Edmund Hillary

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edmund Hillary
Edmund Hilllary by Kubik 2004.JPG
Edmund Hillary i Warszawa i Polen 17. juni 2004.
Født Edmund Percival Hillary
20. juli 1919
New Zealand Auckland, New Zealand
Død 11. januar 2008 (88 år)
New Zealand Auckland, New Zealand
Ektefelle Louise Mary Rose (1953-1975)
June Mulgrew (1989-død)
Yrke Fjellklatrer og oppdager

Edmund Percival Hillary (født 20. juli 1919, død 11. januar 2008) var en newzealandsk fjellklatrer og oppdager. Han er mest berømt for å være den første til å bestige Mount Everest (8850 moh). Han klatret Everest 29. mai 1953 sammen med sherpaen Tenzing Norgay.

Hillary var den første levende newzealenderen som har blitt avbildet på en seddel.

Hillary besteg i alt ti forskjellige topper i Himalaya på senere reiser i 1956, 196061 og 196365. Han var også med på Det britiske samveldets ekspedisjon til Sydpolen.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Edmund Hillary ble født 20. juli 1919 som sønn av Percival Augustus Hillary og Gertrude Hillary (født Clark), i Tuakau (sør for Auckland).[1] Hans besteforeldre var nybyggere i den nordlige Wairoa-dalen etter å ha emigrert til landet fra Yorkshire i Storbritannia.[2] Hillary gikk på barneskolen i Auckland. Hans daglige busstur til og fra skolen var over to timer lang hver vei, der han brukte tiden til å lese. Da han vokste opp, var han mindre enn sine klassekamerater og veldig beskjeden, så han tok tilflukt i sine bøker og dagdrømmer om et liv fylt med spenning. 16 år gammel ble hans interesse for klatring tent ved en skoletur til Mount Ruapehu. Selv om han var ukoordinert, fant han ut at han var fysisk sterk, og hadde større utholdenhet enn mange av sine turkamerater. I 1939 gjennomførte han sin første større klatring, ved å klatre til toppen av Mount Oliver i de sørlige Alpene.

Sammen med sin bror, Rex, begynte Hillary med birøkt[1][3], en sommer-aktivitet som tillot han å holde på med klatring om vinteren.[4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1943 ble Hillary med i Royal New Zealand Air Force (RNZAF) som en navigatør, og tjenestegjorde på en Catalina-sjøbåt. I 1945 ble han sendt til Fiji og videre til Salomonøyene der han ble forbrent i en båtulykke. Etter det ble han sendt tilbake til New Zealand for behandling.

Ekspedisjoner[rediger | rediger kilde]

Hillary var del av en britisk rekognoserings-ekspedisjon til Everest i 1951 ledet av Eric Shipton før han ble med på den suksessfulle amerikansk-britiske ekspedisjonen i 1953.

I 1952 var Hillary og George Lowe del av et britisk team, ledet av Eric Shipton som forsøkte seg på fjellet Cho Oyu. Etter at det forsøket feilet på grunn mangel på ruter fra den nepalesiske siden av fjellet, krysset Hillary og Lowe Lho-La inn i Tibet og nådde den gamle Camp II, på nordsiden, der alt førkrigsutstyret ble lagret.

1953 Everest ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

Ruten til Everest var stengt av det Kina-kontrollerte Tibet og Nepal slapp bare en ekspedisjon til pr år (i den perioden). En sveitsisk ekspedisjon (der Tenzing var med) forsøkte å nå toppen i 1952 men snudde 260 m fra toppen på grunn av dårlig vær. Under en tur til Alpene i 1952 oppdaget Hillary at han og hans venn George Lowe hadde blitt invitert med på en britisk ekspedisjon i 1953 og aksepterte med en gang.[5]

Mount Everest

Shipton ble utnevnt til leder, men ble erstattet av Hunt. Hillary vurderte å trekke seg, men både Hunt og Shipton overtalte han til å fortsette. Hillary var bestemt på å klatre sammen med Lowe men Hunt laget to lag for forsøket på toppen: Tom Bourdillon og Charles Evans; og Hillary og Tenzing. Hillary gjorde derfor et stort forsøk på å bli gode venner med Tenzing.[5]

Hunt ekspedisjonen, som mange slike ekspedisjonen, var lagarbeid. Lowe overså forberedelsene til å klatre Lhotse Face, en stor og bratt is-vegg. Hillary fant en rute igjennom det farefulle Khumbu Icefall.[5]

Ekspedisjonen satte opp hovedbasen i mars 1953. Gjennom sakte arbeid satte de opp sin siste leir på South Col på 7 900 meters høyde. 26. mai gjorde Bourdillon og Evans et forsøk på å nå toppen, men snudde da Evans sitt oksygen-system fikk en feil. Paret var bare 100 meter unna toppen ).[6][1] Hunt ba så Hillary og Tenzing om å forsøke å nå toppen.

