Bliaud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulptur fra 1100-tallet på Katedralen i Angers i Frankrike som framstiller en fornem kvinne i bliaud, sid, ettersittende middelalderkjortel, i fint stoff som folder seg og med vide hengeermer. Skikkelsen har også en lang flette.

Bliaud (fransk uttale omtrent bliˈå) eller bliaut er en lang, stramtsittende kjortel eller fotsid tunika[1] som ble brukt som ytterplagg av overklassen i middelalderen, både av menn og kvinner. [2] Plagget har lange, traktformede ermer og ofte belte. Mennenes bliaud rakk til knærne, kvinnenes til gulvet, eventuelt med slep bak.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bliauder er framstilt i franske skulpturer og malerier fra omkring år 1000 til 1200-tallet.[1] Moten skriver seg trolig fra Orienten, eller utviklet fra romernes tunikaer, og var nært beslektet med det norrøne korte, bluse- eller skjortelignende overkledningen blæja,[2] et ytterplagg som ble båret over en lengre serk.[3] Bliaud kan betraktes som opphavet til moderne bluser.[2]

Bliaudene var fornemme plagg for fyrstehus og hoff.[1] Moten var opprinnelig fransk, men spredte seg til blant annet England der den ble del av angelsaksisk klesdrakt.[1] Gamle kalkmalerier i danske kirker i romansk stil skal også vise eksempler på bliaudliknende tunikaer.[1] Ermene var gjerne trange til albuen, så vide seg ut i en lang trakt. De kunne nå til gulvet eller ha knuter bundet i endene.[1] Sømmene kunne også ha border.[3] Materialet var trolig silke eller tynn ull som kunne danne fine folder og plisseringer.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Blæja, nordisk bliaud
  • Kjortel, løstsittende, kjolelignende klesplagg for menn eller kvinner
  • Serk, sid underskjorte eller underkjole (chemise)
  • Surcot (surcotte, syrcot, suckenie, sarcot)., ermeløs overkjortel for kvinner i gotikken på 1300-tallet
  • Helvetesvinduer, vide ermeåpninger på surcot

Referanser[rediger | rediger kilde]