig, men implisitt vet de at det likevel "er ulovlig". Samtidig dras han mot O'Brien, et høytstående medlem av Det indre Parti, som får Winston til å tro at det finnes en mulighet til å gjøre motstand mot regimet.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Boken har etter den ble publisert i 1949 ofte blitt brukt nærmest som en klisjé på hvordan samfunnet er i ferd med å utvikle seg, eller farene som har oppstått med informasjonssamfunnet.

Apple brukte 1984 i forbindelse med sin legendariske reklamefilm, 1984, som bare ble vist én gang – ved Superbowl 22. januar 1984. Slutt-replikken var: And you'll see why 1984 won't be like 1984 (Og du vil skjønne hvorfor 1984 ikke kommer til å bli som 1984).

«Storebror» (engelsk: «big brother») er navnet på et reality-program første gang produsert i Nederland i 1999, et konsept som senere er kopiert til en rekke land i hele verden, deriblant Norge. Navnet kommer av at deltakerene i programmet blir overvåket til enhver tid av døgnet, akkurat slik figurene i boken blir det.

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Collected Essays, Journalism and Letters of George Orwell Volume 4 - In Front of Your Nose 1945-1950 p.546 (Penguin)
  2. ^ "Why I Write" in The Collected Essays, Journalism and Letters of George Orwell Volume 1 – An Age Like This 1920–1940 p.23 (Penguin)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]