Muslingkreps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Muslingkreps
Muslingkreps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ostracoda
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: muslingkreps,
ostrakoder
Hører til: krepsdyr,
leddyr,
dyr
Antall arter: 10 000–15 000
Habitat: hav, ferskvann og noen terrestriske arter
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
Skjematisk tegning av anatomien til Cypridina mediterranea.
Gjennomlyst muslingkreps.

Muslingkreps er en klasse av små krepsdyr. Det er om lag 13 000 kjente, nålevendte arter av muslingkreps, men det er kjent inntil 50 000 utdødde arter fra de fossile lagene som strekker seg 500 millioner år bakover.[1] Men grunnet omfattende forekomst av synonymer kan det totale antallet utdødde og nålevende arter være så lavt som 33 000.[2] I Norge og i våre farvann lever anslagsvis 200 arter.

Gruppen inneholder to underklasser med fire ordener, men dette er basert på morfologi snarere enn molekylær analyse, og det er mulig at gruppen er parafyletisk og bør deles opp.[3] Mye av forskningen og beskrivelsen av undergruppene er gjort av den norske marinbiologen og havforskeren Georg Ossian Sars.

Anatomi og levevis[rediger | rediger kilde]

Muslingkreps er som regel rundt 1 mm lange, men lengden varierer fra 0,2 mm og opp til 30 mm lengde for slekten Gigantocypris. Kroppen er flattrykt fra siden og helt omgitt av to skjell. Skjellene er bygd opp av kitin og hengslet på oversiden av kroppen (dorsalt). De minner derfor om en liten musling, og skjellene har gitt hele gruppen sitt navn.

Kroppen består et stort hode og en liten thorax, mens bakdelen (abdomen) nesten helt mangler. Det er ingen tydelig inndeling i segmenter. Thorax har som regel to par bein, men beina kan være reduserte, eller mangle helt. Det meste av framdriften når muslingkrepsen svømmer kommer fra to par antenner, som er festet til hodet. Gjeller og hjerte mangler som regel, og blodet sirkulerer fritt mellom skjellene.

Muslingkreps har som regel to kjønn, men det finnes også partenogenetiske arter. Sædcellene er svært store og kan bli opptil seks ganger så lange som selve muslingkrepsen. Eggene gytes ut i vannet der de klekkes til en naupliuslarve.

Skjellene bevares godt i sedimentære bergarter, og muslingkreps er de vanligste fossile leddyrene. De er kjent helt tilbake til kambrium og er viktige ledefossiler.

Noen av artene i underklassen Myodocopida avgir et svakt, blått lys, og kalls i Japan «hav-lusfluer». De finnes også i Karibia og andre steder i varme strøk.

Muslingkreps er vanlige i hav og ferskvann over hele verden. Det finnes noen planktoniske arter, men de fleste lever nær bunnen. De pløyer seg igjennom bunnslammet og eter detritus og alger. En del arter av gruppen Podocopida lever i ferskvann.

Den første terrestriske muslingkrepsen (slekten Mesocypris) ble oppdaget i strølaget i en fuktig skog i Sør-Afrika i 1953. Seinere er terrestriske arter også blitt funnet i New Zealand, Australia, Madagaskar, Russlands fjerne østen, Salomonøyene og Sør-Amerika.[4][5]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til muslingkrepsene er omstridt og inneholder vanskelig systamiserte grupper. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner muslingkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin and Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [7]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1988). Virvelløse dyr II, bind 13 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1917-2.  [originalens tittel Aquatic Invertebrates i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1985]
  • D.J. Horne, A. Cohen og K. Martens (2004). «Taxonomy, morphology and biology of Quaternary and living Ostracoda». I J.A. Holmes og A.R. Chivas. The Ostracoda: Applications in Quaternary Research, 131. Washington D.C.: Geophysical Monograph Series. s. 5–36. ISBN 0-87590-990-6. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard C. Brusca og Gary J. Brusca, Invertebrates, 2. utgave, 2003. ISBN 978-0-87893-097-5.
  2. ^ G. Hartmann, «Ostracoda», i: H.-E. Gruner [red], H.G. Bronns Klassen und Ordnungen des Tierreichs, bind 5 («Arthropoda»), kapitel 1 (Crustacea), bok 2, del 4, side 1-216, Geest & Portig, Leipzig 1966
  3. ^ Richard A. Fortey og Richard H. Thomas, Arthropod Relationships, Chapman & Hall 1998. ISBN 978-0-412-75420-3.
  4. ^ K. Martens, P. De Deckker og G. Rossetti (2004). «On a new terrestrial genus and species of Scottiinae (Crustacea, Ostracoda) from Australia, with a discussion on the phylogeny and the zoogeography of the subfamily». Zoologischer Anzeiger (243), s. 21–36. ISSN 0044-5231. 
  5. ^ R.L. Pinto, C.E.F. Rocha og K. Martens (2005). «On new terrestrial ostracods (Crustacea, Ostracoda) from Brazil, primarily from São Paulo State». Zoological Journal of the Linnean Society, 145 (2), s. 145–173. doi:10.1111/j.1096-3642.2005.00185.x. ISSN 1096-3642. 
  6. ^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  7. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ostracoda – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Ostracoda – detaljert artsinformasjon