Rutebåt
Rutebåt er et fartøy for personbefordring i en fast rute som kan omfatte alle båttyper fra en robåt til en hurtigbåt. Om et samband har mer enn tre anløp, to stoppesteder og et mellomstopp, er fartøyet ikke en ferge, men et rutefartøy eller en rutebåt av mindre størrelse.
Rutebåttrafikk kan inkludere stykkgodsfrakt og bilfrakt. I utenlandet har ordet «ferry» også blitt brukt om regelmessige rutefartøyer, for mindre samband innenfor et byområde har man begrepet «vannbuss» i bussliknende rutetrafikk og for større samband til utkantene bruker svenskene begrepet «pendelbåt», selv om den også betegnes som rutebåt. Noen av båtrutene har dels en funksjon som utfluktruter med ekskursjonsformål som med øybåtene i Oslo, ettersom det blir mer fokus på utflukt fremfor tradisjonell samband, spesielt fra større befolkningskonsentrasjoner.
Rutebåten i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge fra midten av 1800-tallet var rutetrafikk langs Norskekysten svært viktig for den nasjonale samferdselen, som hendt med lokalrutebåter, mens disse i Oslofjorden og omkring Bergen betegnes som fjordbåter. Disse avløses av passasjerflyet, bilkjøretøyet og hurtigbåten i etterkrigstiden ettersom større reisehastighet og større reisebekvemmelighet verdsettes i nyere tid. Ennå er kortrutebåter og rutebåter langs kysten med basis i hurtiggående båter fremdeles viktig i kystsamferdselen inn i det tjueførste århundret. Noen av de eldre fergesambandene har blitt rutesamband som sett med øybåtene i Oslofjorden etter Boreal Sjø overtok trafikken til de indre øyene fra januar 2022, ettersom de nye batterielektriske fergefartøyene vil få flere anløp og bli rutefartøyer.
I selve Norge er grensene mellom charterbåt/ekskursjonsbåt, turistbåt, fergefartøy og rutebåt ikke tydelig selv om en rutebåt med bare to eller tre anløp kan betegnes som en ferge. M/S «Utsira» for sambandet mellom Haugesund og Utsira reklameres som Rutebåten Utsira selv om den er et fergefartøy designet for samband mellom øysamfunn og fastlandet. I Sørlandet hadde Sørlandets Maritime opprettholdt en båttjeneste med taxibåt, rutebåt og charterbåt i Tvedestrand kommune, deriblant to ruter til Lyngør og til Sandøya med båtene «Kvik» og «Rival», enkeltskrogs hurtigbåter.
Mindre hurtigbåter med enkeltskrog eller katamaranskrog dominerte samtidige mindre rutesamband langs kysten med få unntak, mens mer alminnelige passasjerbåter kan betegnes som rutebåter som den kjente Sundbåten i Kristiansund, som stoppet i samtidige «landene» som utgjør byregionen. Samband som Byfergene i Fredrikstad betegnes både som ferge og vannbuss som en integrert del av kollektivtrafikken innenfor et byområde, mer lik busskjøretøyet i vann fremfor på asfalt. På større rutesamband har hurtigbåten mer eller mindre overtatt i hele den kystnære Norge.
Eldre rutebåter som MS «Victoria» bygget som damppassasjerbåt i 1882 og satt inn i kanaltrafikken i Telemark, fortsette sin virksomhet som turistbåt som også kan leies ut som charterbåt for ekskursjons- eller utfluktstur oppover den historiske Telemarkskanalen.[1] Den berømte hjuldamperen DS «Skibladner» som er verdens eldste operative hjuldamper i rutetrafikk siden 1856, har også blitt et utfluktfartøy eller ekskursjonsfartøy på Mjøsa, ved å fortsette sin opprinnelige virksomhet som rutebåt, men for personbefordring.[2]