Peder von Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Peder Juel von Cappelen)
Gå til: navigasjon, søk
Peder von Cappelen malt med Vasaordenens bånd om halsen.(I privat eie.)
Peder von Cappelens bygård i Drammen

Peder Juel von Cappelen (født 1763, død 1837), Drammen, var norsk forretningsmann og politiker.

Han skrev selv navnet sitt dels som Peder von Cappelen og dels som Peder Cappelen. Av noen skal han også ha vært kalt Per Cappelen (Sellæg 2014).

Det finnes malte portretter og silhuett av ham i familiens eie, samt en byste av ham i Drammen fra nyere tid.

Familie[rediger | rediger kilde]

Peder von Cappelen var født i Skien som sønn til skipsreder, sagbrukseier m.m. Diderich von Cappelen (1734–1794) i 1. ekteskap med Petronelle Pedersdatter født Juel(l). Peder var bror til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828), Skien, og til grosserer Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820), Porsgrunn. Det var et nært vennskapsforhold mellom Peder og den eldre broren Didrich, ifølge en omfattende brevveksling, startet allerede i 1779, og som er bevart i familien.

Peder ble den 25. desember 1784 gift i Drammen med Christine Marie født Klein (1766-1849), som kom fra en religiøs familie i Drammen og var botaniker. Hun var datter av kjøpmann Peter Møller Klein (død 1780) og ektefelle Anna Catharina Lohrmann (død 1801), som eide Austad gård.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Peder von Cappelen var 1780-1781 på kostskolen Kingswood School, Bristol, England. Han fikk noe forretningsutdannelse i utlandet, men i hovedsak fikk han den i farens og broren Didrichs omfattende virksomheter i Skien og flere steder i Telemark.

Forretningsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Austad gård som ble bygd for Peder von Cappelen

Peder von Cappelen slo seg 1784 ned i Drammen med en betydelig formue som farsarv. Denne formuen økte han ved trelastvirksomhet og annen handel, kjøp av flere jernverk med mere.

Peder var grossererStrømsø i Drammen, han fikk bygd Austad gård og han eide Cappelengården i Drammen og Eidsfos Hovedgård. Han eide Eidsfoss jernverk, Jarlsberg Verk (Konnerudverket) og Kongsberg jernverk.

Eidsfoss Hovedgård

Peder var en av svært få kjøpmenn fra Drammen som klarte seg godt i de økonomiske nedgangstidene etter 1814. Etter Peders død ble imidlertid hans forretninger videreført under firmanavn «Peder Cappelens Enke» med svigersønnene som innehavere. Enken var da flyttet til herrnhutermenigheten ("brødremenigheten") i den danske byen Christiansfeld. Hun og Peder hadde ingen sønner og begge deres to døtre var døde før sine foreldre. Svigersønnenes etterfølgere, Jørgen von Cappelen Omsted og John Collet Bredesen, drev etter hvert både firmaet «Peder Cappelens Enke» og seg selv konkurs. Dette ledet til flere kjente og prinsipielt viktige høyesterettsdommer om kreditorenes stilling ved flere samtidige konkurser («dommene om Peder Cappelens Enke»): Rt. (Norsk Retstidende) 1867 side 125, Rt. 1867 s. 652 og Rt. 1868 s. 243.

Politikk og samfunnsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Peder var den 25. februar 1814 med og underskrev fullmakt fra Drammen for representanten Nicolai Scheitlie til riksforsamlingen på Eidsvoll. Han underskrev fullmakten med navneformen Peder Cappelen. Broren Didrich, Severin Løvenskiold og to andre eidsvollsmenn fra Bratsberg, overnattet 7.-8. april 1814 på Austad hos Peder på vei til Eidsvoll.

I 1815-1817 var Peder stortingsrepresentant fra Drammen.

Han var aktiv på mange måter i samfunnslivet i Drammen, blant annet var han med og tok initiativet til å bygge den første Drammensbroen. Ved hans 50 årsjubileum som borger i Drammen fikk han «en massiv gull tobakksdåse som erkjentlighetsbevis» av «borgerrepresentasjonen» (Thomle 1896 side 98).

Han ga 10.000 riksdaler «Dansk Curant» som en av de største giverne blant de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen i 1811 av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Peder von Cappelen fikk Borgerdådsmedaljen og den svenske Vasaordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896, side 98-99
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter, Kristiania 1914, side 175.
  • Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, 16.5. 1964, og gjengitt i medlemsbladet Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24-26
  • Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI, s 8 ff
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008
  • Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014, side 54-57 og 304-321, med mange bilder
  • Madeleine von Essen m. fl.: Fangen på Bogstad, Messel Forlag, Oslo 2014, 222 s., ISBN 978-82-7631-120-4, med kort omtale av Peder von Cappelen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]