Kabylsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kabylsk» kan også referere til Kabylia og kabyler.
Kabylsk
Taqbaylit
Brukt i Algerie Algerie
Region Kabylia
Antall brukere minst 8 000 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Afroasiatisk
Berbisk
Nordlig
Kabylsk
Skriftsystem Det berbirske latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2 kab
ISO 639-3 kab

Wikipedia på kabylsk
Portal: Språk

Kabylsk (kabylsk Taqbaylit, IPA /ˌθaq.βajˈliθ/) er et berbisk språk som snakkes av kabyler hovedsakelig i Kabylia, men også i de største byene i Algerie, i Frankrike, Tyskland, Canada, Belgia, Spania. Ifølge Inalco er det mer enn 8 000 000 brukere av språket på verdensbasis, hvorav minst 4 000 000 i Kabylia og 3 000 000 i resten av Algerie.

Kabylsk ble (med noen unntak) sjelden skrevet før det tjuende århundre, men spesielt i de siste årene har det kommet en liten, men stadig økende mengde av litteratur på kabylsk.

Geografisk utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kabylia ble administrativt delt av det uavhengige Algerie, derfor befinner det kabylske språket seg i 7 fylker.

Folket fra fylkene Tizi Ouzou (Tizi Wezzu), Béjaïa (Bgayet) og Bouira (Tubiret) er helt kabylsktalende. Det kabylske språket finnes også i en stor del av Bordj Bou Arréridj fylke, Sétif fylke og i områder av Boumerdès og Jijel.

I fylkene Boumerdes, Jijel, Sétif, Bordj Bou Arreridj og Bouira, lever det kabylske språket ved siden av dialekt-arabisk. Det finnes også i den store kabylske diaspora som bor i fylkene med arabisk talende majoritet, og i utlandet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det kabylsk språket er et av de mest kjente og studerte blant berberspråkene, særlig siden 1844. Kabylias nærhet med Algier var en fordel for linguistene og franske forskere fra det 19. århundre. De fleste av ordbøkene ble skrevet i de første årene av den franske kolonitiden.

Franske coloni hæren
  • 1844 : første kabylske ordbok.
  • 18461877 : Stiftelse av Fichier de documentation berbère.
  • 1858 : Adolphe Hanoteau publiserer den første Kabylske gramatik.
  • 1867 : Samling Poésies populaires du Jurjura par Adolphe Hanoteau.
  • 1873 : La Kabylie et les coutumes kabyles av Adolphe Hanoteau og Aristide Letourneux, er et slag encyclopedi, digger kjenskap base on Kabylia, fortsatt en referanse til i dag.
Fransk unniversitetet of innfødte unniversitetet
  • 1880 : Stiftelse av den berberskråd i den nye École supérieure de lettre d'Alger. Den første professor (foredragsholder) er Si El Hachemi ben Si Lounis.
  • Fra 1900, majoriteten av berber forskerne kommer fra Kabylia (Saïd Cid Kaoui, Belkassem Bensedira, Amar Saïd Boulifa, etc…).
  • 19461977 : Stiftelse av den Fichier de documentation berbère innviet av de Hvite Fedre. I tillegg til å samle en store mengde lingvistik materiale, dokumentene skal bidra til en standardisering av språket og skapelse av en tilpasset latinske transkripsjon.
  • 1962 : Uavhengig Algerie, som erklarer seg « arabisk », stenger den berberskråd i landets universiteter.
Mouloud Mammeris bidrag
Den Berbersk våren
  • 1980 : Mouloud Mammeri utgir Poèmes kabyles anciens. En av sine foredrag om gammel kabylske dikter ble forbudt i Tizi Ouzou og det blir årsaken til den svarte våren, voldelig undertrykkelse av den berberske lingvistik bevegelsen i Kabylia og i Algier.
  • 1982 : Fransk-Kabylsk ordbok av Jean-Marie Dallet.
  • 1990 : Åpening av den berbersk språk og kultur departementet i Tizi Ouzou og senere i Bejaia i 1991.
  • 19941995 : « Skoleveskens streike » i Kabylia for å kreve offisielisering av berbersk språket ved siden av arabisk. Berbersk er ikke offisielt med fra 1995 kommer kabylsk språket i skolen, men allikevel uten middel og struktur for en reel integrering i utdanningsystemet. Og Haut Commissariat à l'Amazighité er stiftet.
Den svarte våren
  • 2001 : Etter drapet av en ung kabylsk student i en gendarm-kaserne, sprenger de svarte vårens opprørene som skal koste livet til mer enn 120 unge kabyler og tusenvis blir alvorlig skadet. De demokratiske revendikasjonene ble ikke tatt i betraktning av det algirske regimet, men noen få av den (El-Kseur grunnlag) ble akseptert.
  • 2002 (10 avril) : Det berbersk språket er nevnt i konstitusjonen og ble nasjonal språk, uten praktisk tiltak eller og uten offisielisering.