Snø og vind holdt paret værfast i to dager på South Col. De begynte videre oppstigning 28. mai med et støttemannskap bestående av Lowe, Alfred Gregory og Ang Nyima. De to satte opp et telt på 8 500 meter 28. mai mens støttegruppen returnerte ned fjellet. Morgenen etter oppdaget Hillary at støvlene hans hadde frosset steinharde på utsiden av teltet. Han brukte to timer på å tine de før han og Tenzing forsøkte seg på den siste delen av oppstigningen til toppen med 10 kg sekker.[5] Den siste vanskeligheten på opptigningen var en 12 meter høy steinvegg som senere fikk navnet «Hillary Step». Hillary så en mulighet til å klatre opp en sprekk i steinveggen mellom steinen og isen og Tenzing fulgte etter han.[7] Etter det var det relativt lett. De nådde toppen kl 11:30 am.[1] Som Hillary sa det: «A few more whacks of the ice axe in the firm snow, and we stood on top.».[8]

De tilbrakte bare 15 minutter på toppen. De lette etter bevis for at den tidligere Mallory-ekspedisjonen hadde nått toppen, men uten hell. Hillary tok et bilde av Tenzing, Tenzing la igjen sjokolade i snøen som en offergave, og Hillary la igjen et kors som han hadde fått.[5] Fordi Tenzing ikke visste hvordan han skulle bruke et kamera, er det ingen bilder av Hillary der.

Paret måtte være forsiktige på nedstigningen, da de oppdaget av drivsnø hadde dekket sporene dere for å vanskeliggjøre oppgaven. Den første personen de møtte var Lowe, som hadde klatret opp for å møte de med varm suppe.[5]

Hillarys første ord til sin livsvarige venn var: «Well George, we finally knocked the bastard off

Nyheten om suksessen nådde Storbritannia på samme dag som kroningen av Elizabeth II. Gruppen ble overrasket over den internasjonale oppmerksomheten som møtt det, da de vendte tilbake til Katmandu.[5]

Etter Everest[rediger | rediger kilde]

Edmund Hillary i 1957 etter å ha vært ombord på det første flyet som landet på Marble Point flyplassen i Antarktis

Hillary klatrer ti andre topper i Himalaya-fjellene på flere ekspedisjoner i 1956, 196061 og 196365. Han nådde også Sydpolen 4. januar 1958, som deltagere på Commonwealth Trans-Antarctic Expedition, der han var leder av den newzealandske delen. Han ledet en jetbåt-ekspedisjon, med navnet «Ocean to Sky», fra munnen av Ganges-elven til dens start i 1977. I 1979 skulle han ha vært med som kommentator på en flytur med Air New Zealand Flight 901, en sightseeings-tur, men måtte trekke seg på grunn av andre forpliktelser. Han ble erstattet av sin nære venn Peter Mulgrew, som omkom da flyet kræsjet på Mount Erebus.[9]

Hillary var med i valgkampen på New Zealand i 1975, som et medlem av «Citizens for Rowling»-kampanjen. Hans involvering i denne kampanjen ble sett som et forspill til utnevningen av han som generalguvernør[10], men posisjonen ble istedet gitt til Keith Holyoake i 1977. Men i 1985 ble Hillary utnevnt som High Commissioner (ambassadør) til India, Nepal og Bangladesh, og tilbrakte fire og et halvt år ved ambassaden i New Delhi.

I 1985 reiste han sammen med Neil Armstrong i et lite tomotors skifly over den Arktiske Hav og landet på Nordpolen. Han ble dermed den første mann som har stått på begge polene og på toppen av Everest.

