Houppelande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jomfru Maria framstilt av nederlandsk kunstner 1415. Maria er iført moteriktig houppelande med langt slep og ermer med uttungede kanter 1415.
Mannen til høyre har houppelande med belte og en chaperon på hodet omkring 1412.

Houppelande (uttales omtrent ouppla:d) var en lang, vid kjortel eller kåpe som ble brukt som ytterdrakt av begge kjønn i den fransk-burgundiske overklassemoten i seinmiddelalderen fra omkring 1370 til omkring 1450. Houppelandene var omfangsrike og hadde mange folder. De kunne også ha oppstående krage, høyt belte, slep og pelsverk. Ermene var vide, ofte slepende «engleermer», og ikke sjelden dekorert med karakteristiske fliker eller tunger langs kantene.

Historikk og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Houppelandene var typiske for den den overdrevne gotiske klesmoten ved det burgundiske hoffet som preget store deler av Mellom-Europa. Mens renessansemoten var under utvikling i Italia, fikk gotikken en siste oppblomstring rundt handelsknutepunktene Brugge og Gent i Flandern på midten av 1400-tallet. Denne moten omfattet blant annet snabelsko og spesielle hodeplagg som chaperon, sendelbinde og hennin. Stoffene var gjerne fargerike og overdådige. Flere plagg ble dessuten dekorert med bjeller eller kanter av flagrende tunger eller fliker i den såkalte flammegotikken.

Varianter av kjortelen overlevde gjennom århundrene i form av side embetskapper for dommere og akademikere.

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til