Filippi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°00′47″N 24°17′11″Ø

Kart over Hellas, med Filippis plassering

Filippi (gresk Φίλιπποι, Filippoi) var en by i det østlige Makedonia, i Nord-Hellas. Ruinene ligger om lag 15 km fra byen Kavala ved kysten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Pangaionfjellet, sørvest for Filippi.

Filippi ligger på en stor slette mellom fjellene Lekanis (Orbelis) og Pangaion. Selve byen ligger strategisk mellom myrene på sletten og Lekanisfjellet, akkurat der Via Egnatia krysser over sletten. I nordvest ligger elven Strymon og innsjøen Kerkinitis. Ruinene av selve byen ligger på sørsiden av en topp, dvs. byens akropolis (311 moh.).

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig tid[rediger | rediger kilde]

Den gamle koloni Krenides (gresk: Κρηνἱδες, «kilden») ble i 361 f.Kr. grunnlagt av thasserne, som ble ledet av Kallistratos, en athensk politiker i eksil.

I 356 f.kr. opprettet Filip II av Makedonia en ny by på samme sted og forsterket den som en del av forsvaret mot trakerne. Byen ble samtidig omdøpt til Filippi, etter kongen selv. Raskt utviklet byen seg til et sentrum for utgravingen av gull i de omliggende fjellene. Den ble enda mer betydningsfull etter at den romerske vegen Via Egnatia ble lagt gjennom byen.

Den greske historikeren Appian forteller, i sin bok Borgerkrigene, at byen var porten mellom Europa og Asia.[1]

Slaget ved Filippi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaget ved Filippi

I oktober 42 f.Kr. ble sletten vest for byen arena for et av borgerkrigens største slag, egentlig var det to slag hvor caesarmorderne Cassius og Brutus tapte for caesarianerne Marcus Antonius og Gaius Octavianus. Slaget satte punktum for den romerske republikk.

Romersk koloni[rediger | rediger kilde]

Umiddelbart etter slaget ved Filippi dimitterte Marcus Antonius mange soldater og lot dem bosette seg som kolonister i Filippi. Byen ble omdøpt til Colonia Victrix Philippensium. Etter at Octavianus var blitt keiser i 30 f.Kr. lot han flere veteraner bosette seg som kolonister i byen, som da ble omdøpt først til Colonia Iulia Philippensis og deretter Colonia Augusta Iulia Philippensis i 27. e.Kr.

Byens sentrum, sett fra Akropolis mot vest: Forum i forgrunnen, markedet og basilikaen (B, Direkler) i bakgrunnen.

I 49 e.Kr. besøkte de kristne misjonærene Paulus fra Tarsus og Silas, som var på sin såkalte andre misjonsreise, byen. De var kommet til Filippi fra provinsen Asia (dagens Vest-Tyrkia) for å evangelisere Makedonia. Det nytestamentlige skriftet Apostlenes gjerninger beretter om hendelsen (Apg. 16, 11-40), og forteller at Paulus og følge ankom Neapolis (dagens Kavala) og dro opp til Filippi. Skriftet omtaler Filippi som en «romersk koloni og en viktig by i provinsen Makedonia», og det er ikke tilfeldig at Paulus valgte stedet som første sted på sin ferd gjennom provinsen. Han ble blant annet fengslet i byen og forlot byen etter fengslingen. Han besøkte byen igjen i 55 e.Kr (Apg. 20,1), og muligens en gang til (Apg. 20,3f). Paulus har også skrevet et eget brev til menigheten, det såkalte brevet til Filipperne, hvor det er tydelig at Paulus har stor omtanke for byen og menigheten.

Etter klassisk tid[rediger | rediger kilde]

I kristen tid blomstret byen. Byen fikk egen erkebiskop i det 3. århundre og i det 5. århundre en egen basilika. Byen ble tidlig presset av barbarer fra nord, og ble okkupert av østgoterne i 473 e.Kr. Byen var helt forlatt før 1387 e.Kr., da ottomanene inntok området. Franske arkeologer utgrov byen i det 20. århundre (1920-24 og etter 1927), sammen med greske arkeologer.

Byen og dens monumenter[rediger | rediger kilde]

Byens plan[rediger | rediger kilde]

Byens opprinnelige plan går tilbake til Filip II av Makedonia. Byen har nesten en rektangulær form og ligger i aksen nord-sør, samtidig som veien (dvs. Via Egnatia) går nesten rett vest-øst gjennom byen. Med andre ord følger byen Hippodemos' system for byplanlegning. I utgravningen av byen er det funnet minst tre porter: Neapolisporten, Krenidesporten og sumpporten. Byen består av to ulike bydeler, på hver sin side av Via Egnatia. Den sørlige delen innehold de viktigste delene av byen i klassisk tid (både det religiøse, det administrativ-politiske og det kommersielle sentrum).

Forumet og markedet[rediger | rediger kilde]

Filippis forum, sett fra dommersetet mot sør-vest.

Filippis forum (gresk: agora), hvis nordlige side ligger inntil Via Egnatia, er et stort rektangulært brosteinslagt område på 100 x 50 meter. Sidene hadde søyler (gresk: stoa) og bygninger slik at strukturen var totalt 148 x 70 meter. Tribunalet (gresk: bema) var plassert midt på den nordlige side, hvor det også var plassert et tempel i hver ende.

Sørøst for forum var det stod forums økonomiske motpart, det romerske marked. Komplekset var anlagt langs en 9 meter bred gate, som var fylt med handelsboder og butikker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Appian: Borgerkrigene, kap. IV, § 106.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Touratsoglou, Ioannis (1998): Macedonia. History, Monuments and Museums. Athen.
  • Schreiner, Johan Henrik (1996). Antikkens historie. Oslo.
  • Henrikson, Alf (1990): Antikkens Historie. København.