Sendelbinde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mann med blå sendelbinde av den flamske maleren Jan van Eyck (1385–1441). Kantene på de draperte stoffstykkene er dekorert med tunger eller fliker i tråd med formidealene i flammegotikken (flamboyant).
Miniatyrmaleri fra 1460 som viser fransk kvinne med åpen struthette, internasjonalt også kalt gugel og chaperon. Selve «halen» kan på tysk omtales som sendelbinde og på engelsk liripipe.

Sendelbinde er den tyske betegnelsen på et historisk hodeplagg med lange, ofte nedhengde tøystykker. Hodeplagget var i bruk blant menn i den europeiske overklassen fra ca. 1350 til 1470. Ordet sendelbinde blir også brukt om det draperte tøystykket på slike hodeplagg og om hettespissen på struthetter.


Historikk og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sendelbinde som hodeplagg bestod av en stor flat hatt, en polstret hodekrans eller liknende som var utstyrt med lange stoffstykker som hang ned på skulderen eller ble slynget omkring hodet eller halsen som en turban eller et sjal. Slike dekorative tøybind var ofte i kraftige farger og utsmykket med slisser eller tunger i kantene, Sendelbinde-hodeplagg var særlig karakteristisk for den seingotiske klesstilen i det fransk-burgundiske kulturområdet, spesielt den overdrevent utsmykkede flammegotikken (flamboyant) som varte til 1500-tallet. Moten oppstod blant annet som en videreutvikling av den svært lange «halen» på middelalderens struthetter.

Betegnerlser og ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen sendelbinde brukes også utelukkende om tøystykket, enten det er et smalt draperi eller en lang hettespiss. Da omtales gjerne hele hodeplagget med draperiene som chausse eller chaperon, et fransk ord som også betegner ulike hetteplagg, blant annet åpen struthette, internasjonalt også kalt gugel.

engelsk blir hattetypen oftest omtalt som chaperon. Den blir også spøkefullt kalt dead chicken hat («død høne-hatt»).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet sendelbinde, også skrevet sendelbind og kalt Zindelbindetysk, blir dels brukt om hele hodeplagget, dels om bare stoffstrimlene, det vil si selve pyntebåndet eller bindet. Sendelbinde kan også betegne tøyhalen eller hettespissen på eldre struthetter og andre typer hettekapper. På engelsk brukes den latinske betegnelsen liripipe om det samme. Liripipe kan i tillegg brukes om den lange tåspissen på snabelsko og i moderne engelsk også om dusken på ulike typer akademiske hodeplagg. Ordet sendelbinde kommer fra det middelhøytyske ordet zendal som ble brukt om et slags silkestoff. Sendelbinde betyr da «silkebind».

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Struthette, kappehette med lang spiss
  • Chaperon, hetteaktig hodeplagg, seinere sendelbinde-hatt
  • Barett, flat, rund hatt som ble særlig populær på 1500-tallet
  • Turban