Førstebestigning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Førstebestigning er en utmerkelse innen fjellklatring. Utmerkelsen gis innenfor et bestemt klatremiljø (regionalt, nasjonalt eller internasjonalt) til en eller flere som har først besteget et bestemt fjell, eller fulgt en bestemt rute opp ett fjell. En klatrer kan være førstebestiger av flere fjell, alene eller i lag med flere. Ulike grupper kan ha ulike klasser for samme fjell (først på toppen, først langs rute X, først langs rute Y). I enkelte tilfelle strides miljøene om hvem som er førstebestiger og opererer derfor med forskjellige på samme fjell eller rute. De fleste førstebestigninger av mindre fjell ble gjort før 1850 i forbindelse med utøvelse av yrke (jordbruk, kartlegging, oppmåling). Etterhvert som klatring ble sport, ble også de mindre tilgjengelige fjell besteget. I og med at alle toppene nå er besteget vil nye førstebestigninger kun omhandle nye ruter oppover et fjell. Til sist kan nevnes at enhver person individuelt sett, kan operere med egne førstebestigninger, uavhengig av hva andre har oppnådd (personlig utmerkelse).

Førstenedstigning er en nyere utmerkelse innen skigåing, og innebærer det motsatte, at man har utført første nedstigning fra et fjell, langs en bestemt rute. Det utføres ofte i kombinasjon med fjellklatring. Selv om man har kjent til hasardiøse skiturer fra tidligere tider, ble begrepet i Norge ikke etablert før rundt 1995, mens man i Europa har kjent det siden 1970-tallet.