Zand-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vakeel moskéen, Shiraz. Karim-khan Zand og Lotf-ali Khan Zand er huskes godt av folket i Shiraz.


Zand-dynastiet var et dynasti av kurdisk opprinnelse som styrte det sørlige og sentrale Persia (17501794).

Dynastiet ble dannet av Karim Khan, høvding av zand-stammen i Lurs som tidligere hadde blitt flyttet av Nadir Shah til det østlige Persia, men vendte tilbake etter hans død. Karim Khan og Alimardan Khan Bakhtiari tok kontroll over det sentrale Persia etter uroen som oppstod pga attentatet på Nadir Shah (1747). De valgte begge en mindreårig prinse av safavide-dynastiet som deres marionetthersker og gav ham navnet Ismail III. Karim Khan valgte å være den militære kommandøren og Alimardan Khan var den sivile administratoren. Snart klarte Karim Khan å eliminere sin partner i tillegg til marionettkongen, og i 1760 grunnla han sitt zand-dynasti. Han nektet å akseptere tittelen sjah og kalte seg i stedet «folkets advokat».

Karim Khan var en omsorgsfull og meget dyktig hersker som snart klarte å skape fred og fremgang i sitt område og gjorde sin hovedstad Shiraz til et senter for kommersiell virksomhet og kultur. Hans utenlandske kampanjer mot Azad Khan i Aserbajdsjan og osmanerne i Mesopotamia gav ham kontroll over Aserbajdsjan og provinsen Basra. Han etterlot sjah Rukh, et barnebarn av Nadir Shah, som autonom hersker over Khorasan i respekt. Men han avsluttet aldri sine kampanjer mot sin erkefiende, Muhammed Hassan Khan Qajar, høvdingen over ghoyounlou qajarene. Sistnevnte ble til slutt beseiret av Karim Khan og hans sønner, Agha Muhammed Khan og Hosseingholi Khan, ble brakt til Shiraz som gisler.

I utenrikspolitikken forsøkte Karim Khan å gjenopprette safavide-epokens handel ved å la britene etablere en handelsstasjon i havnen til Bushehr. Dette gav det britiske Ostindiske kompani en innfallsport til Iran og øket deres innflytelse i landet.

Karim Khans monumenter i Shiraz inkluderer den berømte Vakil-festningen, Vakil Basar og flere moskéer og hager. Han er også ansvarlig for byggingen av et palass i byen Teheran, den fremtidige hovedstaden til qajar-dynastiet.

Karim Khans død i 1779 etterlot hans territorium sårbart for trusler fra hans fiender. Hans sønn og etterfølger Abu al-Fath var en inkompetent hersker som var sterkt påvirket av sin halvonkel (og Karim Khans kommandør), Zaki Khan. Andre herskere som Ali Morad og Jafar Khan klarte heller ikke å følge politikken til Karim Khan og kort tid etterpå var landet under angrep fra alle sider.

Qajar-høvdingene var de største fiendene til zandene, ledet av deres tidligere gissel, Agha Muhammed Khan. De rykket raskt frem mot det nedadgående kongedømmet. Tilslutt erklærte Lotf Ali Khan, en grandnevø av Karim Khan, i 1789 seg som den nye sjahen. Hans styre (til 1794) ble brukt stort sett i krig med qajar-khanen. Han ble til slutt fanget og brutalt drept i festningen til Bam, som satte en effektiv slutt på zand-dynastiet.

Zand-perioden var en relativt fredelig tid med økonomisk vekst for landet. Mange territorium som ble erobret av osmanerne i den sene safavidetiden ble tatt tilbake og Iran var igjen et sammenhengende og rikt land. Kunsten til denne perioden er bemerkelsesverdig og til tross for den korte tiden til dynastiet, hadde en distinkt zand-kunst hatt tid til å dukke opp. Mange qajariske kunstneriske trekk ble faktisk kopiert fra eksemplene til zand.

Politisk er det også viktig at zandene, særlig Karim Khan, valgte å kalle seg Vakilol Ro'aya («folkets advokat») i stedet for sjaher. Utenom den opplagte propaganda-verdien av tittelen, kan den være en refleksjon av de populære kravene på den tiden, som forventet at herskere med populære tendenser i stedet for absolutte monarker som var totalt adskilt fra befolkningen, som de sene safavidene.

Zand-herskere av Iran[rediger | rediger kilde]

År Sjah Merknader
17501779 Karim Khan
1779 Abol Fath Khan
1779 Ali Murad Khan
1779 Mohammed Ali Khan
17791782 Sadiq Khan
17821785 Ali Murad Khan
17851789 Jafar Khan
17891794 Lotf Ali Khan

Ekstern lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]