Leif Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leif Larsen
«Shetlands-Larsen»
Leif Andreas Larsen
Leif Larsen«Shetlands-Larsen»
Født 9. januar 1906
Norge Bergen
Død 12. oktober 1990 (84 år)
Bergen
Yrke Offiser
Utmerkelser Krigskorset med sverd og stjerne
St. Olavsmedaljen med ekegren
Krigsmedaljen med tre stjerner
Deltagermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Distinguished Service Order
Distinguished Service Cross
Conspicuous Gallantry Medal
Distinguished Service Medal and Bar
Medal of Freedom
For andre personer med samme navn se: Leif Larsen (andre betydninger)

Leif Andreas Larsen («Shetlands-Larsen») (født 9. januar 1906 i Bergen, død 12. oktober 1990) var den mest kjente av Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. Han ble verdens mest dekorerte sjøoffiser[1] og ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

Før krigen[rediger | rediger kilde]

Før krigen arbeidet Larsen fra 1922 som matros i utenriksfart. Fra 1931 til 1938 var han motorbåtfører hjemme i Norge.[2] Etter at han gikk i land, arbeidet han som mekaniker på BMV.

Han meldte seg tidlig i januar 1940 frivillig til den finske vinterkrigen. Larsen kom inn i Svenska Frivilligkåren, der han tjenestegjorde under Gösta Benckert. Avdelingen hans ble satt inn ved Sallafronten. Da krigen mellom Finland og Sovjetunionen var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. Larsens følge ble undervegs møtt med budskapet om Tysklands angrep på Norge. Både nordmenn og svensker fortsatte da mot Norge for å delta i kampen mot inntrengerne.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Shetlandslarsens krigskors. Larsen ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd. Andre gangs tildeling ble markert med en stjerne. Etter 1945 ble gjentatte tildelinger av denne utmerkelsen markert med flere sverd.

Under felttoget i Norge i 1940 kjempet Larsen i Gösta Benckerts kompani på Kongsvinger festning og videre i Glåmdalen.[3] [4]

Larsen forlot Norge ombord på MK «Motig I» 9. februar 1941 og ankom Lerwick 11. februar. [5] I Storbritannia gikk han inn i marinen. Han ble sentral i Shetlandsgjengen, en norsk marineavdeling under britisk kommando som fraktet flyktninger og agenter frem og tilbake mellom Norge og Shetland. Larsen hadde gode lederegenskaper. Selv ville ikke Larsen legge så mye vekt på egen innsats, men heller fremheve dem som tjenestegjorde sammen med ham.[trenger referanse]

Han gjorde 52 turer over Nordsjøen, fra 1941 til høsten 1943 i vanlige fiskeskøyter, blant disse MK «Arthur». Larsen forsøkte også å senke slagskipet «Tirpitz» ved å smugle torpedoer inn i Trondheimsfjorden.[6] For dette mottok Larsen en Conspicuous Gallantry Medal fra Storbritannia, som den første utlending. Han fikk også Krigskorset for dette forsøket på å senke Tirpitz, da han kom seg langt forbi fiendens linjer og var bare 16 km fra målet da dvergubåtene slet seg i en storm.

Senere som skipssjef for «Vigra», en ubåtjager bygget i USA, som sammen med søsterskipene «Hitra» og «Hessa» ble gitt i gave fra USA til den norske marine.

Manglende formell utdannelse førte til at Larsen langsomt steg i gradene, fra utskrevet kvartermester i 1941 til fenrik i 1943 og løytnant i 1945, [2] og til kapteinløytnant i 1953.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet Larsen fra 1946 som fabrikant.[2] I filmen Shetlandsgjengen fra 1954 spilte han seg selv.

Han beholdt tilknytningen til Sjøforsvaret og arbeidet med oppbygningen av Sjøheimevernet. I 1953 ble han kapteinløytnant.[2]

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Larsen ble rammet av et hjerneslag i midten av september 1990 og ble liggende på Haukeland sykehus frem til han døde den 12. oktober 1990. Han etterlot seg kone og tre døtre.[7]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Statuen av Shetlands-Larsen på Shetlands-Larsens brygge ved Torget i Bergen.

Shetlands-Larsen ble verdens mest dekorerte allierte sjøoffiser og mottok svært høye norske og britiske utmerkelser.[8]

Larsen ble tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1942[9] og mottok medaljen for andre gang (utdeling med stjerne) i 1943.[10] Dette gjør han til én av kun 11 mottakere som har fått Krigskorset mer enn en gang.

Han mottok også de norske medaljene St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen med tre stjerner, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Som første utlending ble han tildelt den britiske Conspicuous Gallantry Medal. Han fikk også de britiske dekorasjonene Distinguished Service Medal and Bar, Distinguished Service Cross og Distinguished Service Order, samt den amerikanske Medal of Freedom og Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940, for sin deltakelse i Vinterkrigen.

Leif Larsens utmerkelser er utstilt ved Nordsjøfartmuseet i Telavåg.

I 1995 ble en statue av ham oppført på Torgutstikkeren i Bergen, nå omdøpt til «Shetlands-Larsens brygge». Statuen ble avduket av HKH Kronprins Haakon Magnus den 8.mai 1995 ved en høytidelig seremoni. I 2000 ble Shetlands-Larsen kåret til «Århundrets vestlending» av Bergens Tidendes lesere.

Leif Larsen – Shetlands-Larsen
Utmerkelser
Krigskorset med 2 sverd.svg
Krigskorset med to sverd
St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg
St. Olavsmedaljen med ekegren
Krigsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg
Krigsmedaljen med tre stjerner
Deltagermedaljen stripe.svg
Deltagermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940 stripe.svg
Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940
DSO stripe.svg
Distinguished Service Order
UK Distinguished Service Cross BAR.svg
Distinguished Service Cross
CGM UK ribbon.png
Conspicuous Gallantry Medal
UK DSM w Bar ribbon.svg
Distinguished Service Medal (med barre)
Medal of Freedom stripe.svg
Frihetsmedaljen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 15. «Medaljer og utmerkelser haglet innover ham, og Sjetlands-Larsen - den norske løytnant - ble verdens mest dekorerte sjøoffiser.»
  2. ^ a b c d Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? , Oslo: Aschehoug, s. 335.
  3. ^ Jørgen Jensen (1953). Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 91. 
  4. ^ Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 25ff.
  5. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837. 
  6. ^ Christensen/Moland: Myter om krigen i Norge (s. 140), forlaget Nova, Oslo 2011, ISBN 978-829-2390-312
  7. ^ «Krigshelten er borte», VG, 14. oktober 1990, s. 10.
  8. ^ Erling Virkesdal: Nordsjøfarten, Bergen: Bergens sjøfartsmuseum, 1995, s. 10.
  9. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 67.
  10. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 96.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]