Kanonbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk kanonbåt av 1. klasse, Sleipner, i Kiel i 1895.

Kanonbåt betegner et mindre marinefartøy eller krigsskip med kanoner som hovedbestykning. Kanonbåtene har relativt kraftig skyts, kaliber større enn 20 mm. Definisjonen av en kanonbåt er meget vid – mange steder blir en kanonbåt kun betegnet som en «båt med en eller flere kanoner». I så fall blir de fleste marinefartøyer verden over kanonbåter. Tradisjonelt har derimot kanonbåter ofte vært mindre fartøyer, med et skyts kraftigere enn det størrelsen skulle tilsi. De har ofte belaget seg på hurtighet og manøvreringsevne – i motsetning til langt større krigsfartøyer (om enn bestykket med kanoner) som har ofret hastighet og manøvreringsevne til fordel for tykke panserbelter som egenbeskyttelse.

De første kanonbåtene etter denne beskrivelsen så dagens lys mot slutten av 1800-tallet, og har utviklet seg helt fram til i dag. Under den 2. verdenskrig bygget man for eksempel motorkanonbåter på samme skrog som motortorpedobåter, kalt «Motor Gun Boat».

Kanonbåter i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge hadde egen marine fra 1814 og flertallet av båtene var kanonbåter av forskjellig størrelse: 8 kanonskonnerter, 46 kanonsjalupper, 2 kanonkuttere og 51 kanonjoller.

Mot slutten av 1800-tallet bygget man kanonbåter i tre klasser, enkelt kalt 1. klasse kanonbåt, 2. klasse kanonbåt og 3. klasse kanonbåt.

Frem til 1970 hadde sjøforsvaret hurtiggående kanonbåter (MKB = MotorKanonBåt) av Storm-klassen. Disse ble utstyrt med seks Penguinmissiler omkring 1975 og betegnelsen ble endret til missiltorpedobåt (MTB). For øvrig var båtene fortsatt bestykket med en 76 mm og en 40 mm Boforskanon.