Leif Andreas Larsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Leif «Shetlands-Larsen» Larsen | |
|---|---|
 |
|
| Født | Leif Andreas Larsen 9. januar 1906  Bergen |
| Død | 12. oktober 1990 (84 år) |
| Yrke | Offiser |
Leif Andreas Larsen (født 9. januar 1906 i Bergen, død 12. oktober 1990), ofte omtalt som Shetlands-Larsen, var den mest kjente av Shetlandsgjengen, en norsk marineavdeling som fraktet flyktninger og agenter frem og tilbake fra Norge og Shetland under andre verdenskrig. Larsen hadde gode lederegenskaper og ble valgt til skipper av de som seilte sammen med ham. Selv ville ikke Larsen legge så mye vekt på egen innsats, men heller fremheve de som tjenestegjorde sammen med ham. Han meldte seg frivillig til den finske vinterkrigen, og under felttoget i Norge kjempet han på Kongsvinger festning.
Larsen steg i gradene, fra utskrevet kvartermester i 1941 til fenrik i 1943, løytnant i 1945 og kapteinløytnant i 1953.
52 turer ble det over Nordsjøen, de fleste gangene i vanlige norske fiskeskøyter.
Shetlands-Larsen var en av de høyeste dekorerte allierte sjøoffiserene. Blant annet fikk han disse utmerkelsene:
- Krigskorset med sverd og stjerne (Stjerne er for tildeling nr 2. Alle tildelinger av KK etter 18. mai 1945 er med sverd)
- St. Olavsmedaljen m/ekegren
- Krigsmedaljen med tre stjerner
- Deltagermedaljen
- Conspicuous Gallantry Medal. Larsen fikk denne som første utlending.
- Distinguished Service Medal and Bar
- Distinguished Service Cross
- Distinguished Service Order
- Den finske deltakermedaljen, for sin deltakelse i Vinterkrigen
