Peder Juel von Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peder von Cappelen malt med Vasaordenens bånd om halsen.(I privat eie.)

Peder Juel von Cappelen (født 1763, død 1837), Drammen, var norsk forretningsmann og politiker. Han skrev selv navnet sitt dels som Peder von Cappelen og dels som Peder Cappelen.

Han var født i Skien som sønn til skipsreder, sagbrukseier m.m. Diderich von Cappelen (1734–1794) i 1. ekteskap med Petronelle Pedersdatter født Juel(l). Peder var bror til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828), Skien, og til Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820), Porsgrunn. Peder var gift med Christine Marie født Klein, som kom fra en religiøs familie og var botaniker.

Etter forretningsutdannelse i utlandet og hos faren i Skien, slo Peder seg ned i Drammen med en betydelig formue som farsarv. Denne formuen økte han ved trelastvirksomhet og annen handel, kjøp av flere jernverk med mere.

Peder var grossererStrømsø i Drammen og jernverkseier på Eidsfoss og Kongsberg, han fikk bygd Austad gård og han eide Cappelengården i Drammen og Eidsfos Hovedgård.

Austad gård som ble bygd for Peder von Cappelen

Peder von Cappelen var den 25. februar 1814 med og underskrev fullmakt fra Drammen for representanten Nicolai Schejtli til riksforsamlingen på Eidsvoll. Han underskrev fullmakten med navneformen Peder Cappelen. Senere var Peder stortingsrepresentant og han var aktiv på mange måter i samfunnslivet i Drammen, blant annet var han med og tok initiativet for å bygge den første Drammensbroen. Han fikk den svenske Vasaordenen. Det finnes malt portrett og silhuett av ham i familiens eie.

Peder von Cappelen var en av svært få kjøpmenn fra Drammen som klarte seg i de økonomiske nedgangstidene etter 1814. Etter Peders død ble hans forretninger videreført under firmanavn «Peder Cappelens Enke» med svigersønnene som innehavere. Enken flyttet til herrnhutermenigheten ("brødremenigheten") i den danske byen Christiansfeld, og hun og Peder hadde ingen sønner. Svigersønnene drev både firmaet «Peder Cappelens Enke» og seg selv konkurs, noe som ledet til flere kjente og prinsipielt viktige høyesterettsdommer om kreditorenes stilling ved flere samtidige konkurser ("dommene om Peder Cappelens Enke").

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter, Kristiania 1914, side 175.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]