Toga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (umbo) som trekkes fram over den store hovedfolden foran (sinus), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer.
Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia.

Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma. Plagget bestod av et stort stykke vevd ulltøy, opptil 5-6 meter langt og 2-3 meter bredt, som ble drapert rundt kroppen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Romerske mannsdrakter, deriblant togaer drapert over tunikaer: figur 8 og 9 til høyre i øverste rekke er prester, figur 10, 11 og 12 i nedreste er henholdsvis offentlig orator, senator og borger fra sist i Romerriket. Illustrasjon fra Costumes of All Nations (1882).

En toga liknet på grekernes himation, men var mye større. Romerne fikk plagget fra etruskerne. Det ble opprinnelig brukt av av begge kjønn. Fra 200-tallet f. Kr. ble det forbeholdt menn og var vanlig drakt under keisertida. Etter hvert ble togaen avløst av pallium, et firkantet ytterplagg. Da ble togaer, som var både kostbare og tildels upraktiske, bare båret av regjeringsmedlemmer.

Fargen på togaene, og hvordan de ble drapert, markerte sosiale forskjeller etter strenge regler. Gutter før puberteten bar togaer med purpurrød kant. Folk fra lavere samfunnsklasser og i sorg bar mørke togaer, ellers var de hvite for voksne. Hvite togaer med brede purpurkanter var forbeholdt senatorer, skarlagenrøde togaer var forbeholdt en imperator, en general som hadde utvidet rikets grenser og vunnet minst en stor kamp som ledd i utvidelsen. Foruten seierherrer hadde bare eiendomseiere lov å bære fargede togaer.[1] Togadraperer var et eget yrke.[2]

Togaene ble båret over en tunika av lin, et plagg som tilsvarte grekernes kiton. Frie romere kunne bare bruke tunika uten toga hjemme.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Himation, drapert kappe av et firkantet tøystykke, båret av kvinner og menn i det gamle Hellas
  • Togaparty, kostymefest der gjestene er kledt i toga, amerikansk tradisjon fra 1900-tallet, særlig blant studenter

Referanser[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til