Samanidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Samanide-dynastiet (819999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda. De gjenopplivet persiske tradisjoner og språk etter den islamske erobringen av Iran. Deres hovedsteder var Bukhara, Samarkand og Herat.

Samanidene var de første innfødte herskerne etter den arabiske erobringen, og de er regnet som begynnelsen på tadsjik-nasjonen. Under samanidenes styre ble det en renessanse for persisk kultur, og ved hoffet blomstret litteratur og vitenskap.

De fire barnebarna til Saman Khoda hjalp abbasidenes kalif al-Mamun i Transoxania og Khorasan, og fikk provinser som belønning. Nuh fikk Samarkand, Ahmad fikk Fergana, Yahya fikk Shash (dagens Tasjkent) og Elyas Herat. Ahmads sønn Nasr ble hersker over Transoxania i 875, men det var under hans sønn Ismail Samani, som regjerte fra 892 til 907, at samanidene fikk sin storhetstid. Samani nedkjempet saffaridene i Khorasan og zaydidene i Tabaristan, og fikk dermed kontroll over Transoxania og Khorasan. Hovedstaden i riket var Bukhara. Samanidenes rike betraktes som det første tadsjikiske riket.

Samanidene spredte islamsk og persisk kultur til Sentral-Asia. Store deler av befolkningen konverterte til Islam. Den første fullstendige oversettelsen av Koranen til persisk skjedde på 800-tallet under samanidene.

Samanidenes rike gikk i oppløsning i 999 da Kara-khanidene okkuperte deres hovedstad Bukhara. Kara-khanidene og ghaznavidene delte riket mellom seg. Khorasan og Afghanistan tilfalt Kara-khanidene, og Transoxania ghaznavidene. Elven Oxus (Amu Darja) ble grenselinje mellom de to rikene.


Samanide-emirer[rediger | rediger kilde]

År Emir Merknader
819864 Saman Khoda
864892 Nasr I
892907 Ismail I
907914 Ahmed II
914943 Nasr II
942954 Hamid Nuh I
954961 Abdul Malik I
961976 Mansur I
976997 Nuh II
997999 Mansur II

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]

Blant annet Iran Chamber Society; History of Iran, Samanid Dynasty av Cyrus Shahmiri