I januar 2007 reiste Hillary til Antarktis for å minne 50-års jubileumet til Scott-basen. Han fløy til stasjonen 18. januar 2007 med en delegasjon som inkluderte statsministeren.[11][12][13] Mens han var der oppfordret han den britiske regjeringen om å bidra mere penger til vedlikeholdet av hyttene til Scott og Shackleton.[14]

På en tur 22. april 2007 til Katmandu fikk Hillary et slag. Der var ingen kommentarer rundt hans sykdom, og han mottok ikke medisinsk behandling i Nepal. Han ble lagt inn på sykehus da han returnerte til New Zealand.[15]

Offentlig anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Bronsestatue som fremstiller Edmund Hillary ved Mt Cook

Hillary ble utnevnt til Knight Commander av ordenen Order of the British Empire 16. juli 1953, tildelt Order of New Zealand i 1987 og ble utnevnt til ridder av Hosebåndordenen 23. april 1995. Forskjellige gater, skoler og organisasjoner rundt omkring i New Zealand og utenlands er oppkalt etter han.

I 1992 dukket Hillarys ansikt opp på en nyere 5 dollar-seddel; Hillary var den eneste levende fra New Zealand til å være på en seddel.

For å markere 50-års jubileumet av den første vellykkede klatringen av Everest, ga den nepalske regjeringen Hillary et æresstatsborgerskap ved en spesiell feiring i Katmandu. Han var den første utlending som mottok en slik ære fra Nepal.

En bronsestatue av Hillary ble plassert utenfor The Hermitage hotel ved Mt Cook-landsbyen i New Zealand i 2003.

Den nepalske regjeringen bestemte i februar 2008 å oppkalle flyplassen i Lukla etter Hillary og hans sherpa. Den heter nå Tenzing-Hillary Airport minne om både Tenzing Norgay og Hillary[16]

Famileliv[rediger | rediger kilde]

Hillary gifter seg med Louise Mary Rose 3. september 1953, like etter å ha kommet tilbake fra Everest. Som en beskjeden mann, stolte han på sin fremtidige svigermor for å fri på hans vegne.[4][17][3] De hadde tre barn sammen: Peter (1954), Sarah (1955) og Belinda (1959).[6]

I 1975 underveis for å slutte seg til Hillary i landsbyen Phaphlu, der han hjalp til med å bygge et sykehus ble konen Louise og datteren Belinda drept i et flykræsj nær flyplassen i Katmandu like etter avgang.[3]

Hillary gifter seg etterhvert med June Mulgrew, enken etter sin nære venn Peter Mulgrew, 21. desember 1989[4][18]

Hans sønn Peter Hillary har også blitt en klatrer, og kom til toppen av Everest i 1990. I april 2003 klatret Peter og Jamling Tenzing Norgay (sønn av Tenzing) opp Everest som del av 50-års jubileumsfeiringen.[19] Hillary har seks barnebarn, inklusive Amelia Hillary som også er involvert i Hillarys arbeide i Himalaya.

Filantropi[rediger | rediger kilde]

Han dedikerte alt av sin tid på å hjelp Sherpa-folket i Nepal gjennom Himalaya-fondet, som han grunnla og som han hadde gitt så masse av sin tid og energi. Gjennom sine anstrengelser, ble det bygget flere skoler og sykehus i den avsidesliggende regionen av Himalaya. Han var ærespresident av American Himalayan Foundation, en amerikansk non-profit organisasjon som arbeidet for å forbedre ekologien og leve-forholdene i Himalaya.

Hillary snakket avogtil om sin misnøye ved dagens klatrere. Han kritiserte spesifikt landsmannenn Mark Inglis og 40 andre som, i ulike grupper, forlot den britiske klatreren David Sharp for å dø i mai 2006. Han sa: «I think the whole attitude towards climbing Mount Everest has become rather horrifying. The people just want to get to the top, it was wrong if there was a man suffering altitude problems and was huddled under a rock, just to lift your hat, say good morning and pass on by»

Han sa også til avisen New Zealand Herald at han var rystet over den ufølsomme holdningen til dagens klatrere: «They don’t give a damn for anybody else who may be in distress and it doesn’t impress me at all that they leave someone lying under a rock to die»

Død[rediger | rediger kilde]

Edmund Hillary døde ved Auckland City Hospital ca. 9 am (New Zealand-tid) av hjerteslag 11. januar 2008 i en alder av 88 år.[20]