Lydverk[rediger | rediger kilde]

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Kabylsk språket har 4 vokaler (bokstaven "e" er ikke betraktet som en ekte vokal, den er der kun for å gjøre det enklere for en som leser).

  • /a/ (som i "mann") [æ]
  • /e/ (som i "hvilken") [ə]
  • /i/ (som i "ski") [ɪ]
  • /u/ (som i "mor") [ʊ]

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Kabylsk konsonant fonemer
  Bilabial Labio
dental
Inter
dental
Dental Alveolar Postal
veolar
Palatal Velar Uvular Pharyngal Glottal
 Plain  Lab.  Plain  Emph.  Plain  Emph.  Plain  Emph.  Plain  Emph.  Plain  Lab.  Plain  Lab.  Plain  Lab.
Stop ustemt           t [t] []             k [k] k [] q [q] q []    
ustemt b [b] b []       d [d]             g [g] g []        
Affrikat ustemt               tt [ts]   č []                  
stemt               zz [dz]   ǧ []                
Frikativ ustemt b [β]   f [f] t [θ]       s [s] [] c [ʃ] c [ʃˁ] k [ç] k [çʷ]     x [χ] x [χʷ] [ħ] h [h]
stemt       d [ð] [ðˁ]     z [z] [] j [ʒ] j [ʒˁ] g [ʝ] g [ʝʷ]     ɣ [ʁ] ɣ [ʁʷ] ɛ [ʕ]  
Nasal m [m]         n [n]                          
Lateral           l [l] l []                        
Trill           r [r] r []                        
Approksimant w [w]                     y [j]            

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Ord Oversetelse Uttale IPA
jord (element) akal [æçæl]
himmel igenni [iʝənni]
vann aman [æmæn]
ild times [θiməs]
menneske amdan [æmðæn]
man argaz [ærgæz]
kvinne tameṭṭut [θæmətˤ:uθ]
å spise ečč [əʧ:]
å drike sew [səw]
stor ameqqran [æməq:rån]
liten amecṭuh [æməʃtˤɔħ]
natt id [ɛðˤ]
da ass [æs:]
hei azul [æzul]

Skriftsystem[rediger | rediger kilde]

Den eldste berberskrift ble skrevet i den lybico-berberske skrift (Tifinagh). Det samme skrift ble funnet i Kabylia og er fortsatt oppdaet av arkeologer.

I middelalderen, religiøs litteratur i Kabylia ble skrevet på arabisk, som notater. Fullstendig tekster ble ikke skrevet på den tida.

Under det osmanske riket, den første franske-kabylske ordboka ble skrevet av en franskmmann etnolog i det 18. århundre. Den var skrevet med det latinske alfabetet. Fra året 1900 ble kabylsk skrevet med latinsk skrift og "tamacahutt n wuccen" av Brahim Zellal var et eksempel for den trenden.

Mouloud Mammeri kodifierte en ny ortografi for å slippe å bruke de franske aksentene. Den nye skriften ble godkjent av alle berberske lingvister, INALCO(Marokko) og HCA(Algerie).

Diakritiske tegn[rediger | rediger kilde]

ɹ̩ n̩ Syllabisk e̯ ʊ̯ Ikke-syllabisk
tʰ dʰ Aspirert
n̥ d̥ Ustemt s̬ t̬ Stemt
b̤ a̤ Luftfylt stemme b̰ a̰ Knirkestemme
t̪ d̪ Dental t̼ d̼ Lingval-labial
t̺ d̺ Apikal t̻ d̻ Laminal
u̟ t̟ Mer fremre i̠ t̠ Mer bakre
ɔ̹ x̹ Mer rundet ɔ̜ x̜ʷ Mindre rundet
tʷ dʷ Labialisert tʲ dʲ Palatalisert
tˠ dˠ Velarisert tˁ dˁ Faryngalisert
ɫ Velarisert eller faryngalisert

Berbersk latinsk alfabet[rediger | rediger kilde]

NB: Før brukte man "ṛ", "ț", "ʐ", men ikke nå lenger (Kamal naït zerrad, tajerrumt tatrart n teqbaylit).

A Ɛ B C Č D E F G Ǧ H
I J K L M N O P Q Ɣ R S
T U V W X Y Z


a ɛ b c č d e f g ǧ h
i j k l m n o p q ɣ r s
t u v w x y z

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Senter for berbiske forskning

Berberspråkets stilling av Karin Holter, Språkrådet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]