Helgoland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helgoland
Lun
Helgoland sett fra luften
Helgoland sett fra luften
Geografi
Plassering Tyskebukta
Antall øyer 2
Areal 1,7 km² km²
Høyeste punkt 61 moh.
Administrasjon
Tyskland
Tyskland
Delstat Schleswig-Holstein
Demografi
Befolkning 1299 (per 2007)
Befolkningstetthet 764 innbyggere/km²
Plassering
Parade i anledning den britiske avståelsen av Helgoland til Tyskland (1890)
Alte Anna-klippen
Fergen fra Hamburg

Helgoland (nordfrisisk: Lun, engelsk: Heligoland) er to øyer i Nordsjøen, cirka 70 kilometer utenfor vestkysten av Schleswig-Holstein. Øyene har en befolkning på omkring 1 650 personer, hovedsakelig frisere.

Hovedøya, Hauptinsel, er på 1,0 kvadratkilometer, og øst for denne ligger Düne (dansk Dynen, frisisk De halem), som er på 0,7 kvadratkilometer. Frem til 1720 var Helgoland éi øy, men en storm ødela den naturlige forbindelsen og delte den i to. Helgolands høyeste punkt ligger på hovedøya og er 61 meter over havet. Navnet Helgoland er nedertysk og betyr «hellig land».

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosetning er kjent fra førhistorisk tid. I år 697 trakk den frisiske kongen Radbod seg tilbake til Helgoland etter å ha blitt slått av frankerne. I 1231 var Helgoland blitt en besittelse under den danske kong Valdemar II, og fra da av frem til 1714 skiftet den hender en rekke ganger mellom Danmark og hertugdømmet Schleswig. En kort periode var den også underlagt den hanseatiske bystaten Hamburg.

I august 1714 ble den erobret av Danmark, og under Napoleonskrigene ble den i 1807 erobret av Storbritannia. Den tyske nasjonalsangen ble skrevet på den dengang britiske øya i 1841 av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben.

Britene avstod Helgoland til Tyskland i 1890 i bytte mot at tyskerne gav opp krav på Zanzibar i Afrika. I årene som fulgte ble øya utbygget til en viktig marinebase. Under første verdenskrig ble befolkningen evakuert til fastlandet. Det første sjøslaget under første verdenskrig ble utkjempet ved Helgoland-bukten i krigens første måned. Øyboerne vendte tilbake i 1918, men i 1930-årene ble marinebasen reaktivert. Under andre verdenskrig forble øyboerne på Helgoland, men 18. april 1945 angrep britiske bombefly øya og la husene i grus. Sivilbefolkningen søkte vern i naturlige bergformasjoner, og de fleste av de 128 menneskene som ble drept var antiluftskytspersonell. Øyene ble evakuert den følgende natten.

I etterkrigstiden ble øya, frem til 1952, brukt som skytefelt for krigsskip. 18. april 1947 detonerte Royal Navy 6800 tonn sprengstoff i forsøk på å rive hele hovedøya. De militære installasjonene der ble ødelagt, men øya besto. I 1952 ble øya tilbakeført til tyske myndigheter, som satte igang en større opprydning. Blant annet måtte store mengder blindgjengere fjernes.

Øya er nå et feriested og nyter godt av skattefritak. Store deler av økonomien er tuftet på taxfree-salg av tobakk, alkohol og parfyme til turistene. Helgoland er bilfri, og det går ferge til Hamburg. Hver sommer arrangeres det seilregattaer ved Helgoland.

Offisielle språk er frisisk og høytysk. Mange av borgerne på øya snakker helgolandsk (Halunder), som er en egen dialekt av frisisk, og det er også mange som behersker nedersaksisk.

Filateli[rediger | rediger kilde]

Mens Helgoland var under britisk herredømme ble det utgitt 20 frimerker på øya. Disse var de første flerfarvede frimerkene og er fremdeles etterspurt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Panten, Albert: Helgoland im Mittelalter. Helgoland 2002
  • Lüth, Erich: Helgoland, die unzerstörbare Insel. Ullstein TB-Vlg., B. 1984, ISBN 3-548-20424-4
  • Berndt, Thorsten: Helgoland – Ansichten einer Hochseeinsel. S/W Bildband ISBN 3-529-02777-4