Hillarys død ble annonsert av New Zealands statsminister Helen Clark klokken 11.20 (New Zealand-tid) i en uttalelse der hun sa at dette dødsfallet var «et stort tap for New Zealand».[21] Hans død ble markert ved at flaggene ved Parlamentet i New Zealand, ved Auckland Harbour Bridge og ved Scott Base i Antarctica alle ble senket på halv stang.[22] Han var på sykehus da han døde, men en trodde at han skulle komme hjem den dagen han døde, i følge hans familie.[23] Hillary vil få en statsbegravelse av den newzealandske staten.[23]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker skrevet av Hillary inkluderer:

  • High Adventure (1955), Oxford University Press (Paperback) ISBN 1932302026
  • High Adventure: The True Story of the First Ascent of Everest (1955), Oxford University Press (Paperback) ISBN 0195167341
  • East of Everest – An Account of the New Zealand Alpine Club Himalayan Expedition to the Barun Valley in 1954, with George Lowe (1956), E. P. Dutton and Company, Inc. ASIN B000EW84UM
  • No Latitude for Error (1961), Hodder & Stoughton. ASIN B000H6UVP6.
  • The New Zealand Antarctic Expedition (1959), R.W. Stiles, printers. ASIN B0007K6D72.
  • The crossing of Antarctica; the Commonwealth Transantarctic Expedition, 1955-1958 with Sir Vivian Fuchs (1958). Cassell ASIN B000HJGZ08
  • High in the thin cold air; the story of the Himalayan Expedition, led by Sir Edmund Hillary, sponsored by World Book Encyclopedia, with Desmond Doig (1963) ASIN B00005W121
  • Schoolhouse in the Clouds (1965) ASIN B00005WRBB
  • Nothing Venture, Nothing Win (1975) Hodder & Stoughton General Division ISBN 0340212969
  • From the Ocean to the Sky: Jet Boating Up the Ganges Ulverscroft Large Print Books Ltd (November 1980) ISBN 0-7089-0587-0
  • Two Generations with Peter Hillary (1984) Hodder & Stoughton Ltd ISBN 0340354208
  • Ascent: Two Lives Explored: The Autobiographies of Sir Edmund and Peter Hillary (1992) Paragon House Publishers ISBN 1557784086
  • View from the Summit: The Remarkable Memoir by the First Person to Conquer Everest (2000) Pocket ISBN 0743400674

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Christchurch City Libraries: Famous New Zealanders
  2. ^ Tyler, Heather Tyler: Authorised Hillary biography reveals private touches
  3. ^ a b c Time Magazine:Sir Edmund Hillary—A visit with the world's greatest living adventurer, presentert 12 September 2003
  4. ^ a b c National Geographic: Everest: 50 Years and Counting, presentert 22. januar 2007
  5. ^ a b c d e f g Hillary, Edmund, High Adventure: The True Story of the First Ascent of Everest
  6. ^ a b The New Zealand Edge: Sir Edmund Hillary—KING OF THE WORLD
  7. ^ Ascent: Two Lives Explored : The Autobiographies of Sir Edmund and Peter Hillary
  8. ^ PBS, NOVA: First to Summit
  9. ^ New Zealand Antarctic Veterans Association:Operation Deep Freeze—The New Zealand Story
  10. ^ Rowling: The man and the myth by John Henderson, Australia New Zealand Press, 1980.
  11. ^ NDTV: Sir Edmund Hillary revisits Antarctica
  12. ^ Claire Harvey, The New Zealand Herald: Claire Harvey on Ice: Arriving at Scott Base
  13. ^ Radio Network: PM and Sir Edmund Hillary off to Scott Base
  14. ^ The Press: Hillary slates Brits over historic huts
  15. ^ The New Zealand Herald. Clark sends goodwill message to Sir Edmund, presentert 24. april 2007
  16. ^ BBC News: Nepal honours two Everest heroes
  17. ^ Famous New Zealanders, presentert 22. januar 2007
  18. ^ Sailing Source: Sir Edmund Hillary to Start Rolex Sydney-Hobart Race, presentert 22. januar 2007
  19. ^ NPR: Everest: To the Top of the World, presentert 25. april 2003
  20. ^ Aftenposten: Edmund Hillary er død, presentert 11. januar 2008
  21. ^ CNN: Clark statement on Hillary death, presentert 11. januar 2008
  22. ^ Stuff.co.nz: Flag flies at half-mast over a sad Scott Base, presentert 11. januar 2008
  23. ^ a b Stuff.co.nz: State funeral for Sir Ed, presentert 11. januar 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]