Nisselue

Moderne, rød julenisselue med hvit dusk og pelskant, en design som ble etablert gjennom Santa Claus-figuren i amerikansk populærkultur først på 1900-tallet

«Mand og kone fra fogderiet Noermør (Nordmøre)» av tegneren Johan Fredrik Leonard Dreier (1775–1834) viser en fisker med rød topplue.

Dansk bonde fra Mors i Jylland kledt i tradisjonell drakt fra begynnelsen av 1800-tallet med knebukser, vest og rød topplue.

Julemotivet «Under paraplyen» tegnet av Nils Bergslien (1853–1928) viser et tradisjonelt bergensk patrisierpar i engelskinspirerte drakter sammen med fjøsnisser med karikert lange toppluer med dusk og delvis strikkemønster.

Norske kjendiser og politikere ca. 1895 framstilt som små nisser med røde toppluer. Postkort tegnet av Andreas Ollestad. Legg merke til at gresset er grønt, og dette nok mer er et satirisk motiv av det typisk norske enn det er et julekort.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Nisselue er en lang, som oftest rød topplue som i europeisk folketro og moderne populærkultur blir båret av nisser, dverger og liknende vesener. Luetypen var vanlig for bønder og småkårsfolk flere steder i Nord-Europa fram til slutten av 1800-tallet, og er fortsatt i bruk som vinterlue i flere varianter. Det har også vært liknende hodeplagg i bruk andre steder, deriblant frygisk lue som opprinnelig ble båret i et område av Tyrkia i antikken og som siden har blitt et historisk frihetssymbol, og nattluer og andre inneluer, i Europa tradisjonelt båret av eldre menn hjemme og innendørs.

Den røde lua med hvit dusk og hvit pelskant som julenissen bærer, er hentet fra populære framstillinger av den amerikanske julenissefiguren Santa Claus, blant annet fra en serie reklameillustrasjoner som Haddon Sundblom lagde for Coca Cola Company i 1931. Spisse vinterhodeplagg med pelsforing eller -kant stammer fra nord-europeiske og russiske drakttradisjoner.

Bakgrunn og varianter [rediger]

Tradisjonell svensk bonde- eller folkedrakt fra Näs socken i Dalarna omkring 1900 med rød «nisselue», sid hvitkofte, vest og knebukser, et antrekk delvis inspirert av fransk 1700-tallsmote.

Fjøsnisser beskrives tradisjonelt som små menn med langt skjegg, grå klær, nikkers og rød lue slik de fleste bønder, og mange fiskere, gikk kledt på 1700- og 1800-tallet i Nord-Europa. Denne drakten lever videre i flere skandinaviske mannsbunader. I de gamle sagnene har ikke alltid fjøsnissene noe fast hodeplagg, men bærer som alle andre, enten lue eller hatt når en er utendørs. Det var danske tegnere i Roma som begynte å utvikle bildet av nissen og de gjorde den røde topplua til et kjennetegn. Etter 1850 ble nissene vanligvis framstilt som små personer med rød topplue eller duskelue i alle de nordiske landene. Lua kunne av og til se ut som den var tovet.

I noen tradisjoner var nisselua grå innvendig, og den som tok på seg ei nisselue med vrangen ut, ble usynlig.

Vår tids julenisse, som historisk er en helt annen figur enn de gamle gårdsnissnene, ble framstilt med litt forskjellige plagg da figuren tok form sammen med andre juletradisjoner i løpet av 1800-tallet. Julenissen kunne være kledt i sid kappe med hette over hodet, ha en krans av blader eller bære foret skinnlue. Den røde topplua med hvit pelskant og hvit dusk ble vanlig på 1900-tallet etter amerikansk Santa Claus-forbilde.

Rollefigurene i den norske tv-serien Jul i Blåfjell, en adventskalender for barn der det opptrer «blånisser», har spisse nisseluer uten dusk, laget av tovet ull og farget blå. Slike luer ble en stor salgsartikkel som barneplagg i Norge i forbindelse med serien. «Rødnissene» i serien har store, røde strikkeluer med dusk.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som en frygisk lue, et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen, også kalt jakobinerlue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Som motstandssymbol ble lua delvis erstattet av binders på jakkeslaget, som skulle symbolisere samhold, og hønseringer, beinringer for merking av høns, i norske farger.

Illustrasjon fra den tyske vittighetstegneren Wilhelm Busch mange bildefortellinger viser en tysk guttunge fra omkring 1860 med lang nisselue
«En leprechaun teller sitt gull». Denne nisseliknende alven i irsk folketro er alltid grønnkledt, og i denne bokillustrasjonen fra ca. 1900 er han også framstilt med spiss lue.
Fransk tegning av liten, gnomliknende hagenisse med spiss nisselue.
Brita som Idun, Den svenske maleren og tegneren Carl Larssons forsidetegning til tidsskriftet Iduns julenummer 1901
Tysk bildebokillustrasjon fra 1800-tallet til eventyret om Snehvit og de syv dvergene viser mellomeuropeiske dverger med høye nisseluer
Illustrasjon av den danske tegneren Vilhelm Pedersen til H. C. Andersens eventyr Nissen hos spekhøgeren («Nissen og kolonialhandleren») fra 1853^[1]
Svenske «tomtar» tegnet av den svenske illustratøren John Bauer og utgitt i eventyrserien Bland tomtar och troll i 1909. Nissene her bærer ulike lueformede hodeplagg med bred pelskant.
Nisselue har sitt forbilde i tradisjonelle bonde- og fiskerluer. Dette tyske frimerket markerer Selma Lagerlöfs 150-årsdag 2008. Illustrasjonen viser barnebokfiguren Nils Holgersson, en bondegutt fra Skåne, iført vanlig topplue, jakke og knebukser.
Kommunevåpen for Nissedal i Telemark, tegnet av Halvor Holtskog og godkjent 1992: «På gull grunn tre røde nisseluer.» Nissedal har navn etter innsjøen Nisser, gammelnorsk Nidrsær, «Den nedre sjøen». Kommunevåpenet spiller på kommunenavnet.