Justaucorps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luis Francisco de la Cerda (senere hertug av Medinacelli) 1684 iført en rød justaucorps med vannrette lommer og overdådig dekor. Han bærer også moteriktig allongeparykk og har sko med høye, røde hæler.
Klassiske «piratfrakker» er justaucorpser. Maleri av den amerikanske illustratøren og barnebokforfatteren Howard Pyles Book of Pirates fra 1903.

Justaucorps (uttales omtrent djyst'o'kor), skrives også just-au-corps, justeaucorps og justacorps (fransk for «tett inntil kroppen»), er en type knelang, ettersittende frakk eller livkjole med oppslag på ermene, en rekke knapper og vide skjøter. Slike frakker ble båret som del av den europeiske herremoten mot slutten av 1600-tallet og gjennom store deler av 1700-tallet og ble typisk for mannsdrakten i barokken og rokokkoen. Smalere justaucorpser kom på 1700-tallet og ble på fransk kalt frac. Betegnelsen kjole, og tidligere også kjol, er gamle danske og norske navn på tilsvarende mannsplagg. En uniformsfrakk, gjerne av fargerikt stoff og med lange skjøter bak, kunne derfor bli kalt våpenkjole. Justaucorpsene endret seg på 1800-tallet og utviklet seg til blant annet svarte livkjoler (i gallaantrekket «kjole og hvitt»), diplomatfrakker og side kofter i skandinaviske og andre bondedrakter.

Betegnelsen justaucorps, gjerne i sammensetningen justaucorps de gymnastique, brukes i moderne fransk også om tettsittende turndrakter og trikoter.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Justaucorpser ble først og fremst båret av herrer i aristokratiet, men plagget var også typisk for de fargerike uniformene på 1600- og 1700-tallet, en tid da militær og sivil herremote påvirket hverandre gjensidig.

Justaucorpsene var frakker eller lange jakker som satt stramt ned til livet og var utstyrt med vide frakkeskjøter. De manglet krage, men hadde ofte lommer med store slag, ermer med enorme mansjetter eller ermelinninger, også kalt oppslag, og dekorbånd langs kanter og rundt knappehull. De tidlige justaucorpsene var gjerne lukket foran med en én, tett knapperad, men frakkene ble siden ofte båret åpne med knappene som pynt på brede rabatter (frontstykker). Rabattene og oppslagene på uniformsfrakker var oftest i en annen farge enn hovedfargen ellers; det samme gjaldt oppbrettene, det vil si den nedre delen av jakkeslagene som var brettet opp i trekanter, slik at fôret syntes. Fargene markerte regimenttilhørighet og liknende. Mot slutten av 1700-tallet endret justaucorpsene seg til smalere, ensfargede plagg som på fransk ble kalt frac. Fornemme damer kunne ha «feminiserte» justaucorpser og andre mannsplagg som del av sin ridedrakt.

Fransk herredrakt med justaucorps fra omkring 1760. Silke (faille) med moarémønster, paljetter og broderi av metalltråd
Eksempler på mannsfrakker i europeisk overklassemote (fra venstre): tysk 1720-1730, engelsk 1750-1760, engelsk eller fransk ca. 1790-1800, fransk 1805-1810


Arvtakere[rediger | rediger kilde]

Justacorpser ble båret sammen med lange, ofte rikt dekorerte vester og culottes, trange knebukser. Disse klesplaggene endret gradvis snitt, og etter at knebuksene ble erstattet av langbukser omkring 1800, utviklet antrekket seg til tidlige varianter av dagens herredresser med jakke, vest og bukser i samme stoff.

Snippkjoler og bunadsfrakker[rediger | rediger kilde]

Europeisk 1700-tallsmote lever videre i flere tradisjonelle bondedrakter og bunader. Fra venstre drakter fra Gudbrandsdalen og Surnadal, dernest to svenske folkedrakter fra Dalarna (med nisselue) og Småland, dernest bunader . Side kofter og knebukser slekter på franske frakker (justaucorps eller frac) og culotter.

De fargerike justaucorpsene er også opphavet til de svarte snippkjolene som i dag brukes som formelt gallaantrekk i vestlig herremote. Ytterligere en variant er de side, ofte lyse koftene som ble båret som stasplagg (helgekofter) av bønder i Skandinavia og andre steder. Denne bondedrakten bestod av frakk, vest, knebukser og tjukke strømper, og hadde klare forbilder i fransk herremote på 1700-tallet. Side kofter inngår fortsatt som tradisjonelt mannsplagg i folkedraktene i flere land. Slike side bunadsfrakker kan kalles «gråvest» på norsk.[1]

Tjenerfrakker[rediger | rediger kilde]

Justaucorpsene er beholdt urørt i den historiske rokokkodrakten som en kan se i bruk blant uniformert tjenerskap ved adelige herskapshus, ærverdige hoteller og andre steder. Blå og røde justaucorpser var for eksempel lenge gallaantrekk for lakeiene ved det norske slottet. I dag bærer de norske lakeiene kjole og hvitt ved festlige anledninger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]