Reinhold Messner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reinhold Messner

Reinhold Messner (født den 17. september 1944) er en kjent tindebestiger og eventyrer fra Syd-Tirol i Italia, ofte henvist til som[1] tidenes største tindebestiger, kjent for den første solobestigning av Mount Everest uten oksygentilskudd og for å være den første klatrer som har fullført «åttetusener» (besteget alle toppene på over 8000 m o.h.).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han er født i Brixen (Syd-Tirol, Italia) og har tysk som morsmål. Han tilbragte sine ungdomsår med å klatre i Alpene og ble bergtatt av Dolomittene. Hans far, Josef Messner, var lærer, kjent for sin strenghet og til tider hard mot Reinhold. Josef tok Reinhold med på sin første bestigning da han bare var fem år gammel. Reinhold hadde tre yngre brødre: Günther, Hansjörg og Hübert. Da Reinhold var 13, begynte han å klatre med broren Günther, som var 11 år gammel. Da Reinhold og Günther var i begynnelsen av tyveårene, var de allerede regnet blant Europas beste klatrere.[2]

Siden 1960-tall, og inspirert av Hermann Buhl, var han en av de første og mest entusiastiske tilhengere av en klatrestil, Alpe-stilen, som besto i å klatre med meget lett utstyr og et minimum av hjelpemidler. Messner betraktet den vanlige ekspedisjons-stilens «beleiringstaktikk» som respektløs overfor naturen og fjellene.

Hans første større bestiging i Himalaya i 1970, Nanga Parbat, viste seg å bli en tragisk suksess. Både han og hans bror Günther Messner nådde toppen, men Günther døde to dager senere under nedstigningen. Reinhold mistet syv tær og tre fingre, som var sterkt forfrosset under bestigningen og som måtte amputeres.

I 1980 ble Messner den første som besteg Mount Everest alene, uten medbragt oksygen. (Messner hadde gjort dette tidligere som en del av et tomannslag med Peter Habeler i 1978). Han ble i 1986 den første som fullførte alle fjorten «åttetusener» (topper over 8 000 m o.h., noen ganger kalt «Himalayas krone»), og vant således kappløpet mot Jerzy Kukuczka. Han har også gjennomført solobestigning av det teknisk meget vanskelige Nanga Parbat. Messner har krysset Antarktis på ski sammen med Arved Fuchs langs den såkalte Messner-ruta. Han har skrevet en rekke bøker om sine erfaringer. Flere av dem er oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk. Det ble laget en film om ham i 1984, Werner Herzogs The Dark Glow of the Mountains.

Solobestigningen av Everest, da ingen andre klatrere var til stede på fjellet, er ansett som enestående og vil høyst sannsynlig ikke bli gjentatt siden fjellet i dag blir besteget av klatrere i grupper og der er relativt trangt mellom klatrere som streber etter å nå toppen samtidig.

Messner leder i dag en rekke forskjellige foretak som bygger på hans erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som innen fjellsport. Fra 1999 til 2004, innehadde han stilling som medlem av EU parlamentet for Det italienske grønne partiet (Federazione dei Verdi).

I 2004 gikk han 2000 kilometer gjennom Gobi-ørkenen. Han hadde nå hovedsakelig ofret seg for Messner Mountain Museum, et konglomerat av museer som han hadde grunnlagt og som omhandlet forskjellige tema fra fjellverden.

De fjorten 8000+ topper[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Google-søk
  2. ^ Wetzler, Brad: Reinhold Don't Care What You Think – Se ekstern lenke

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Crystal Horizon: Everest – The First Solo Ascent (en beretning om hans første solobestigning av Everest)
  • All Fourteen 8,000ers (beretningen om hans fjorten over 8,000-meter bestigninger)
  • The Naked Mountain (beretningen om hans første større bestigning i Himalaya og hans brors død)
  • The Big Walls: From the North Face of the Eiger to the South Face of Dhaulagirl (en liste og drøfting av verdens største fjellvegger)
  • Free Spirit : A Climber's Life ISBN 0-89886-573-5
  • My Quest for the Yeti: Confronting the Himalayas' Deepest Mystery, ISBN 0-312-20394-2
  • The Second Death of George Mallory: The Enigma and Spirit of Mount Everest ISBN 0-312-27075-5

Trivia[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]