Hakelin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klarisser-nonne med hvitt hakelin og svart hodelin 1325. Freskomaleri av Giotto di Bondone med motiv fra livet til den hellige Klara fra Assisi (1194–1253)
Margarete, erkehertuginne av Østerrike (1480–1530) som ung enke iført deuil blanc, hvitt sørgelin, her som lueformet hakelin med plissert barbett av tynt stoff og stivet, hetteformet hodelin. Maleri av Bernaerd van Orley.
Den polske dronninga Anna Jagiellonka (Anna av Polen) som enke 1595 i hvitt enkeslør med kraftig hakelin eller hakebind og langt, avstivet og flortynt hodelin. Maleri av Martin Kober.

Hakelin er et tøystykke av lin som dekker hals, hake og kinn. Klesplagget festes under haken og enten over ørene eller oppå hodet, før man fester et hodelin (hodetørkle) utenpå hakelinet. Hakelin ble brukt av kvinner i Europa i middelalderen, særlig under gotikken fra sist på 1100- til midt på 1300-talet. Seinere ble hodebekledningen betraktet som mindre moderne, og mest båret av eldre kvinner, i forbindelse med sorg og av enker. Hakelin er beholdt og videreutviklet i mange katolske nonnedrakter.

Også visse varianter av hijab, muslimske kvinners hodetørkler, kan være utstyrt med hakelin.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Rundt år 1250 ble hakebind, pannebind, og andre hodeplagg supplert med hakelin, et linstykke som også dekket bryst, hals og underhaken. Hakelinen var enten sydd i hodeform med ansiktet fritt eller man kunne bruke barbett som er et stykke stoff som danderes i folder under haken og festes på toppen av hodet med en nål, under hodelinet. Barbetten bruktes av kvinner i alle samfunnsklasser, men mens de rike gjerne brukte tynne og lette stoffer, til og med silke, brukte andre kvinner linstoffer av forskjellig kvalitet etter sin stand.[1] Hakelin kunne også bestå av et stykke som dekket hake og kinn og et annet som dekket pannen. Hakelinet kunne falle som et draperi over halsen eller sitte stramt og glatt. Den nedre delen ble stukket ned i halslinningen på kjolen eller ble liggende ovenpå.

I middelalderen dekkert gifte kvinner håret. Hodekledningen for fornemme kvinner var først pannebind, hakelin og hodelin, så store v-formede arrangementer, og endelig, særlig nord for Alpene, hennin, en høy, spiss, kjegleformet hatt med slør.

Betegnelser[rediger | rediger kilde]

Hakelin kalles vanligvis hagelin på dansk, men varianter av hodebekledningen kan også betegnes som hagebind, barbette, guimpe og rise. På engelsk brukes betegnelsene wimple, guimple og gwimple, mens draperte hodelin kan kalles couvrechef (fransk for «hodedekke»), coverchief, headrail, kerchief og annet. En variant av hakelin som dekker halsen, kalles på engelsk gorget, «ringkrage».

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Hodelin, middelaldersk hodetørkle
  • Gebende, ung-gotisk hodelin for kvinner omkring pannen og under haken ca.1250
  • Nonnedrakt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lise Lorentzen: Sagakvinner : fra vikingtid og middelalder : en bok om kvinneroller, kvinnekår, kvinnesyn, tekstiler og kvinneklær

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]