Barett

Kong Henrik VIII av England, her malt av Hans Holbein den yngre ca. 1537, bar tidsriktig flate lue, barett, prydet med fjær og edelsteiner. Den brede formen går igjen i samtidens herremote, som ellers ofte bestod av vams, shaube (kort, kappeliknende jakke) med skulderputer, skamkapsel, pludderbukser (her skjult under skjøtene fra vamsen), strømper og oksemulesko.

Baretter i form av myke alpe- og baskerluer var en del av den tradisjonelle bonde- og gjeterdrakten blant annet i Spania og Frankrike Slike luer på slutten av 1800-tallet også populære blant kunstnere og akademikere, og seinere et vanlig fritidsplagg for alle. Henri de Toulouse-Lautrecs teaterplakat fra 1892 viser den franske kabaretartisten Aristide Bruant med skjerf og barett.

Medlemmer av den britiske Hosebåndsordenen iført ordensdrakter under den årlige ordensseremonien ved Windsor Castle i 2006. Ridderne bærer blant annet svart barett med hvit fjærbusk.

Barett er en rund eller mangekantet, myk lue eller hatt med flat pull. Baretter i forskjellige varianter var vanlige i Europa på 1500-tallet, men er fortsatt i bruk i form av alpeluer og militære bereter.

Innhold

1 Historie
- 1.1 Baretter i dag
- 1.2 Etymologi
2 Se også
3 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Landsknekter fra 1530-tallet med brede, fjærpyntede baretter og oppslissede klær i fargerike stoffer. Slike tyske leiesoldater ble kjent både for sin kampdyktighet og sin overdrevne, jålete klesstil.

Baretten var i bruk som hodeplagg i Europa allerede på 1000-tallet, men ble stadig mer populær og var fra 1500 til 1530 det dominerende hodeplagget for såvel menn som kvinner. Mot slutten av århundret ble bruken mer begrenset til prester, dommere, advokater og andre lærde.

Barettene kunne ha ulike fasonger og størrelser og være utstyrt med større eller mindre bretter, fjær, edelsteiner og annen pynt. De tidlige variantene var flate hatter, ofte i sterkere farger og med bretter, mens de seinere først ble breiere, siden høyere, men vanligvis i mørke stoffer. Baretter kunne også bæres over hetteformede småluer, men fikk etterhvert egne nedbretter eller øreklaffer. De kunne være strikket eller sydd av både grove og fine tekstiler, for eksempel silke og fløyel. De fargerikt kledte, tyske landsknektene og moteløvene på 1500-tallet bar ofte svært breie baretter med overdådig fjærpynt.

[rediger] Baretter i dag

Baretter er fortsatt i bruk i nyere varianter og sammen med tradisjonelle embetsdrakter. Flate luer bæres for eksempel av dommerere og nye doktorer i enkelte land, i England blant annet i form av studenterlua tudor bonnet. Det samme gjelder den firkantede, angloamerikanske doktorhatten eller studentlua mortarboard eller Oxford cap som er en videreutvikling av akademikeres bruk av barett, ofte båret over en kveif eller hylk, en hetteformet lue som var vanlig i middelalderen. Også medlemmer av den eksklusive britiske Hosebåndordenen har barett med fjærbusk som en del av sin ordensdrakt.

Baretter i form av myke, strikkede alpe- og baskerluer var dessuten en del av den tradisjonelle arbeidsantrekket for bønder og gjetere i blant annet Baskerland i Nord-Spania og Sør-Frankrike. Alpeluer i filt ble på slutten av 1800-tallet også populære blant kunstnere og akademikere, og fra 1920-tallet et vanlig fritidsplagg for både kvinner og menn. Dagens militære bereter stammer også fra baretten.

Også til den skotske høylander-drakten har det vært vanlig å bruke myke, brede baretter. Disse har siden utviklet seg til Tam o'shanter eller balmoral bonnet, en slags alpelue med rutebånd, skygge og dusk. Også sikspensluer kan føres tilbake til baretter og engelske bonneter for menn på 1500-tallet.

[rediger] Etymologi

Ordet barett er lånt via tysk barett (også i formen birret) fra det franske barette eller béret og italienske baretta og berretto, et ord som er avledet av det latinske birrus', «en type kappe med hette». I Danmark bruker en betegnelsen baret, i Finland barett og i Sverige baskermössa for den militærlua en i Norge og på engelsk kaller beret.

Barett har på engelsk og norsk også blitt kalt bonnet.

Piero della Francescas portrett av den italienske hertugen Federigo da Montefeltro av Urbino fra 1510-1520 viser en stiv toque uten brem som var en forløper for og variant av den breie, myke baretten
Arthur, prins av Wales ca. 1500 med fargesterk barett med oppbretter.
Anna Jagiello, dronning av Ungarn og Böhmen, tilhørte Det Jagellonske dynasti. Her er hun malt i 1520 med moteriktig bred barett over en hårnettliknende lue
Den tyske geografen Sebastian Münster portrettert av Christoph Amberger ca. 1550. Baretter med egne nedbretter over ørene utviklet seg til dommer- og advokatluer og seinere den firkantede studenterlua Oxford cap.
Den pavelige sveitsergardens fargerike uniform har beholdt mange trekk fra 1400-tallsmoten, blant annet myk barett