Bukhara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 39°46′46,268″N 64°25′9,7140″Ø

UNESCOs verdensarv
Gamlebyen i Bukhara
Gamlebyen i Bukhara
Festningsmurer, hjemmet til khanene i Bukhara
Land Usbekistan Usbekistan
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 17. sesjon i 1993. Referansenr. 602.
Kriterium II, IV, VI
Se også Verdensarvsteder i Asia
Eksterne lenker

Bukhara (Usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er en av de største byene i Usbekistan og hovedstad i Bukhara-regionen (Bukhoro Wiloyati).

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Majoriteten av byens befolkning er persisk-språklige tadsjiker. Bukhara og Samarkand er de to viktigste sentrene til tadsjikisk-persisk kultur og historie, og begge disse byene var viktige knutepunkter på Silkeveien.

I sovjetisk tid var disse to tadsjikske sentrene anneksert inn i Usbekistan SSR, til mye avsky fra tadsjikene i Sentral-Asia. Hele tiden siden, har harde assimileringsprogram og kulturell begrensning blitt gjennomført på tadsjikene i Usbekistan av usbekiske autoriteter.

Bukhara er også hjemmet til et stort antall jøder, hvis forfedre slo seg ned i byen i romertiden. Begrepet bukharisk jøde er jevnlig brukt for å beskrive jøder som kommer fra Sentral-Asia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bukhara har vært et av hovedsentrene for iransk sivilisasjon i løpet av dens historie. Dens arkitektur og arkeologiske steder danner en av pillarene for persisk historie og kunst. Regionen til Bukhara var lenge en del av det persiske riket. Opprinnelsen til dets innbyggere går tilbake til perioden til arisk immigrasjon i regionen. Iranske soghdianere bodde i området og noen århundrer senere ble det persiske språket dominerende blant dem. Den siste emiren i Bukhara var Muhammed Alim Khan (18801944).

Det historiske sentrumet til Bukhara har blitt satt opp i listen til UNESCO som del av verdensarven. Det inneholder utallige moskéer og madrassaer.

En statue av den populistiske filosofen og vismannen Nasreddin Hodja finnes i et torg i sentrum. Den viser ham ridende baklengs på sitt esel mens han holder halen, slik han tradisjonelt fremstilles.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Moorcroft, William and Trebeck, George. 1841. Travels in the Himalayan Provinces of Hindustan and the Panjab; in Ladakh and Kashmir, in Peshawar, Kabul, Kunduz, and Bokhara... from 1819 to 1825, Vol. II. Reprint: New Delhi, Sagar Publications, 1971.